Norsk bokbransje fortsetter det som for meg fortoner seg som en bisarr halting inn i fremtiden. Denne gangen ved å tenke at digitaltilgang til norske bøker bør koste dobbelt så mye som Netflix-abonnementet mitt. Det velter ikke kiosken min. Dessverre.
Et Spotify for bøker
For noen år siden lanserte Cappelen Damm og Aspiro den norske lydbokspilleren Ordflyt. NRKbeta var positiv til mye ved tjenesten, og skrev anmeldelsen Test: Ordflyt – velfungerende norsk lydbok-app. Appen ble testet før prisings-modellen var landet helt, derfor hadde NRKbeta-saken to forbehold. Nummer 2 lød:
Så er det det andre forbeholdet, og det er ikke enkelt. Det handler om prising og forretningsmodell. For der er ikke ting bestemt ennå, og det går an å velge både kloke og ukloke løsninger.
Nå er Ordflyt (eller Storytel, som er det nye navnet) utvidet til å dekke både lydbøker og ebøker, og de har valgt den såkalte Spotifymodellen; altså at man betaler et fast månedsabonnement og får full tilgang til alt som finnes i hyllene.
Hva slags vurderinger kan dette bygge på?
I en informasjonsmail jeg nå har mottatt som bruker, står det: Med Storytel får du tusenvis av lydbøker på norsk, engelsk og svensk for kun 169 kr per måned. Storytel er Nordens desidert største tjeneste for e-bøker og lydbøker, og fungerer på lignende måte som Netflix for film og Spotify for musikk. Problemet er imidlertid at det ikke fungerer som Netflix eller Spotify. «kun 169 kr per måned» er ikke kun for meg. Det er en dealbreaker. Jeg har ikke kjøpt bøker fra norske forlag for 169,- i måneden tidligere. Jeg kommer ikke til å begynne nå.
Under 100 kr = under radaren
Spotify gir meg tilgang til hele verdens musikk for 99,- i måneden, Netflix gir meg en helt grei bunke filmer og serier for 79,-. Bøker fra norske forlag er ikke verdt så mye mer for meg:
Prissammenlikning
Dengang jeg kjøpte fysiske musikkutgivelser, kjøpte jeg med et smil musikk for mer enn de 99,- i måneden jeg idag betaler til Spotify. Men når det gjelder musikk, er jeg Spesielt Interessert. Jeg hører på musikk i 6-8 timer hver dag. Jeg er ikke i gruppen Spesielt Interessert når det kommer til norsk litteratur – selv om jeg iogforseg liker å lese. Men om noe koster over 100 kr i måneden begynner jeg å vurdere om det er verdt pengene.
Farvel
Jeg er en «vanlig» bokleser. Jeg har alltid en bok på nattbordet, ofte i form av en Kindle. Der har jeg alltid en roman gående. Men jeg har ikke så mye tid til å lese, så med mindre det er ferie, varer en roman en måned eller to. For den betaler jeg kanskje 10 dollar, som tilsvarer en norsk 60-lapp. Skulle jeg lest norske ebøker via Storytel, hadde jeg måttet øke månedsbudsjettet mitt med 5-gangen (6-gangen om jeg skulle fortsatt å kjøpe engelskspråklig litteratur i samme fart). * Det vil ikke skje. Jeg sier ikke at det ikke kommer til å skje for noen; vi er et rikt land og mange bruker mye penger på bøker, men you lost me, i begrepets ordrette forstand.
OPPDATERING: * For å bringe litt mer presisjon til debatten har jeg telt gjennom Amazon-kvitteringene mine for bøker jeg har kjøpt til eget konsum de siste 12 månedene, og de var litt flere enn jeg husket:
Jeg har kjøpt 14 bøker (og lest 12 av dem) fra Amazon. Det plasserer meg visstnok på landsgjennomsnittet for norske menn. For disse 14 bøkene har jeg betalt 172,04 USD, som oversetter til 86 kroner i måneden. Hadde dere gitt meg tilgang til de bøkene jeg ønsker å lese, i den formen jeg ønsker å lese dem (automatisk levert til Kindle og telefonen min), kunne dere fått disse pengene (og et lite tillegg for at dere er en norsk tjeneste; la oss si 99 kr totalt).
