Forskere ved Universitetet i Bergen mener de fant villedende designteknikker hos norske nettaviser. Mediehusene mener de er vurdert på feil grunnlag.
– Det er en ukultur at de store norske nettavisene designer samtykkebokser på en slik måte at brukerne ikke blir presentert et reelt valg, sier stipendiat Oda Elise Nordberg ved Universitetet i Bergen (UiB).
Hun er en av fire forskere fra UiB som analyserte sprettoppvindu på 300 skandinaviske og engelskspråklige nettsider. Studien konkluderte med at 297 nettaviser brukte villedende designteknikker i sine sprettoppvindu, som ofte kalles samtykkebokser.
To store norske mediekonsern, Schibsted og Amedia, har slike sprettoppvinduer, men de oppgir selv at de ikke brukes til å innhente noe samtykke. Det er mer å regne som informasjonsplakater.
Typisk informerer disse sprettoppvinduene om hvilke typer informasjon som samles inn, hva de kan brukes til, og hvordan brukerne kan begrense innsamling av personopplysninger.
Mange irriterer seg grenseløst over disse boksene, også i NRKbetas spalter. I en kommentar beskrev Christine Jensen at disse boksene har gjort det tungvint å bevege seg rundt på internett.
Forskerne ved UiB kom frem til at de mest brukte designteknikkene var å fremheve et valgalternativ over et annet og å skjule informasjon om å slå av nettsporing.
En av sprettoppvinduene Nordberg reagerer på tilhører Nettavisen som er en del av Amedia-konsernet.
– Om du fremhever et valg som «OK – jeg forstår» veileder du brukeren til å trykke på den ene knappen. De andre alternativene «Les mer» eller «Logg inn med aID» er presentert som lenker, sier Nordberg.
En bruker må så trykke på to lenker for å komme til informasjon om hvordan man slår av nettsporing. Først «les mer» så «personvernerklæring» for å finne ut at:
«Du kan hindre at informasjonskapsler lagres på datamaskinen ved å endre innstillingene i nettleseren. Dette vil imidlertid påvirke funksjonaliteten og kvaliteten på tjenestene, og innlogging vil ikke fungere.»
Nordberg mener det også er problematisk at brukeren blir forelagt et skjevt valg mellom «OK – jeg forstår» og «les mer».
– Alltid når du samtykker er det tydelig at det er det du gjør. Det er «OK, jeg forstår», «jeg samtykker», «enig», eller tilsvarende. Men det motsatte er ikke «nei», «jeg skjønner ikke», «jeg ønsker ikke å samtykke». Det er ofte «les mer» eller den typen tekst. Det blir ikke presentert som et valg for brukeren at jeg kan velge å godta eller avslå, sier Nordberg.
Hos Schibsted-eide Aftenposten står det ikke mye bedre til, mener Nordberg. Hos Aftenposten blir brukeren presentert med en boks som lenker til Schibsteds personvern- og cookie-erklæring.
– Brukeren får ingen informasjon om cookies eller er presentert noe valg, sier Nordberg.
Cookies, også kalt informasjonskapsler, er små tekstfiler nettsider legger igjen i din nettleser. De kan brukes til flere formål, men kan være problematiske fordi de legger til rette for at nettbrukere kan spores på tvers av nettsider for analyse og markedsføring.
En bruker må trykke på «les mer her» i sprettoppvinduet til Aftenposten og bla til bunnen av personvernerklæringen for å finne en lenke som forteller hvordan man som ikke-innlogget bruker kan begrense sporing.
På hjelpesiden «Hvordan Schibsted bruker informasjonskapsler (cookies)» står det:
– Du kan administrere informasjonskapsler direkte i nettleseren, enten gjennom å slette de eksisterende eller hindre nye i å bli lagret. De fleste nettlesere tilbyr også «inkognito-modus», som forhindrer at kapslene lagres i en enkelt sesjon. Du finner mer informasjon på nettleserens hjelpesider.
Vurdert på feil grunnlag
Studien tar utgangspunkt i intensjonene til personvernforordningen (GDPR) som trådte i kraft i 2018 og har kun sett på de etiske aspektene ved sprettoppvinduene. Personvernforordningen ga europeere sterkere personvernbeskyttelser og innførte høye bøter for overtredelser.
