Kommentar: Når myndighetene sladder dokumentasjon om selvmord, er de like opptatt av å skjule systemsvikt og egne feil som å verne personer som har begått selvmord. Hvis feil holdes skjult, er det større risiko for at de skjer om igjen – med samme tragiske utfall.
Regjeringen sier at åpenhet om helsetjenestene er viktig. For å lære av feil, og sørge for at de ikke skjer igjen. Men åpenheten var ikke stor da NRK ba om innsyn i selvmord i psykiatrien.
Vi har jobbet i over to år for å få innsyn i saker der pasienter i psykiatrien har tatt sitt eget liv. Dette resulterte blant annet i sakene 200 saker – bryter loven annenhver gang og Det de voksne ikke vet.
I arbeidet med selvmordssaker fant vi opplysninger om gamle bygninger, feil og systemsvikt i selvmordssaker. Informasjon som først var fjernet fra sakene.
Her vil vi vise noen eksempler på kritikkverdige forhold som først var sladdet.
Ba om innsyn
NRK har kartlagt 200 selvmord der pasienter tok sitt eget liv under eller rett etter behandling. Vi ba om innsyn i tilsynssaker om selvmord i psykiatrien. I slike saker vurderer fylkesmenn om pasientene har fått god nok behandling.
Det viste seg at fylkesmennene var svært uenige i hvor mye informasjon offentligheten skal få om selvmord i psykiatrien. Noen fylkesmenn ville unnta hele sakene. Andre sladdet store deler av vurderingene sine. Etter flere klagerunder fikk vi nok informasjon til å kunne vurdere sakene.
Da viste det seg at mye som var sladdet ikke var sensitive personopplysninger. Det var informasjon om dårlig tilsyn av pasienter, feil behandling og svakheter ved bygninger.
Massasjebehandling sladdet
Som i saken under. Fylkesmannen var kritisk til behandlingen. Men selve behandlingen var sladdet med henvisning til taushetsplikten. Bak sladden skjulte deg seg en meget utradisjonell behandlingsform:
Behandlingen pasienten fikk var altså en såkalt «kroppsrelatert terapi», eller massasje – InnerLife-terapi av en ergoterapeut.
I teksten som var fjernet, viste fylkesmannen til omtale av behandlingen om at «Gud finnes i vårt eget indre» og «den spirituelle og tantriske prosess».
Fylkesmannen var kritisk. De skrev at metoden ikke er basert på forskning, og at pasienter med selvmordsrisiko bør motta kunnskapsbasert behandling.
Ifølge fylkesmannen hadde pasienten depresjon og selvmordstanker, og dette var den eneste behandlingsmetoden fikk. Hun tok sitt eget liv.
Hva kan sladdes?
Dokumenter skal sladdes for å beskytte identiteten til pasienter. De skal ikke utleveres, så dokumenter må anonymiseres.
Men bak sladden fant vi mye som ikke var taushetsbelagt.
I denne saken har sykehuset sjekket pasienten for dårlig. Pasienten var alvorlig syk og skulle ha tilsyn minst hvert femte minutt. Informasjon om dette var fjernet:
Gamle bygninger og vinduer på sykehus er heller ikke informasjon som kan sladdes av personvernhensyn.
Likevel fant vi flere slike eksempler, blant annet dette:
Når myndighetene sladder dokumenter er det sårbare pasienter som skal beskyttes, ikke institusjoner og helseforetak.
Vanskelig tabu
NRK er svært varsomme når vi omtaler omstendigheter rundt selvmord. Mange mener det er viktig å være åpne rundt et tema som fortsatt kan være et tabu.
Tilsynsmyndighetene har holdt tilbake informasjon som går langt ut over det som er nødvendig for å beskytte pasientene. Noen fylkesmenn sladdet alle ord som inneholder selve ordet selvmord. Også fra nasjonale retningslinjer, som ligger åpent ute på Helsedirektoratets nettsider.
I noen tilsynssaker om selvmord ble alt som handlet om selvmordsfare og risikovurdering sladdet:
Med åpne kort
«For å verne pasienter er det ikke nok å sørge for taushet. Vi må sørge for åpenhet også.» Dette skrev helseminister Bent Høie i en kronikk etter VGs tvangsavsløringer. Han fortsetter: «Er det noen del av norsk helsetjeneste der det har vært for mye taushet og for liten åpenhet, så er det nettopp psykisk helsevern.»
Annenhver dag tar én pasient sitt eget liv i norsk psykiatri. Ingen har hatt oversikt over hva som har skjedd i disse tragiske sakene.
Vår kartlegging viste at myndighetene fant lovbrudd i 91 av 200 saker. I 52 av disse sakene fikk lovbruddene ingen konsekvenser: Institusjonene ble bedt om å lære av feilene, men de fikk ingen videre oppfølging.
Hvis ingen har oversikt over hvilke feil som skjer under behandling og hvor de skjer, er det vanskelig å lære av dem.
Uten åpenhet er det vanskelig å avdekke kritikkverdige forhold og belyse behandlingen av sårbare pasienter. Og feil kan skje igjen og igjen.
Svar fra Inner Life
NRK har vært i kontakt med Shalini Lind, grunnleggeren av Inner Life-akademiet, som det henvises til i fylkesmannens rapport. Hun sier at det er Inner Life-massasje som ble brukt på den aktuelle avdelingen.
– Da ble bruken vurdert av fagpersonale. Det ansees som en alternativ metode og har ikke vært underlagt forskning, selv om vi har forespurt om det, sier hun.
– Bakgrunnen for selvmordstanker vil være forskjellig. Hver pasient trenger forskjellig behandling, hvis man skal lykkes å hjelpe. Det er dessuten vanskelig å bedømme sikkert om et selvmord kommer av feil behandling, så fremt ikke den avdøde har etterlatt seg skriftlig materiale om det. Selv da kan man ikke være sikker.
– InnerLife-terapi har aldri vært rettet mot traumeterapi eller for mennesker med alvorlige lidelser. Det er en klar begrensning som ble satt av Helsedirektoratet, da man gikk inn for den nye loven om Alternativ behandling og som vårt fagforbund har sluttet seg til, sier Lind.