Hvor vanskelig kan det være?
Jeg mener det er noe fundamentalt galt med norsk bokbransjes forståelse av pris. Jeg tror ikke det er skjedd vesentlige endringer i tenkesettet siden 2012, så la meg bare kort gjenta et avsnitt fra Ordflyt-anmeldelsen min:
Bokpriser: Does not compute
Norsk bokbransje er i praksis et kartell. I mange andre bransjer er kartellvirksomhet ulovlig og kan gi friske straffer, men i den norske bokverden er fastprisavtalen offentlig kjent – og godkjent av Kulturministeren. Denne avtalen fastsetter hva bøker skal koste og hvilken rabatt bokhandlere maksimalt kan gi. Dette gjelder også de fleste nyere lydbøker, og gjør at prisen for en digital lydbok langt overstiger hva produkter man kanskje ville funnet det naturlig å sammenlikne med koster: En måned med musikkstreaming koster en hundrelapp. Det koster rundt femtilappen å leie en film eller rundt 150 å kjøpe den i iTunes, det koster en tier for en sang og en hundrelapp for et album i iTunes. Knausgårds Kamp 6 koster 261 kroner i Ordflyt. Til sammenlikning koster Jo Nesbøs Headhunter 109 kr som engelsk lydbok i iTunes. Det kan hende en papirbok er verdt 260 kroner, men for en digital bok virker det feil, og prisen rimer ikke med andre ting. Man kan kjøpe Angry Birds for 7 kroner og spille like lenge som Knausgårds Kamp varer. Og selvsagt er Norge et lite land og litteratur mer høyverdig enn å skyte fugler på griser. Men er det 37 ganger mer høyverdig?
[…]
Januar 2012 der, altså.
Jeg forstår det om bokbransjen ikke uten videre tar mine tanker om prising for god fisk. Jeg har kun sett på dette fra utsiden og gjettet hva som kunne virket bedre. Ikke er jeg økonom og ikke har jeg tilgang til innsidedata om prisfølsomheten på bøker.
Enkel matematikk
Men en som har tilgang til både omsetningsdata og økonomer, er amerikanske Amazon. I artikkelen Announcement Update re: Amazon/Hachette Business Interruption skriver de at når prisene på ebøker øker, kjøper publikum mye mindre bøker, og bruker pengene på noe annet isteden.
Artikkelen forteller at en bok til $ 14.99 ville solgt 74% bedre om den kostet $ 9.99. Totalomsetningen med den lavere prisen ville – selv om forbrukeren slipper 33% billligere unna – blitt 16% høyere enn med den høyere bokprisen, fordi den totale kaken ble større og det ble mer å dele ut til forfatter, til forlag og til forhandler:
16% mer i alles lommer (og enda mer i enkeltleserens), altså.
Jeg skulle ønske dette (man skulle håpe enkle) regnestykket sank inn hos bokbransjen. For jeg tror vi som nasjon ville hatt godt av at flere valgte å lese. Men selv i et rikt land som Norge tror jeg mange er nødt til å prioritere mellom ulike utgifter.
Oppdatering: For ordens skyld; det finnes mange nordmenn som bruker penger på bøker også. Siste utgave av spørreundersøkelsen Forbruker & Media viser dette:
Papirbøker utgjør en stor del av bokomsetningen, og bokgaver utgjør kanskje også en andel av summen, så hvor mye av dette som kunne blitt penset over til digital-tilgang er åpent. Men det er ihvertfall endel penger på bordet.
Hva er en pris du ville betalt pr måned for fri tilgang til litteratur fra norske forlag?