Et tiår etter Hurtigruten minutt for minutt har NRK satt seg et enda mer ambisiøst mål – å lage TV fra seilskuten Statsraad Lehmkuhl. Her kan du se noen av de mange finurlige og kreative løsninger som brukes for å dokumentere seilasen.
Det var ingen som tenkte at Statsraad Lehmkuhl skulle bli gjenstand for en stor TV-produksjon da seilskuta ble bygget i 1914. Derfor har det vært utfordrende å finne plass til NRKs utallige kameraer, mikrofoner, antenner og kabler.
En skulle tro at et stort seilskip har massevis av plass, men på mange måter det trangeste skipet vi har rigget TV-utstyr på.
På dekket er nesten all plass satt av til håndtering av enten seil, styring av skipet og utstyr for fortøyning.
Over dekket er det meste av «luftrommet» opptatt av seil eller tauverk. Under dekk er det mange rom, men alle brukes til noe fra før. De lagrer eksempelvis mat og drikke, sengetøy og de hypermoderne batteripakkene som er med på å drive skipet.
Til tross for plassmangelen har vi klart å ta i bruk hele 17 kameraer, en landingsplattform for droner, og en helt spesiell mikrofon som tar opp lyd slik vi mennesker oppfatter det. Mer om den senere.
Fullt av kameraer
De fleste av de kameraene er montert fast rundt på dekket, på «rekken» (kanten) eller i «riggen» (master og seil).
Mesteparten er vanlige TV-kamera som vi har bygget værtette kasser til. Et gjentagende problem på minutt for minutt-sendinger er været — og spesielt regn. Regntunge bilder gir for så vidt et realistisk bilde av hvordan forholdene er, men kan være kjedelig å se på i lengden.
Derfor står tre av kameraene i metallkasser med glass som har en vindusvisker foran, slik at vi kan se utsikten selv om det regner kraftig.
Vi har også satt tre fjernstyrte actionkameraer i hjemmesnekrede kasser. En plastskive er montert foran linsen, og denne skiven spinner rundt med noen tusen omdreininger i minuttet. Alle regndråper som faller på den slynges derfor vekk, og vi får langt bedre bilder.
De vanlige kameraene på dekk er beskyttet mot regn ved hjelp av vanlige regntrekk — men det er et stort problem at dugg trenger inn i optikken og gir en uklar «rose» midt i bildet.
Til å begynne med brukte vi mye tid på å ta kameraene inn innendørs for å tørke linsene, men et triks vi fant på Sommerbilen i fjor var å legge litt fuktabsorberende silica gel mellom selve linsen og et beskyttelsesfilter: dette har langt på vei eliminert problemet.
Automatisk styring av kamera
Minutt for minutt-sendingene er saktegående og vi filmer gjerne en båt i et minutt eller to uten å klippe til et annet bilde. Siden vi er i fart, krever dette at en menneskelig fotograf beveger kameraet for at båten skal være i bildet.
Flere av kameraene ombord er fjernstyrte, altså at kan roteres i flere akser fra et joystick-panel i regi-rommet. De siste årene har teknologien gjort kvantesprang når det kommer til gjenkjenning av objekter i bilder, og i år har vi benyttet dette ombord.
Vi har bygget et system som vi kaller Argus, som er i stand til å gjenkjenne og følge objekter i bildene fra kameraene. Hvis et kamera peker mot en båt, kan kameraoperatøren trykke på båten, og systemet vil sende kommandoer til kameraplattformen som gjør at kameraet følger båten, helt uten at noen trenger å dra i joysticken.
Systemet opereres fra en nettside hvor fotografen ser levende bilder fra tre av de fjernstyrte kamerane ombord. Fotografen kan dermed komponere tre ulike bevegelige bilder med noen få tastetrykk, slik at vi alltid har muligheten til å klippe til det mest interessante bilde.
Superstødige bilder – på lang avstand
Et av kameraene vi til slutt plasserte på skuta er en real «arbeidshest» vi har brukt på flere minutt for minutt-produksjoner. Kameratypen «Cineflex» debuterte på Hurtigruten minutt for minutt for et tiår siden, og har vært selvskreven på lignende produksjoner siden den gang. Cineflex-kameraet er kongen av både stabile bilder og zoom, og gjør at vi kan få tette bilder av smilende, vinkende mennesker, fyr og bygninger laaangt unna skuta.
Vi har også en nykomling i stallen: et kamerasystem kalt EX250, en slags «mini-Cineflex».
Når forholdene tillater det flytter vi dette kameraet over på redningsskøyten som følger oss, og da kan vi få fine bilder av skuta og livet omkring.
Av andre fjernstyrte kamera har vi selvsagt vårt kjære baugkamera. Dette henger under baugsprydet helt fremst på båten, og henger også i et system med oljedempere for å holde horisonten mest mulig i vater. Det samme gjør et kamera som henger oppunder første saling (den lille plattformen) i fremste mast. Disse kameraene tåler i utgangspunktet vær og vind, men kabelfestene er sårbare. Derfor har vi hengt dem opp-ned under en billig kattesand-kasse i plast, som beskytter mot det verste av regn og sjøvann.
