Blindpassasjer – 40 år gammel norsk romthriller

For 40 år siden kom Norges første Science Fiction-serie. I den anledning har NRKbeta restaurert artikkelserien vår om Blindpassasjer.

Den første Star Wars-filmen kom i 1977, Blindpassasjer kom i 1978, og Alien dukket opp i 1979.

Dette var flere år før man kunne skape filmer med avansert computeranimasjon slik man gjør idag, så både NRKs miniserie og dens Hollywood-fettere brukte klassiske filmtriks, modellopptak, osv. for å skape en fremtidsvisjon i verdensrommet.

Resultatet var rikelig skummelt nok til å skremme vettet av meg som barn.

Dersom du er født etter ca. 1970, og derfor ikke husker noe fra den gang fremtiden var brun og oransje, tenker du kanskje «Blindpassa – hvada – hæ?» når du har lest omtrent hit. Isåfall foreslår jeg at du leser Blindpassasjer: Kultserie fra 1978 før du fortsetter.

Men uansett; for meg som altså hadde gjennomlevd denne skrekken som barn var det rimelig magisk da jeg som voksen begynte å jobbe i NRK og ble kjent med NRK-rekvisitør Sigurd Slembe, som hadde vært med på filmingen av serien. Plutselig hadde jeg fri tilgang til et stykke levende norsk film- og TV-historie.

Innimellom, når Sigurd og jeg var ute på jobb sammen, fylte han ventetiden på settet eller i bilen med å snakke om ting han hadde gjort for å skape illusjoner om det ene eller det andre. Løsningene var ofte forbausende enkle og geniale – de var på en måte en hel liten spesial-effekter med enkle midler-skole.

Her sitter han for eksempel gjemt under kjøkkenbenken, klar til å «automatisk» dytte opp en ferdigstekt kylling:

Så i 2010 bestemte jeg meg for å samle Sigurds historier om hvordan NRK på slutten av 1970-tallet skapte en helt annerledes dramaserie. Det endte opp som en fire-delt artikkelserie med tilsammen ca 30 korte intervjuer med eksempler fra Blindpassasjer. Her forteller han f.eks. om hvordan de fikk nystekt kylling ombord:

Lenker til hele bakomserien finner du nederst i saken.

Mens jeg holdt på med disse intervjuene innså jeg at det ville være vanskelig for folk som ikke kjente serien (og i og for seg for alle andre også) å visualisere begreper som Biomaten, Planeten Rossum, eller å vite hvordan Det Fremmede Skipet så ut uten å ha sett serien, eller for den del gjennom etpar-og-tredve års tåke. Det var lettere for oss som jobbet i NRK og som kunne bestille påsynskopier og se serien.

Så jeg bestemte meg for å prøve å få tillatelse til å legge ut serien i NRKs Nett-TV. I 2010 var ikke det noen enkel affære. NRK hadde ikke avtalene vi idag har med rettighetshavere som lar oss legge ut historiske produksjoner mot en samlegodtgjørelse organisasjonene fordeler.

Avtalene vi hadde for å kunne legge ting i nett-TV var knyttet til reprise av ting som var sendt på TV-TV. Streaming-delen av avtaleperioden var sjelden over 30 dager, og prismodellene liknet mer på hva rettighetshavere kunne forvente for ting som nådde hundretusener via TV.

Det var dermed ikke prismessig realistisk å tilgjengeliggjøre kulturarven for noen titusener spesielt interesserte.

Og ettersom Blindpassasjer var så spesiell og historisk viktig hadde jeg heller ikke lyst til å sikte mot en måneds visningsrett, men at den skulle være åpent tilgjengelig for norsk publikum for alltid. Så jeg måtte rett og slett prøve å forhandle frem en spesialavtale med de enkelte rettighetshaverne.

De ulike rettighetshaverne sa ja én etter én, og slik ble denne norske Science Fiction-serien den første norske serien til å bli tilgjengelig for publikum for all fremtid. Det passer på en måte godt.

Etter publisering strømmet det på med glade kommentarer fra publikum, typ:

– Den gjorde eit uutsletteleg inntrykk på ein ung gut, og var nok med på å sementere interessa mi for science fiction.
– Flott at denne serien nå blir tilgjengelig på nett-TV. Jeg var 9 år da jeg så serien, men husker det som om det skulle har vært i går.
– Fortsett slik NRKbeta og jeg vil gladelig betale lisensen i all framtid

Åtte år er gått siden disse sakene ble publisert, og mange ulike interne systemer har blitt byttet ut her hos NRK i mellomtiden. Så først døde lenkene til selve serie-episodene da vi fikk ny nett-TV i 2014. Etterhvert forsvant også de opprinnelige klippene til intervjuene med rekvisitør Sigurd, blant annet fordi Flash-teknologien som ble brukt til å lime inn klippene ble borte.

Nå har tydeligvis seriens førtiårs-jubileum gitt den fornyet oppmerksomhet, og vi har fått noen henvendelser om å reparere det hele. Det er herved gjort, og man kan igjen bli med på en reise i norsk film- og TV-historie.

(PS: intervjuene med Sigurd Slembe er fulle av spoilere, så se serien først, om ikke du kjenner den)