Det norske folk har mer tillit til at staten skal bygge KI enn at ett av teknologiselskapene skal gjøre det.
Se for deg en morgen, ikke alt for langt inn i framtida:
Mobilen: – God morgen, på tide å stå opp!
Du: – Hæ, alt nå?
Mobilen: – Ja, husk at du har to møter før lunsj. Kolesterolet ditt er litt høyt, så det står en matkasse med musli til deg utenfor døra. Forresten vant Vålerenga over Moss i går, og leder nå serien med 14 poeng.
Personvern og sikkerhet
OK, kanskje framtida ikke blir nøyaktig sånn, men det kan fort likne. Mange store selskaper vil bruke kunstig intelligens til å hjelpe deg i hverdagen. Løse problemer for deg. Og passe på helsa di. Alt de trenger er tilgang til dine private data.
Men private data er ikke bare-bare. Privatliv er viktig for både nordmenn og resten av verden. Facebook skapte storm da de ba brukerne godta at deres innlegg skulle brukes i selskapets KI-løsning. Det samme skjedde da Microsoft ville ta skjermbilder av Windows for å gjøre din brukerhistorie på datamaskinen søkbar.
Hvem greier å lage den kunstig intelligente appen som vinner hjertene og telefonene våre?
Blir det Google, som prøver å bygge kunstig intelligens inn i søk, og gi deg svarene på spørsmålene dine i stedet lenker til svarene? Blir det Microsoft? Facebook? OpenAI med sin populære ChatGPT, eller Elon Musk med sin kontroversielle Grok?
Eller blir det rett og slett Apple? De har lansert sin «Apple Intelligence», som skal hjelpe deg med både kalender, e-post, og en rekke andre ting, på tvers av appene på telefonen din, med hjelp fra taleassistenten «Siri».
Vi i NRK syntes det var interessant å finne ut hvem det norske folk stoler mest på til å lage KI. Hvilke selskaper har vi mest tillit til, i denne kunstig intelligente søledammen vi bare så vidt har begynt å dyppe tærne i?
Staten mest populær
Vi ga et representativt utvalg nordmenn et scenario om hvem som skal utvikle og drive en KI-app som har har tilgang til all informasjon på telefonen din.
Svaret var at flertallet er skeptiske eller på gjerdet til denne tenkte fremtiden. Men kanskje mest uventet, aktøren flest stolte på var «den norske stat».
(Det var mulig å svare flere alternativer på spørsmålet)
Jubler for tillit til staten
Administrerende direktør i Microsoft Norge, Kristine Dahl Steidel, mener det er bra at så mange stoler på myndighetene. Hun er ikke overrasket over at så mange har tillit til at staten kunne laget en slik app.
– Vi har tillit til at staten ivaretar våre helsedata. Opplysningene er veldig godt ivaretatt i dag. Å sette det ut til en kommersiell aktør, helt uavhengig av hvem det skulle være, det vil jeg tro at de fleste vil være skeptiske til, sier Dahl Steidel.
Vi traff på Microsoft-sjefen på Arendalsuka, hvor store selskaper mingler og diskuterer med blant annet offentlige myndigheter. I år handlet hundrevis av debatter i Arendal om nettopp kunstig intelligens.
Et annet av selskapene nordmenn har mye KI-tillit til er Google. Selskapet bak søkemotoren med samme navn og ikke minst den kunstige intelligensen Gemini. Sondre Ronander er kommunikasjonssjef i Google Norge. Han biter seg merke i hvor mange som ikke vil ha noen sånn app i det hele tatt.
– Nordmenn, mer enn mange andre europeere, har veldig engasjert forhold til sitt eget personvern. Så når du stiller et spørsmål som er sånn «alt eller ingenting», så tror jeg det blir for unyansert for nordmenn. Nordmenn er ganske opplest og gode på dette med personvern, sier Ronander.
Han er ikke overrasket over at staten skårer bedre enn teknologiselskapene.
– Jeg er ikke så overrasket over at staten ikke gjør det smashing bra heller. Nordmenn er veldig nøysomme med hva de gir fra seg data og hva de får tilbake av tjenester. Og teknologibransjen har en lang vei å gå på tillit, sier han.
– Hva tenker du om at folk vil ha en statlig KI-app? Er det så absurd, egentlig?
