Åtte forbrukerorganisasjoner klager Meta inn for brudd på personvernloven. – Det er ingen som har takket ja til den formen for overvåkning, sier Finn Myrstad i Forbrukerrådet.
Torsdag leverer Forbrukerrådet sammen med en rekke andre organisasjoner en klage på Meta for brudd på personvernloven. De mener at Meta, selskapet som eier Facebook og Instagram, overvåker brukerne sine mer enn de burde.
Klagen kommer etter at Meta har vært i en femårig prosess med det irske datatilsynet om selskapets rett til å bruke innsamlet data til å vise personaliserte annonser. Det var denne prosessen som gjorde at nordmenn i høst fikk valget mellom å betale eller å få reklame.
Finn Myrstad i Forbrukerrådet er kritisk til Metas fremgangsmåte:
– Det er en form for utpressing. Det Facebook ikke forklarte var at de uansett ville spore brukerne sine like mye, og profilere brukerne like mye som før. Det grunnleggende lovbruddet er der fortsatt, sier Myrstad til NRK.
Han mener at Meta har valgt å gjøre minst mulig for å komme kritikerne i møte.
– Vi opplever ikke at Meta har tatt kritikken på alvor. De gjør små kosmetiske endringer, men ikke de fundamentale endringene de må gjøre for å respektere loven i Norge og retten til privatliv.
Myrstad håper at deres klage kan føre til større endringer hos Meta.
– Det er ingen som har takket ja til den formen for overvåkning som skjer av den norske befolkning hver eneste dag gjennom Facebook, sier Myrstad.
Meta: I tråd med regelverket
NRK har vært i kontakt med Meta som henviser til sine tidligere publiserte bloggposter.
– Vi har valgt en annonsestøttet forretningsmodell fordi dette er hjørnesteinen i et inkluderende internett der alle kan få tilgang til nettbaserte tjenester og få innhold gratis, skriver Meta.
Ifølge selskapet er abonnementsløsningen et svar på de siste regulatoriske utviklingene, veiledninger, og rettsavgjørelser i EU.
– Dette er i tråd med en retning pekt ut av den høyeste domstolen i EU, skriver Meta.
Teknologigiganten trekker frem at datatilsyn i Frankrike, Danmark, og Tyskland har stilt seg bak en lignende tolkning.
Kritisk til Metas hovedtilsyn
For å koordinere håndhevelsen av europeiske personvernlover (GDPR) behandles normalt alle klager av datatilsynet der selskapet har sitt hovedkontor. For Meta er det Irland.
– Vi hadde håpet at det irske datatilsynet, som er ansvarlig for mange av Facebook-klagene, hadde gjort det veldig tydelig at du ikke skal kunne selge personvernet ditt eller at noen kan kreve betaling for det. Men det gjorde de ikke, sier Myrstad.
Han mener at irene ikke har gjort en god nok jobb.
– De har brukt altfor lang tid, og de har vært altfor milde i måten de har behandla en av verdens største selskaper. Vi mener de ikke har tatt beslutninger som har vært i trå med det europeiske personvernregelverket.
Det irske tilsynet har blitt forelagt Forbrukerrådets uttalelser.
– 85 prosent av alle håndhevingsbeslutninger av GDPR i 2023 ble gjort av det irske datatilsynet, skriver nestleder Graham Doyle.
Doyle trekker frem at tallet var 66 prosent for 2022 og at tilsynet er involvert i mesteparten av tilsynssakene som krysser europeiske landegrenser.
– Tilsynet har utstedt bøter på i underkant av tre milliarder euro mot selskaper med hovedkontor i Irland de siste fem årene, skriver Doyle.
Venter på avklaring
NRK er ikke kjent med at store norske selskaper har valgt å innføre en lignende abonnementsløsning som Meta, men modellen har den siste tiden blitt mer populær i flere europeiske land.
Denne utviklingen gjorde at det norske datatilsynet i januar ba om en formell uttalelse fra Det europeiske personvernrådet (EDPB) om praksisen.
Personvernrådets koordinerer de europeiske tilsynene og en uttalelse der vil kunne legge føringer for det irske tilsynets oppfølging av Meta.
– Vi har bedt personvernrådet om å ta stilling til «pay or okay» fordi vi er bekymret for praksisen. Personvern er en menneskerettighet og ikke en betalingsvare, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.
Judin forventer at personvernrådet kommer med sin uttalelse i løpet av våren.
Slik endrer du innstillinger
Meta lar brukere endre enkelte personverninnstillinger i sitt kontrollsenter.
Her er det blant annet mulig å betale 110 kroner i måneden for en reklamefri variant av Instagram og Facebook. (149 kroner på mobil grunnet ekstrakostnad fra appbutikkene.)
Det er også mulig å be Meta om å ikke koble informasjon til brukeren din de har mottatt fra din nettsurfring utenfor plattformen, under seksjonen «Informasjon og tillatelser». Her er det også mulig å velge bort valgfrie informasjonskapsler som brukes til å samle informasjon og vise annonser utenfor Metas plattformer.