Et bilde som ble publisert ved en feiltagelse gjør det mulig for uvedkommende å låse opp alle kofferter med flysertifiserte låser.
Etter 11. september ble det igangsatt en rekke sikkerhetstiltak i luftfarten. Et av disse tiltakene var en ny standard for koffertlåser. Hvis du har kjøpt en lås til kofferten din de siste årene, er det ganske stor sannsynlighet for at den er «TSA approved». Dette betyr at den har et eget nøkkelhull, som kun kan åpnes av sikkerhetskontrollen på flyplassen.
Dette tiltaket gjør det mulig for sikkerhetskontrollen å åpne kofferten din uten å klippe låsen, som i og for seg kan oppfattes som praktisk for den gjengse flypassasjer.
Dette nøkkelhullet korresponderer med syv nøkler, såkalte master keys, eller hovednøkler. Hvordan disse nøklene ser ut har vært en godt bevart hemmelighet – frem til i fjor.
Tabbe av Washington Post
Washington Post kjørte i november i fjor en sak hvor de belyste hva som skjer med en koffert etter at du legger den på bagasjebåndet.
Saken i seg selv er svært informativ og god, men publiseringen gikk tydeligvis litt fort for seg: Journalisten hadde tatt bilde av nøkkelknippet til en av de ansatte i TSA, og dermed avslørt hvordan universalnøklene ser ut.
Thank you @washingtonpost for posting the @TSA's master keys :) - All lockpickers #security http://t.co/lV0eUIi58c pic.twitter.com/4Ljrv4IGiN
— Khalil (pilgrim) (@sehnaoui) August 21, 2015
Hackerverdenen gikk selvfølgelig bananas, og satte i gang med å replikere utseendet til nøklene. For to uker siden ble de 3D-gjenskapte filene lagt ut på den åpne kildekodenettsiden GitHub, slik at hvem som helst med en 3D-printer kunne lage nøklene.
NRKbetas 3D-printer var i ustand da filene ble sluppet, men i forrige uke fikk vi satt i gang en utskrift av nøkkelsettet og testet de på et par av låsene vi hadde liggende.
Etter litt oppstartsproblemer med feil skalering, åpnet vi med enkelhet en av koffertlåsene vi hadde liggende:
Noen av nøklene vi printet var for skjøre til å faktisk klare å åpne låsene, men det kan løses med å printe med et mer solid materiale.
Vi oppdaget også at noen av låsene var usedvanlig enkle å dirke opp – låsen av typen «TSA 005» klarte vi å åpne på under ett minutt, uten at vi på noen måte er dyktige låsdirkere.
Man kan derfor si at dette ikke er et enormt problem – til og med TSA er enig – hvis noen vil ha tilgang til kofferten din er det gjerne like enkelt å klippe låsen, eller til nøds dirke den opp. Men det er likevel et godt eksempel på at hovednøkler, både i den fysiske og virtuelle verden, potensielt sett er et svært sårbart konsept.