Forskningssjef i Sintef er kritisk til hvordan Forsvarsdepartementet har kommet frem til høringsnotatet som kan tillate Etterretningstjenesten å overvåke digital kommunikasjon som går inn og ut av Norge.
– Spørsmålet som burde vært stilt, er «hvordan bør Etterretningstjenesten operere i det digitale rom». Med forslaget om digitalt grenseforsvar, har man hoppet bukk over behovsutredningen til flere aktører enn Etterretningstjenesten, sier Maria Bartnes.
Hun er forskningssjef i Sintef og sier prosessen med å vedta en ny lov for Etterretningstjenesten har startet i feil ende.
Hun mener man har startet for snevert og brukt et gammelt tankesett – at Etterretningstjenesten gjør akkurat det samme gamle, bare digitalt.
– Det blir som å gå fra å jobbe med papir til PDF-dokumenter, men uten å ta inn over seg hvilke muligheter som teknologien gir.
Enkelt forklart er stridens kjerne om den nye e-loven, som nå er på høring, det som kalles «digitalt grenseforsvar».
Det går ut på at Etterretningstjenesten etter godkjennelse fra en domstol kan overvåke metadata og innholdsdata som krysser landegrensen.
Hva vil det bety for deg?
Siden mye nettrafikk passerer landegrensen vil det bety at mye av dine nettvaner lagres i opptil 18 måneder. Det skjer fordi mange skytjenester og populære nettsider har servere i utlandet.
Kommentator i Adresseavisen, Morten Langfeldt Dahlback, mener «overvåkningssamfunnet banker på døren» og formann i FpU, Bjørn-Kristian Svendsrud, sier det minner om «sovjetiske tilstander».
Forslag til ny lov for Etterretningstjenesten er nå ute på høring. Et av forslagene er å innføre det som kalles digitalt grenseforsvar (DGF), som er å lagre all data som krysser Norges grenser. Siden internett er tett sammenvevd vil skyløsninger og kommunikasjon mellom nordmenn også berøres.
DGF ble heftig diskutert i 2017 da det ble utredet av Lysne II-utvalget. Kritikerne var bekymret for personvernet til norske borgere, at det ville skape en nedkjølingseffekt, og at det kunne misbrukes av myndighetene.
Forsvarsdepartementet skriver i høringsnotatet de nå har lagt ut at de har utredet alternativer som er mindre personverninngripende, men at de ikke ble vurdert som gode nok for Etterretningstjenesten.
For å kunne søke i metadata og innholdsdata må Etterretningstjenesten få tillatelse fra en ordinær domstol. Da skal de kunne gjøre søk i opptil to ledd fra personen de fikk tillatelse til å overvåke.
Metadata, data om beskriver annen data, kan lagres opptil 18 måneder. En domstol må forhåndsgodkjenne lagring av innholdsdata.
Bartnes beskriver helhetsinntrykket fra høringsnotatet som «400 sider med gode intensjoner» med forbehold om at hun ikke har lest notatet i sin helhet.
– Det er et åpent spørsmål hvor godt dette vil fungere i praksis, over tid, og under skiftende politisk press, sier hun.
Deler ikke bekymringen
NRKbeta har forelagt Forsvarsdepartementet Bartnes innsigelser mot prosessen og høringsnotatet. Via en pressekontakt svarer forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at regjeringen har brukt flere år på å få et nytt regelverk for Etterretningstjenesten.
Bakke-Jensen mener det er en utfordring at man ikke diskuterer selve loven, men løfter fram en generell bekymring for at Norge blir et overvåkingssamfunn.
Hva er deres kommentar til kritikken om at dere ikke har tatt innover dere mulighetene og begrensningene digitalisering gir?
– Bartnes sitt poeng illustrerer hvorfor det er behov for en ny lov innenfor dette feltet. Digitaliseringen går svært fort og tar stadig nye former. Denne utviklingen gir nye muligheter, men den gjør oss også mer sårbar.
Han deler derfor ikke bekymringene om at loven er sårbar for misbruk:
– Den nye loven har meget strenge grensedragninger og kontrollmekanismer. Det er derfor ingenting i selve loven som skulle bidra til en slik bekymring.
Et lite tilbakeblikk
For å forstå situasjonen i dag kan det være greit å spole tilbake noen år.
I 2016 ble Lysne II-utvalget satt ned for å «utrede sentrale problemstillinger knyttet til E-tjenestens mulige tilgang til elektronisk informasjon som kommuniseres i fiberoptiske kabler inn og ut av Norge». Altså ikke en overordnet utredning slik som Bartnes ønsker seg.
Utvalget kom enstemmig frem til at man anbefalte å innføre digitalt grenseforsvar, noe som førte til langvarig debatt.
Teknologer og jurister var bekymret for de rettslige sikkerhetsmekanismene og hvordan det teknisk skulle gjennomføres, noe NRKbeta i sin tid omtalte i detalj.
Datatilsynet mente da at digitalt grenseforsvar var i strid med menneskerettighetene og Grunnloven fordi det grep for mye inn i nordmenns privatliv.
Flere etterspurte da, og senere, en mer grundig utredning som også så på andre alternativer enn DGF. I høringsnotatet er det diskutert ulike alternativer, men det er ikke gjort en bredere utredning med utgangspunkt i andre parters behov enn Etterretningstjenesten.
Uheldig debatt
Tidligere i høst gikk direktør for Datatilsynet, Bjørn Erik Thon, kraftig ut mot forsvarsministeren. Han mente ministeren forsuret debatten ved å argumentere for at en ny e-lov ville være bra for personvernet.
Bartnes mener på sin side at innspill og forslag ikke blir hørt:
– Forsvarsdepartementet sier det har vært en debatt, men motinnlegg har blitt møtt med en type argumentasjon som tyder på at de ikke ønsker debatten likevel, sier Bartnes, som mener man kunne vært mer ærlige om argumentene for DGF.
Ifølge Bartnes kan det se ut til at det har vært viktig for norske myndigheter «å være med på leken» etter hvert som andre nasjoner har innført lignende systemer.
– Om det er slike argumenter som ligger til grunn er det ikke sikkert at vi hadde trengt å ha den samme debatten. De fleste forstår at Norge har et behov for å delta i et militært etterretningsfellesskap, men det blir noe rart i hele prosessen om man argumenterer annerledes i offentligheten.
Forsvarsminister Bakke-Jensen mener på sin side de har vært svært opptatt av balansen mellom samfunnets behov for sikkerhet og nordmenns personvern.
– Regjeringen har sendt ut forslaget på bred høring, så jeg kan forsikre Bartnes om at vi ønsker synspunkter og forslag til enda bedre løsninger, sier Bakke-Jensen, som mener de har kommunisert «svært åpent om behovet for en ny lov».
– Jeg kan forsikre Bartnes om at behovet for lover og regler på dette feltet også i Norge er helt reelt, sier Bakke-Jensen, og sikter til at «nesten samtlige land det er naturlig å sammenlikne oss med har gjort dette for lenge siden».