– Vel, det er faktisk bare én institusjon i samfunnet vårt som har et voldsmonopol, og vi har en historikk med overvåking av egne innbyggere her i Norge. Jeg tror også at folk tenker litt forskjellig på datadeling med et teknologiselskap og staten, sier Ronander i Google.
Men hvem kan lage noe sånt? Hvor i staten finnes det gode KI-hoder?
Synes det er en dårlig skår
Ett sted kan kanskje være hos Nasjonalbiblioteket. De jobber mye med kunstig intelligens, særlig fordi de har så mye tilgang til råmateriale. Alt som er utgitt av litteratur, musikk, medier, dataspill, tegneserier og mye annet, finnes i de digitale arkivene til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.
Nasjonalbiblioteket jobber med massevis av forskjellige språkmodeller. Men noen stor KI-app som konkurrerer med ChatGPT og de store, det kommer vi neppe til å se, forklarer nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
– OpenAI er verdsatt til 80 milliarder dollar akkurat nå. Vi er skikkelig flinke på Nasjonalbiblioteket også, men denne konkurransen er det lite sannsynlig at vi vinner. Det staten er jævlig gode på, og skal være gode på, er teknologiforvaltning, sier han.
Sira Myhre er heller ikke synlig imponert over folkets KI-tillit til myndighetene.
– 75 prosent som ikke har tillit til staten, det er da ikke en veldig god skår for en stat. Det må vi klare å gjøre bedre til neste gang, sier nasjonalbibliotekaren.
Det går an å drite seg ut
OK, hva med Nav, da? Under ledelse av Hans Christian Holte har de bygget opp et godt rykte for å jobbe godt med kunstig intelligens i staten. Vi møter Nav-sjefen på vei ut av en av svært mange KI-debatter på Arendalsuka.
– Skal staten begynne å lage KI-apper for vanlige folk, Holte?
– Det er i hvert fall interessant at folk virkelig vil at staten skal bruke data og lage gode tjenester for folk. For det er det jeg ønsker at Nav skal gjøre også, sier han.
– At staten vinner i en sånn litt sånn uhøytidelig undersøkelse, det syns jeg også er et bra tegn på at folk i Norge ser mulighetene som ligger i at staten bruker KI. Vi skal bruke det, men smart. Det går an å drite seg ut med KI også, sier Holte.
– Så, Nav skal bruke KI, men ikke lage «Den Store Norske KI-appen»?
– Den store KI-appen tror jeg ikke nødvendigvis er det du får se, nei.
Når verken Nasjonalbiblioteket eller Nav vil lage stats-KI, så får vi gå rett til topps. Og jaggu, vandrende rundt i sørlandsbyen fant vi også den teknologioptimistiske og allstedsnærværende digitaliseringsminister Karianne Tung, fra Arbeiderpartiet.
– Det blir ikke noe statlig KI-app med det første, sier Tung med et smil.
Drøm videre
I starten av denne teksten ba vi deg om å se for deg en morgen hvor mobilen har all personlig informasjon om deg, for å gi deg alt du trenger før frokost.
Det blir sikkert virkelighet. Men det blir altså neppe staten som står bak.
Få bruker, mange har prøvd
Helt til slutt, noen andre litt interessante ting vi fikk ut av undersøkelsen:
- Omtrent halvparten av befolkninga har prøvd eller bruker kunstig intelligens-tjenester i dag. Menn bruker det litt mer enn kvinner, og unge folk bruker det mye mer enn eldre. I aldersgruppa 18-29 år er det bare hver femte person som aldri har brukt noen KI-tjeneste.
- OpenAI (selskapet bak ChatGPT) er det selskapet som har mest tillit blant folk som bruker KI-tjenester i dag. Men også de aktive KI-brukerne har stor tillit til staten.
- Vi spurte også «hva var det viktigste hensynet», da folk valgte hvem de stoler på. Da svarer hele 75 prosent sikkerhet og personvern. Innovasjonsevne og brukervennlighet frister bare henholdsvis 7 og 10 prosent av oss.
(ENDRING: Klokka 13.50 søndag 8. september: Presisering om at det var mulig å svare på flere av alternativene i undersøkelsen lagt inn. La også inn en presisering i ingressen, for å tydeliggjøre at staten har mest tillit, ikke mer enn alle de andre til sammen)