Actionkamera til filming blant seilmastene
Litt av poenget med å være om bord på Statsraad Lehmkuhl er å vise seiling. Det inkluderer naturligvis en hel del arbeid i riggen. Å bære med seg et vanlig TV-kamera opp i høyden ville vært svært upraktisk, så vi har bygget et kamera basert på et lite actionkamera man bærer på hodet. En videosender og batteri ligger i en boks festet til fallsikringsselen man uansett må ha på seg når man arbeider i riggen.
Kart, modeller og 3D-grafikk
Kart er en viktig del av minutt for minutt-sendingene. Seilskuta ga oss en perfekt anledning til å fokusere på maritime detaljer og terrenget under vann.
Det finnes flere kilder til terrengdata, og mye er gratis tilgjengelig som åpne data. Kartverket har en nedlastingsløsning for høydedata, og har ganske nylig fått en tilsvarende flott løsning for dybdedata – takk skal dere ha!
Det var bare ett problem; dybdemodellen dekket ikke alle områdene vi skulle seile i. Vi ble derfor nødt til å fylle hullene med en dybdemodell vi laget for hele kysten, basert på data fra Geonorge.no. Med data fra Kystverket kunne vi legge inn oppdaterte navn og plasseringer på fyrlykter – og la også inn posisjonen til kjente vrak.
Resultatet var en ganske presis modell av norskekysten som vi kunne bruke i sendingene:
Terrengmodellene ble også benyttet for å lage en 3D-visning av skuta og bunnforholdene der vi seilte. «Digital tvilling» er et nytt «buzz»-ord som betyr å lage en digital representasjon av noe fysisk, slik at planlegging av eksperimentering kan gjøres helt og holdent i det digitale rom.
En annen mulighet som var interessant for oss var å vise bunnforholdene under oss i sanntid. Om vi kunne benytte 3D-modellen til dette, ville det gi et fint perspektiv på fjell og fjorder langs ruten – også under vannflaten.
For å få til dette laget vi en lite minispill i spillmotoren Unreal, samt en tjeneste som leverte kartdata til spillet. Vi koblet opp en liten MIDI-miksepult, slik at vann, vind, tid på døgnet, ferdigprogrammerte kamerakjøringer og andre funksjoner var lett tilgjengelig for den som styrer grafikken under sending.
NRK har benyttet terrengdata i flere sammenhenger tidligere:
- I planleggingen av «Monsen minutt for minutt»
- I spesialsaken om «Fuglefjellet minutt for minutt»
- Til visualiseringer av havbunnen i «Saltstraumen minutt for minutt»
«Kunsthode» med lydopptak
For å gi en økt følelse av tilstedeværelse, ville vi i år teste ut en gammel teknologi kalt bineural lyd. Denne teknologien benytter seg av et kunstig hode med to mikrofoner installert i hvert «øre» på modellen, og kalles kunsthodemikrofon.
Mikrofonene oppfatter lydene rundt det kunstige hodet på samme måte som våre trommehinner ville gjort om vi var på samme sted.
For å kunne gjengi dette til en som skal lytte, må man bruke hodetelefoner, slik at vibrasjonene mikrofonene mottar blir gjengitt direkte mot våre trommehinner uten å formes på nytt av våre ører og hodefasong.
Du kan lese mer om kunsthodet på båten eller høre dette radioinnslaget hvor vi forklarer konseptet og du kan høre et godt eksempel på hvordan det låter, da et fly passerte over båten.
Droneferd på havet
NRK Luftfoto er også representert om bord. Plassen de står på er lett gjenkjennelig på helikopterlandingsplattformen på akterdekket. Plattformen er i seg selv dekorativ med sin store, gule “H”, men er mer spesiell enn som så: den er vibrasjonsdempet ved hjelp av wire- og gummidempere, og er også mekanisk selvstabiliserende ved hjelp av kulelager, akslinger og en tung vekt hengende under midten av bordet.
Her kan du se videoen av dronebordet som stabiliserer seg selv i kraftig sjø på vei fra Shetland:
Dronene vi bruker er avhengige av flere ulike sensorer for å holde seg i luften. I det dronen startes er den avhengig av å stå i ro. Det sier seg selv at et skip i bevegelse ikke er et ideelt sted å ta med en drone. Bordet vi har bygget hjelper veldig, og gjør at dronen ikke blir så påvirket av vibrasjoner fra skipets maskineri, og stabiliseringen i to akser gjør at dronen bruker lengre tid på å bli “sjøsyk”.
De som flyr merker nemlig at dronene blir mer ustabile over tid, men en kjapp start på fast grunn på land og en liten flytur gjør dem som regel friske igjen.