Personvernkommisjonen vil utrede et generelt forbud mot atferdsbasert markedsføring. En lavthengende frukt kan være at det offentlige stopper pengekrana, mener markedsfører.
– Det offentlige bruker en halv milliard i året på annonsering og en del av disse pengene går til løsninger som støtter misbruk av persondata, sier Erik Bugge.
Han leder markedsføringsselskapet Kobler som driver med kontekstuell annonsering. Det betyr at selskapet ikke bruker informasjon om folk for å tilpasse reklame, men heller plassere annonser etter hva annet som er på nettsiden. Litt enkelt forklart – de gjør det enklere for en annonsør innen dyrehold å reklamere på en nettartikkel om katter.
Bugge vil at regjeringen skal vedta at offentlige annonsekroner ikke skal bruke annonseløsninger som ifølge ham «misbruker persondata».
– De åpenbare er Facebook og Google. Det er det nå i så stor grad dokumentert at de samler inn data på tvers av hele internett og det betyr at det offentlige ikke kan brukes dem som annonsekanal, sier Bugge om de tekgigantene som har en dominerende posisjon innen digital markedsføring.
Mandag la Personvernkommisjonen frem sitt arbeid. Da uttalte kommisjonens leder John Arne Moen at «store deler av det digitale annonsesystemet er ute av kontroll». Kommisjonens flertall foreslo å utrede et generelt forbud mot atferdsbasert reklame, altså reklame som er tilpasset etter folks handlinger på internett. Moen trakk også frem at det offentlige bør gå foran for å sikre nordmenns personvern.
NRK har forelagt Bugges utspill for Google og Facebook. Google mener selv at de er en forkjemper for personvernvennlige løsninger og at det å tilpasse annonser til ulike brukere enn «essensielt for internetts fremtid». Facebook hadde ikke anledning til å svare innen publisering.
Venstre: Vil ha rent forbud
– Jeg synes tanken er sympatisk, for det er absolutt interessant å se på hvordan det offentlige forvalter både innkjøpsmakten og ansvaret det har for vårt personvern. Samtidig skulle jeg aller helst sett at vi innførte forbud mot overvåkningsbasert reklame, og at selskaper som Facebook og Google levde etter dette, sier stortingsrepresentant Grunde Almeland i Venstre.
Klassekampen har tidligere omtalt at Venstre har lagt frem syv forslag som skal behandles i justiskomiteen om personvern i sosiale medier.
– Problemet er jo ikke i seg selv at det annonseres på plattformene som tilnærmet alle er på – det var for eksempel nyttig med lett tilgjengelig informasjon om koronatiltak i form av digitale annonser. Men annonsene må ikke være basert på at noen har samlet inn sensitiv informasjon om oss, som vi ikke opplever å ha samtykket til. Det er utrolig inngripende når folk som har abortert får opp annonser for prevensjon, eller når mennesker som nylig har fått en kreftdiagnose, plutselig får opp mange reklamer for begravelsesfirma, sier Almeland.
Teknologirådet har tidligere vært kritisk til at offentlige nettsider har tillat kommersielle selskaper å spore hvem som besøker nettsidene deres. Rådets direktør Tore Tennøe ønsker mer detaljerte retningslinjer for det offentliges innkjøp av annonser, men han tviler på om Bugges forslag er rett vei å gå ettersom det peker ut konkrete selskaper.
– Det offentlige bør ikke kjøpe annonser som baserer seg på omfattende profilering av brukere, sier Tennøe.
Statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Gunn Karin Gjul, opplyser at de jobber med oppfølgingen av Personvernkommisjonens rapport.
– I dette arbeidet vil vi ta med oss alle innspill vi får, også eventuelle innspill fra Bugge, sier Gjul.
Mediekonsern: Offentlige har et ansvar
Erik Bugge er også kritisk til den dominerende måten norske og internasjonale mediehus presenterer annonser. Der benyttes ofte et system kalt sanntidsauksjoner for å koble annonser til forbrukere, og da deles det i mange tilfeller informasjon om forbrukerne med et stort antall markedsføringsselskaper.
– Når dette sendes ut til alle aktører og det er ingen kontroll på hva de dataene brukes til. Eksempelvis valgte New York Times da GDPR ble innført å stoppe disse sanntidsauksjonene mot lesere fra Europa, sier Bugge.
Tirsdag deltok teknologidirektør Sven Størmer Thaulow i Schibsted i en panelsamtale i regi av Civita. Schibsted er et medie- og teknologikonsern som eier blant annet VG og Finn. Der trakk Thaulow frem at konsernet bruker omlag 50 millioner kroner i året på teknologer og advokater som jobber med personvern.
– Når det gjelder utspillet til Bugge om at det offentlige ikke skal bruke annonsekroner hos Facebook og Google, er vi enige i at alle annonsører – og spesielt det offentlige – har et ansvar for å sørge for at annonser kjøpes, selges og vises på en måte som ivaretar personvernet på en god måte. En del av Schibsteds verdiforslag til annonsører er at vi kan levere relevante, effektive kampanjer på en måte der personvernet er ivaretatt, sier Thaulow til NRK.
Thaulow mener at det finnes forsvarlige måter å delta i sanntidsauksjoner for å vise annonser og at de gjør en rekke tiltak for å sikre brukernes personvern.
– Helt sentralt her er at vi har en data policy som forbyr alle tredjeparter å bruke data de får tilgang til hos oss til å bygge og berike egne profiler. Vi gjør omfattende tekniske og juridiske revisjoner for å sikre at dette følges opp. Vi har en hvitelistingsprosess, der kun de aktørene som består testen slippes til.