Kanskje er nemlig akkurat du også en “binge watcher“, selv om du kanskje ikke hadde tenkt igjennom at det fantes et uttrykk for det. Uttrykket er nokså nytt, mens selve konseptet er noe eldre.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Helt siden DVD-boksene startet å dukke opp i de tusen hjem, har vi nemlig “binge watchet”, eller “fråtse-sett-TV”, som vel kan være en slags norsk oversetting.
For “Binge watching” betyr akkurat det: Å fråtse i innhold ved å se flere episoder av en TV-serie etter hverandre, enten som resultat av at man eier en DVD-boks, har lastet ned en sesong, eller har tilgang til tjenester som Netflix og HBO.
Selv om mange har “binge watchet” TV-serier siden DVD-boksene begynte å dukke opp, fikk fenomenet virkelig fart gjennom tilgjengeliggjøring av hele TV-sesonger på fildelingsnettverk.
Netflix la i fjor lista enda et hakk høyere ved å slippe alle episodene i både “Lilyhammer” og av sin storsatsning “House of Cards” samtidig.
Her i NRK har vi så smått eksperimenter med å blant annet slippe alle episodene med dokumentarserien “EXIT Afghanistan” på nettet to dager før TV-premieren, og med et rikholdig nett-TV-arkiv, er fråtse-TV-mulighetene mange også i NRKs Nett-TV.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Er det altså slik at TV-bransjen er i ferd med å tilpasse deg folks nye seervaner? Vil vi i framtiden se en trend hvor store de store produksjonene slippes som hele sesonger og ikke spres utover etter det tradisjonelle flyt-TV-prinsippet?
TV-bransjen diskuterte
Under bransjekonferansen “Nordiske Mediedager” i Bergen i Mai 2013, omhandlet et av panelene akkurat “Binge Watching”.
Moderator for diskusjonen var Asbjørn Slettemark, mens panelet bestod av Petter Wallace, Eksternsjef i NRK, John Ranelagh, Innkjøpsdirektør i TV2, Keri Lewis Brown, Managing Director i K7 Media og Ragnhild Thorbech, Senior Vice President of acquisition i HBO Nordic.
Ifølge Slettemark så hele 30% prosent av Netflix brukere som har sett “House of Cards” hele sesongen i løpet av den første helgen etter at sesongen var lagt ut. Selv om TV-seerne ser ut til å omfavne denne måten å se TV-serier på, var det ikke en udelt entusiasme å spore blant TV-bransjens fagfolk.
Avsluttende episoder og høyere tempo
TV2s Ranelagh var kanskje den som overrasket mest, og kunne fortelle at han ser etter helt andre kriterier i en TV-serie i dag, enn hva han gjorde for bare 3 år siden. At en serie har avsluttende episoder er for TV2 nå et svært viktig kriterie, og innkjøpsjefen mente at selv en TV-serie som “24″ ville hatt mindre suksess i dag enn hva den hadde da den gikk på TV2 for få år siden.
Keri Lewis Brown pekte også på at alt går mye kjappere når Netflix introduserer serier som “House of Card”, og at buzzen og snakket rundt serien allerede var over etter få uker, noe man kanskje kunne strukket ut i tid ved en tradisjonell programsetting.
En svært interessant betrakting kommer fra NRKs Wallace. Hans eksempelet med TV-seeren som ikke klarer å se bare en episode av HBOs “Game of Thrones”, men som venter til sesongen er ferdig fordi historielinjene, og karaktergalleriet er blitt så enormt i moderne TV-serier av denne typen, at det faktisk er vanskelig å følge med hvis man må kun får se en episode pr. uke.
Se paneldebatten.
“Nordiske Mediedager” har vært rause nok til å dele flere av foredragene og paneldebattene fra årets konferanse på sin YouTube-kanal.
“Binge Watching” – Venn eller fiende
Mye av debatten på “Nordiske Mediedager” gikk på hvordan den tradisjonelle kringkasteren skal forholde seg til fenomenet. Er “Binge Watching” bra eller dårlig for TV-seeren? Er det bra for kringkasterne?
Så hva tror dere? NRKbetas lesere er ofte “early adopers”. Er det kun “Bing watching” som gjelder, eller er TV-serier fortsatt best i sin tradisjonelle form?