Jeg retter kamera mot en boligblokk i det fjerne. Jeg zoomer inn, så langt inn at jeg blir skremt. Vinduene på boligblokken var bare prikker da jeg begynte å zoome. Nå står jeg plutselig og ser på detaljer inne i en leilighet. Det blir for privat å se på. Jeg zoomer fort ut igjen.
Vi gjør derfor en test med en kollega i NRKbeta:
Kameraet jeg tester er ikke et av NRKs superkamera til flere millioner kroner. Det er et kamera til rundt 10.000 kroner beregnet for konsumentmarkedet. Oppløsning, lysfølsomhet og stabilisering blir bedre og bedre både i mobilkamera og systemkamera. Såpass at det kan komme til å reise visse etiske problemstillinger.
Personvern
Og akkurat dette var tema da jeg tidligere denne uken stod på scenen på en stor kongress for jurister og snakket om personvern og teknologi. Hvilke utfordringer det kan føre til når kameraene blir bedre og bedre og fanger opp mer og mer?
Der et overvåkingskamera tidligere ikke kunne avsløre ansikter eller bilnummer kan du nå se slike detaljer lett.
På kongressen deler jeg scenen med advokat Jon Wessel-Aas. Han går gjennom hvilke lover og regler som gjelder for eksempel når man publiserer bilder av andre mennesker.
Regelen er at du skal ha tillatelse fra personer som er avbildet når noe publiseres offentlig. Dette reguleres av åndsverkslovens paragraf 104 om retten til eget bilde. Wessel-Aas benytter også anledningen til å minne oss om at publisering på Instagram, Twitter, Facebook og YouTube i de fleste tilfeller håndteres som om det er like offentlig som forsidene til NRK, VG og Dagbladet.
Mer enn du aner
– Kameraene fanger opp så mye at du kan risikere å publisere sensitiv informasjon uten å være klar over det selv.
Wessel-Aas kommer med et eksempel. Sett at du tar et tilfeldig bilde av kolleger rundt lunsjbordet. Forstørrer du opp bildet kan du plutselig se nøyaktig hva som står på mobilskjermen til en av dem som er med på bildet.
Dagen før foredraget bestemte vi oss for å gjøre en test med det nye super-zoomkameraet. Jeg stiller meg på taket av NRK med kamera og min kollega Henrik Lied stiller seg nede på parkeringsplassen. Når jeg zoomer helt inn med kamera kan jeg lese meldingene på mobiltelefonen hans.
Jeg viser Wessel-Aas bilder tatt med det nye kameraet og spør om det er slik at disse nye og svært gode kameraene kan true personvernet?
– De kan true personvernet ja. Fordi selve eksistensen av slik teknologi gjør at det blir desto vanskeligere for folk å forutberegne i hvilke situasjoner og på hvilke steder man kan forvente å ikke være iakttatt av uvedkommende.
Gigapixler
Kombinasjonen av teleobjektiv og høy oppløsning får du godt demonstrert av dem som lager såkalte gigapixelbilder. Et av de største jeg har sett er et bilde av Tokyo. Det er tatt med en teknikk der man setter sammen mange høyoppløselige bilder. I det bildet kan du fritt bevege deg rundt og zoome inn til et imponeredne detaljnivå.
Med en slik oppløsning blir det til tider skremmende å se hvor mye detaljer fotografen har fått med.
Kjedelig liv
Etter foredraget for alle juristene var det flere som kom bort og ga uttrykk for at de var blitt bekymret av deler av det jeg viste. Litt spøkefullt pleier jeg å trøste folk med at livene våre er såpass kjedelige at det ville vært en tålmodighetsprøve å stirre inn vinduene våre.
Likevel, jeg forstår selvfølgelig bekymringen. Vi har nå opptaksutstyr i lommen som tidligere var forbeholdt militæret og etterretningstjenesten. Men så har det også helt siden jeg var liten vært mulig å luske i buskene og titte inn vinduene til folk. Naboene mine var ikke spennende nok til at det var noe vi gjorde mer enn en gang eller to før vi gikk lei.
Publisering
Jeg er mer bekymret for all den ganske lite gjennomtenkte publiseringen som foregår. Bilder av mennesker som ikke har samtykket og bilder som kan inneholde detaljer som ikke var ment for offentliggjøring.
Tenk gjennom en ekstra gang før du publiserer på nett. Sjekk om du eventuelt skal redusere oppløsningen på bildet ditt. Og ta en ekstra titt på § 104 – Retten til eget bilde.
Jeg knipset i vei der jeg stod og zoomet inn på boligblokken jeg skriver om i innledningen til denne saken. Selv om jeg ikke så noen mennesker i vinduene er de bildene helt uaktuelt å publisere i saken her. Det ble for privat.