Du kan gjøre huset sikrere, spare strøm, automatisere kjedelige oppgaver, og få bedre oversikt. Det såkalte smarte hjemmet lover mye – forutsatt at du tør å navigere i jungelen.
Ser du på markedet for nye elektroniske dingser i 2018 kan det virke som det viktigste er at den er såkalt «smart». Vi har smarte kjøleskap, smarte termostater, smarte dørlåser, smarte vaskemaskiner, og smarte lyspærer.
Men selv om alt smart, er det så fryktelig dumt samtidig: Dingsene snakker ikke sammen og med de fleste følger en app du ikke vil bruke.
For å få maksimalt ut av de smarte dingsene må du derfor ha en sentral styringsenhet som kan koordinere dem, men mange leverandører støtter kun sine egne produkter. Det gjør det vanskelig å få flere smarte ting til å fungere sammen, og det er herher ideen om en felles «hjerne» eller «smarthub» kommer inn.
Vi har gått de beste alternativene nærmere i sømmene for å vise deg hva du kan få til utifra ditt ferdighets- og ambisjonsnivå.
Her er noen av fordelene og ulempene med de vanligste løsningene på markedet fordelt på fire nivåer fra enklest til mest innviklet.
1. Bruk det som fulgte med
Fordeler: Enkelt å ta i bruk
Ulemper:Veldig begrenset
Dersom du kjøper en startpakke med lyspærer og noen brytere fra produsenter som Philips, Ikea eller Osram får du med deres sentralenhet i pakken. Den kobler du til nettet hjemme og det er den som gjør at brytere, lys, og mobilapp snakker sammen.
Det gjør at du kan styre lysene med en app eller kontroller, og for noen av dem vil det også være mulig å legge til tidsinnstillinger og andre funksjoner.
Innenfor lysverden er det til og med en antydning til samarbeid: Du kan faktisk bruke Philips sin sentralhub til å styre Ikea-pærer og Osram-pærer.
Men dette rekker bare så langt. Om du vil knytte lyspærene opp mot ringeklokka, bevegelsessensorer, eller noe annet du har i huset må du ta et steg videre.
2. Dypp tærne med IFTTT
Fordeler: Enkelt å bruke
Ulemper: Manglende støtte på et par vesentlige systemet, og kan være noe treg
IFTTT, eller «if this, then that», som forkortelsen står for, er en svært enkel, men kraftig måte å få ulike smart-dingser til å snakke sammen.
Som navnet tilsier baserer tjenesten seg på at: «Hvis dette kriteriet er oppfylt, skal denne oppgaven utføres». For eksempel kan det være at: «Bevegelse i stuen skal be lysene slå seg på».
Det er den enkleste formen for programmering hvor du som bruker får et svært enkelt web-grensesnitt du kan forholde deg til, og egentlig programmerer uten å vite at det er det du gjør.
Er du interessert finner du mange eksempler på IFTTTs hjemmeside. Vår kollega Thomas Nikolai satte for eksempel opp en enkel IFTTT-løsning hvor kjøkkenlampene varslet ham om det hadde skjedd noe viktig i nyhetsbildet.
3. Athom Homey
Fordeler: Støtter de fleste standarder og dingser på markedet. Har et grafisk grensesnitt som er enkelt å bruke
Ulemper: Maskinvaremessig er ikke Homey best rustet for framtiden, men de jobber med en ny boks
Athom Homey er en maskinvare-enhet som inneholder hele buketten av teknologier som trengs for å snakke med kaoset av ulike dingser. Den har et relativt enkelt og oversiktlig grafisk grensesnitt for å administrere alt fra fysiske enheter til logiske koblinger mellom disse – såkalte «Flows».
Man trenger altså ikke å kunne programmere for å få denne hjernen til å slå på lyset når du går inn i rommet.
I NRKbeta har vi testet Homey noen uker nå, og den gjennomgående følelsen er at: «Her har noen mer eller mindre løst problemet med mangelen på standarder». Mye av problemet med ulike dingser for hjemmet har nemlig vært at de har operert på ulike former for trådløs kommunikasjon, som: WiFi, Low Energy Bluetooth, 433 Mhz, Zigbee og Z-Wave.
Siden Homey har all denne teknologien innebygget, støtter den i teorien også nesten alt som kryper og går av hardwaredingser på markedet.
En avgjørende faktor for om en hjerne støtter ulike dingser, er om det finnes software for dingsene. Her har Homey lagt seg på en App-store-modell, noe som betyr at de selv har utviklet et sett med grunn-apper, mens resten av appene er utviklet av ulike ildsjeler og ivrige brukere av Homey.
Man kan enkelt legge til de ulike enhetene man har i systemet, det være seg om det er lys fra Ikea, bevegelsessensorer fra Philips, eller temperaturmålere fra Xiaomi. Alle de ulike dingsene kan da, uavhengig av teknologi, snakke med hverandre gjennom Homey.
Lurer du på mer om Homey, finner du mer informasjon i vår første sak om Homey.
4. Home Assistant
Fordeler: Billigere enn kommersielle alternativer og støtter for mange dingser
Ulemper: Må ha tunga rett i munnen, ikke grafisk grensesnitt
For fem år siden startet utviklingen av Home Assistant (som ikke må forveksles med Google Assistant), et system basert på åpen kildekode, som lar mer teknisk sofistikerte brukere lage det ultimate smarthjemmet.
Terskelen for å ta det i bruk er høy: Det finnes ikke noe grafisk grensesnitt for å gjøre endringer i systemet. Her må man redigere i tekstformatet YAML for å sette opp hjemmeautomasjoner, noe som kan ta litt tid å sette seg inn i om man ikke har vært borti lignende tidligere.
Sannsynligvis vil du bruke mer tid på å sette opp systemet enn du noen gang vil spare inn i hverdagen. Men dette er en mulighet for å lære mens man gjør, og det er et robust system for avanserte brukere.
Vi håper denne opplistingen har vært til hjelp. Vi vurderer å gjøre noe liknende for komponentene – lys, alarm, temperaturmålere, og så videre – har det noe for seg, og hva lurer dere på?