– Dette vil invadere privatlivet til alle borgere i landet vårt, og vil være mer skadelig enn hva man prøvde å beskytte mot i utgangspunktet, sier én av over 300 forskere som har signert oppropet mot et lovforslag i EU.
I fjor lanserte EU-kommissær Ylva Johansson et lovforslag ment for å beskytte barn mot overgrep. Kritikere advarer mot at det i praksis vil undergrave retten til privatliv og innfører et massivt overvåkningssystem i Europa.
Lovforslaget vil innebære at selskaper i EU blir pålagt å «oppdage, rapportere, og fjerne overgrepsmateriale mot barn uavhengig av hvor det oppstår, samtidig som de fundamentale rettighetene til brukerne er beskyttet».
I et nylig publisert opprop argumenterer mer enn 300 forskere for at EU må justere lovforslaget.
– Vi advarer sterkt mot å forfølge dette eller lignende tiltak ettersom det ikke vil lykkes med teknologien vi har i dag eller som vil komme i nærmeste fremtid, samtidig vil potensialet for skade være stort, skriver forskerne.
Flere store selskaper, som Meta og Microsoft, skanner allerede i dag etter kjente tilfeller av overgrepsmateriale når det lagres hos dem. EUs lovforslag vil pålegge at også kommunikasjonstjenester som benytter seg av en teknologi kalt ende-til-ende-kryptering må skanne etter slikt materiale.
Ende-til-ende-kryptering gjør at kun senderen og mottakeren kan se innholdet av kommunikasjonen. Denne formen for kryptering har vært en viktig måte å gjøre digital kommunikasjon sikkert.
Lovforslaget vil høyst sannsynlig innebære å benytte seg av en kontroversiell teknologi der man skanner etter innhold lokalt på en digital enhet, gjerne forkortet til CSS. Slik kan man omgå ende-til-ende-kryptering.
Bakgrunnen for forslaget skyldes at det har vært en økning i internettrelaterte overgrep mot barn. I 2021 ble det avdekket 85 millioner bilder og filmer som viste seksuelt misbruk og overgrep mot barn.
EUs lovforslag vil også pålegge teknologiselskaper å oppdage forsøk på «grooming» og å bruke kunstig intelligens til å oppdage ukjent overgrepsmateriale.
Forskerne mener lokal skanning, slik det blir skissert i lovforslaget, ikke vil være effektivt til å oppdage overgrepsmateriale, og at det kan gjøre internett mindre trygt for alle.
– Jeg signerte oppropet fordi det er viktig at vi som er eksperter på digital sikkerhet og personvern sier tydelig ifra hva som vil bli konsekvensene av lovforslaget i praksis og hvilke svakheter teknologiene de ønsker å ta i bruk har, sier Tjerand Silde som er førsteamanuensis i kryptologi ved NTNU.
– Det er åpenbart en viktig sak både for lovgivere, teknologer, forskere og andre å lage systemer som beskytter barn mot overgrep, men det er viktig at slike systemer ikke gjør situasjonen verre enn det den er i dag. En analogi her er at man installerer overvåkningskameraer i alle rom i hvert eneste hjem for å passe på at ingen planlegger noe kriminelt. Dette vil invadere privatlivet til alle borgere i landet vårt, og vil være mer skadelig enn hva man prøvde å beskytte mot i utgangspunktet, sier Silde.
Sjefsforsker ved Simulas avdeling hos Universitetet i Bergen, Helger Lipmaa, har også signert oppropet. NRKbeta har foreløpig ikke fått en kommentar fra ham.
Kontroversiell teknologi
NRKbeta har tidligere omtalt at Apple vurderte å innføre lokal skanning på sine mobiltelefoner, men planene ble stanset etter kritikk fra flere hold.
– Introduksjonen av skanning på våre personlige enheter – enheter som lagrer informasjon fra våre gjørelister, tekstmeldinger og bilder – går midt imot enkeltborgeres behov for personvern. Denne formen for masseinnsamling kan føre til omfattende nedkjølingseffekter på ytringsfriheten og faktisk på selve demokratiet, skrev en gruppe ledende ekspertene da Apple vurderte å ta i bruk teknologien.
I vår har EUs lovforslag vært på høring i Norge. Aftenposten omtalte da at det var steile fronter i høringssvarene mellom organisasjonene som jobbet mot nettovergrep og dem som fokuserte på retten til privatliv. Blant annet var Statsadvokatene i Oslo og Redd Barna tilhengere av forslaget.
EUs egne jurister vurderer det som sannsynlig at lovforslaget vil bli kjent ugyldig dersom det blitt utfordret i retten, ifølge den britiske avisen The Guardian. Det omtalte Morgenbladet først i Norge.