Flere partier reagerer sterkt på at SSB krever å få vite nøyaktig hva nordmenn kjøper i matbutikken.
NRK omtalte i mai at Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde storstilte planer om å høste personidentifiserende informasjon fra dagligvarekjeder og en betalingsleverandør.
SSB har opplyst at det er snakk om å innhente 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder betalingstransaksjoner årlig. Dataene skal «i utgangspunktet» ikke slettes.
Nå forteller politikere fra Fremskrittspartiet (Frp), Miljøpartiet de Grønne (MDG), og Venstre at de er kritiske til at SSB vil kunne få vite nøyaktig hva nordmenn kjøper i matbutikken.
Torkil Vederhus i Miljøpartiet De Grønne antyder at SSB har «gått seg vill» og ikke sett det større bildet. Vederhus er ansvarlig for partiets digitalpolitikk.
– SSB trenger en realitetsorientering om hva det innebærer å få den mengden data som de her etterspør, og som de kanskje har tenkt er naturlig å ha tilgang til. Selv om SSB oppfatter at de har et edelt formål så betyr ikke det at det er riktig. Samtidig vet vi at det finnes tekniske løsninger som gjør at man unngår å få så mye informasjon som er knyttet til individer, sier Vederhus til NRK.
– Frp er imot å gi SSB tilgang til dette, både av prinsipielle grunner og av praktiske grunner, sier kommunalpolitisk talsperson Helge André Njåstad i Frp.
– Staten, representert ved SSB bør rett og slett ikke kunne forlange å få fullstendig oversikt over borgernes innkjøps- og matvaner. Frp vil ikke ha et totalt overvåkningssamfunn. Rent praktisk ser vi heller ikke poenget med dette. Vi mener SSB har muligheter til å skaffe seg gode nok oversikter over forbrukertrender slik det er i dag, sier Njåstad.
Venstre oppgir at de er «svært skeptiske til SSBs matkvitteringsønsker».
– Dette er personsensitiv informasjon som kan fortelle svært detaljert om folks kosthold, personlige økonomi og helse. For eksempel kan man lese av kvitteringene om noen har et usunt forhold til alkohol, om de har kjøpt graviditetstester eller om de får i seg for mye sukker, sier stortingsrepresentant Grunde Almeland i Venstre.
– Verdifullt med en åpen debatt
Ann-Kristin Brændvang, som er direktør for person- og sosialstatistikk i SSB, har blitt forelagt uttalelsene til partiene.
– SSB har gjort en grundig vurdering i forkant av vedtaket om opplysningsplikt. Vi tror det er verdifullt med en åpen debatt om de vurderingene SSB har gjort og vi imøteser innspill som kommer i den videre behandlingen av saken, skriver Brændvang.
Det er ikke nytt at statistikkbyrået får tilgang til personidentifiserende informasjon. SSB henter allerede informasjon på individnivå fra offentlige aktører som NAV, Skatteetaten, Kriminalomsorgen, og skoleverket.
– Statistisk sentralbyrå er en uavhengig institusjon som skal produsere statistikk til det beste for politikkutforming og debatt i samfunnet, og dette er en del av dette oppdraget.
– Verken SSB eller andre har lov til å bruke disse opplysningene til andre formål enn statistisk bruk. Vi er ikke interessert i opplysninger om den enkelte, men vil aggregere dette opp til for å lage statistikk om forbruksmønsteret til ulike grupper som for eksempel pensjonister og barnefamilier.
- SSB har tradisjonelt hentet inn personopplysninger fra offentlige registre og spørreundersøkelser.
- SSB kan pålegge offentlige og private aktører å dele informasjon etter paragraf 10 i statistikkloven.
- SSB mottar allerede transaksjonsdata, men disse er på foretaksnivå og ikke personidentifiserende.
- SSB har fått testdata for transaksjoner og kvitteringer, men vedtaket i vår åpner for at SSB kan bruke informasjonen til statistikkproduksjon.
- SSB gir aldri ut informasjon om enkeltpersoner til andre aktører.
Noen eksempler på hvor SSB henter opplysninger fra offentlige registre:
- Bosteds- og slektskapsopplysninger fra Folkeregisteret
- Skatte-, inntekts-, kontoeier- og avgiftsopplysninger fra Skatteetaten
- Trygdeopplysninger fra NAV
- Utdanningsopplysninger fra skoleverket og Lånekassen
- Kriminalitetsopplysninger fra politietaten og Kriminalomsorgen
Kilde: SSB
Klagd på vedtak
SSB påla i mai fire dagligvarekjeder og betalingsleverandøren Nets å utlevere data. Statistikkbyrået kan med loven i hånd pålegge at «enhver skal uten hinder» gi opplysninger som er nødvendige for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk.
NorgesGruppen har klaget på vedtaket og bedt Datatilsynet om veiledning. I sin klage argumenterte dagligvarekjeden at vedtaket ikke var forholdsmessig.
NRK kan nå fortelle at betalingsleverandøren Nets vil klage på sitt vedtak og at Rema 1000 har anmodet at Datatilsynet kobles på saken.
Datatilsynet varslet 3. juni at de hadde åpnet en kontrollsak mot SSB. I en pressemelding skrev tilsynet det «vil være en svært inngripende behandling av personopplysninger om store deler av Norges befolkning».
– Vi er svært glade for at Datatilsynet har gått inn i saken og at vi avventer den prosessen, sier konserndirektør Truls Fjeldstad i NorgesGruppen.