Det at alle medier har smeltet sammen på internettet utfordrer oss i NRK: Hva bør vi kalle dere?
Sist helg var det ivrig diskusjon på NRKs interne språkforum. For selv om mange av oss har helgefri, kan vi selvsagt ikke ta helt fri når diskusjonen gjelder ting som ligger hjertet såpass nært som:
a) publikum
b) allmennkringkasteren
c) språk
på én gang.
Det hele begynner med et lite hjertesukk fra kollega Ingvild:
Eg får meg ikkje til å kalle lesarane, lyttarane og sjåarane vår for brukarar.
Ingvild Bryn, fungerende språksjef i NRK
Og vips blir en drøss NRKere sittende og diskutere vekk helgen.
Først bittelitt bakgrunn så du forstår hvordan vi endte her:
Begrepsoversikt for deg som ikke jobber i NRK
Lytteren
Det var enkelt da vi kun laget radio. Da sa vi Lytterne.
Seeren
På 1960-tallet kom TV, og vi begynte å snakke om Seere.
Publikum
Som sekkebegrep for begge grupper brukte vi Publikum, eller alternativt Lisensbetalerne – for å minne oss selv om hvem vi er her for.
Brukeren
Men så kom internett på 1990-tallet og sprengte begrepene våre – slik det sprengte alt annet. Med nettet fikk vi Brukerne.
Teknisk sett er bruker en grei beskrivelse. Internettet kombinerer tekst, bilder, video og lyd, og mediet er interaktivt, så «brukingen» er en funksjonell paraply å slå over det hele.
Bjørn Einar tar på seg litt skyld på vegne av utvikler-kolleger:
Kollega Helene trekker frem et sitat, opprinnelig fra Edward Tufte:
Det er bare to bransjer som kaller kundene sine «brukere» – datafirmaer og dopselgere.
Edward Tufte visste tydeligvis ikke at «bruker»-begrepet også er i bruk hos NAV.
Vi får en kjapp historietime:
Kristian er ikke så bekymret. Han sier:
Etterhvert som mediene har smeltet sammen, og folk like gjerne hører radio på telefonen, eller ser TV-innhold via nettet så er heller ikke lytter- og seer-begrepene like effektive. Lytting, lesing, seing og interaksjon skjer om hverandre.
Og da kommer vi til kjernen i punktet Ingvild startet med: Internettet forvandler alle til brukere.
Helene henter minnet om en tidligere sjef frem fra kjølelageret:
På én måte er det kanskje ikke viktig hva man kaller dere, men samtidig er det også det.
Min egen posisjon er at jeg frykter alt som kan redusere NRK til en utbyttbar størrelse. Det er risikabelt, for i et litt større perspektiv er en samfunnsfinansiert allmennkringkaster uerstattelig:
![Anders Hofseth: Jeg mener vi bør unngå «brukere» (med et lite unntak for nettstatistikk der det er fagtermen) både fordi det reduserer folk til ansiktsløse kunder i en transaksjon, og fordi det reduserer oss selv til en utbyttbar tjeneste.
De er ikke tilfeldige forbipasserende, men i stor grad dem vi skriver / snakker om og for. De er dermed både våre oppdragsgivere og vårt tema. Og – ikke minst – de er lisensbetalerne, så de er også våre eiere.
Publikum er kanskje ikke optimalt, men det inneholder ihvertfall en lingvistisk rest av «folket». Jeg tror det er vesentlig at ordet vi bruker har en ærbødighet og ydmykhet for [mens jeg skriver leter jeg litt i hodet for å finne riktig substantiv og ender med] publikum. Om ikke de er her, så er heller ikke vi her.](http://nrkbeta.no/wp-content/uploads/2018/10/Anders-620x389.png)
Men nok om oss. Jeg er enda mer spent på deres tanker om saken:
På alle de ulike plattformene våre veier møtes; hva er de gode samlebegrepene for gruppen NRK er til for? Og gjør det faktisk forskjell hva vi kaller dere, eller er dette noe kun pirkepettere som undertegnede og andre begrepsnerder henger seg opp i?
Kort sagt: Hva vil dere at vi skal kalle dere? Kjør debatt, så skal jeg ta med tankene deres tilbake til NRKs språkgruppe.