Direktør for personvern i Schibsted, Ingvild Næss, mener forskerne har vurdert dem på feil grunnlag.
– Det sier seg selv at norske publisister kommer uheldig ut om standarden de blir vurdert ut fra er noe annet enn det de forsøker å legge seg på, skriver Næss.
Schibsted ber nemlig ikke om samtykke til å behandle personopplysninger, men gjør selv en vurdering om behandlingen er forholdsmessig. De mener det er en bedre løsning enn at brukere skal ta et aktivt valg på hver nettside de besøker.
– Vi får ikke noe større rett til å bruke data ved at brukerne klikker på disse boksene. De er kun ment å tydeliggjøre sentral informasjon til brukerne våre, skriver Næss.
Sprettoppvinduene må derfor forstås som informasjonsplakater, ikke samtykkebokser. Det samme mener Amedia.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) anser også et såkalt «passivt samtykke» som nok for å sette cookies i nettleseren til en bruker.
– Vi noterer oss at forskerne mener at bestemmelsene i Ekomloven og de retningslinjene Nkom har gitt, etter deres mening ikke er gode nok, svarer Stig Finslo som er direktør for utgiverspørsmål og ekstern kommunikasjon i Amedia.
– Vi mener altså at vi har en praksis som ivaretar de retningslinjene som er satt for cookies på en tilfredsstillende måte, utdyper Finslo.
Selv om mediehusene har sitt på det tørre juridisk, mener Nordberg at de har gjort det vanskelig for brukeren å få informasjon om å begrense sporing.
Hold deg oppdatert
Meld deg på det fyldige nyhetsbrevet vårt.
Mener NRK gir falsk trygghet
NRK og NRKbeta er blant nettavisene som har valgt å ikke ha opprettsvindu av noen slag. Faktisk må man bla helt til bunn av nettsiden på NRK.no for å finne en lenke kalt Informasjonskapsler (cookies).
Der står det at: «Alle NRKs nettjenester benytter seg av informasjonskapsler som gjør at nettsiden husker tidligere brukerinnstillinger gjort på siden, slik som valgt språk, båndbredde eller favorittsted, og gir oss statistikk som vi benytter til å gjøre nettsidene våre bedre for publikum.»
– Er det verre at nettaviser som NRK ikke viser noen samtykkeboks i det hele tatt, selv om de egentlig ikke er så mye til hjelp?
– Min personlige mening er at sånne som NRK gir en falsk trygghet. Når jeg ikke blir møtt av en samtykkeboks har jeg følelsen av at de bare bruker nødvendige cookies, sier Nordberg.
Cookies for å samle inn statistikk om brukere, noe NRK bruker, regnes ikke som utelukkende nødvendige.
Produktsjef for NRK.no, Audun Aas, mener NRK ikke gir brukerne en falsk trygghet. Samtidig er han åpen på at NRK er i en prosess hvor man ser på hvordan man kan redusere nettsporing.
– Vi har gode hensikter med den sporingen vi gjør, sier Aas.
NRK og NRKbeta baker også inn element fra Facebook, Google, og TikTok i sine nettartikler. Det gjør at disse selskapene kan spore NRK-brukere til sine egne formål. Aas forteller at NRK ser på måter å stoppe ekstra nettsporing via slike innbakte elementer.
Slik kan du stoppe sporing
Siden mediebedriftene anbefaler at brukeren selv gjør tiltak for å begrense nettsporing har vi lagt ved noen råd som hjelper for alle nettsider.
For å legge igjen færre spor på internett er det enkleste å velge rett nettleser. 52 prosent av nordmenn benytter nettleseren Chrome (Google). Den regnes som mindre personvernvennlig enn Firefox, Brave, og Safari (Apple).
Konkurrentene til Chrome har nemlig som standard mer innebygget beskyttelse og vil i de fleste tilfeller blokkere cookies fra markedsføringsselskaper og analysebyrå.
Nettlesertilleggene Privacy Badger og Ublock Origin gir også en ekstra beskyttelse, og er noe spesielt Chrome-brukere bør vurdere.
Den amerikanske ideelle organisasjonen Consumer Reports har også en grundig veileder på engelsk med tilpassede råd for ulike enheter og behov.
Les også Christine Jensens kommentar Jeg er så kvalm av cookies
Les også NRKbetas guide om å begrense sporing av din mobil