Menn dominerer nyhetsbildet. Flere redaksjoner har nå tatt grep for å få flere kvinnelige kilder – og abonnenter.
Undersøkelsen Global Media Monitoring Project utføres hvert femte år, og i 2015 viste den at det var 24% kvinner totalt i norske nyhetsmedier. Selv om kvinner utgjør halvparten av befolkningen her til lands, gjenspeiles ikke dette hos nyhetsmediene.
Slike tall ville den svenske utvikleren Max Berggren endre på, og arbeidet har begynt å bære frukter.
Etter å ha laget uoffisielle målinger av kvinneandelen i svenske og norske medier har nemlig en rekke redaksjoner latt seg inspirere av verktøy Berggren har utviklet. Det består blant annet av en nettside og Twitter-kontoen @likestillingbot.
– Starten på en samtale om representasjon i mediene vi må ha
Verktøyet Berggren laget består av en nettside og en Twitter-bot i både norsk og svensk versjon.
Med utgangspunkt i offisiell navnestatistikk, sjekker tjenesten hvert femte minutt etter nye artikler i norske og svenske nettaviser og teller antallet ganger kvinne- og mannsnavn nevnes. I tillegg telles pronomen eller andre ord som sier noe om kjønn, som mor og bror.
Dermed er ikke tellingen helt presis, men likevel en brukbar indikator. Berggren skriver at tjenesten kan være med å starte «en samtale vi må ha om representasjon i mediene».
Past 24 hours @bladetnordlys did best with 49 % women in texts. More stats: https://t.co/1YpDvbJ3co #likestilling pic.twitter.com/tiXpygzXcj
— Likestillingbot (@likestillingbot) February 26, 2019
Verktøyet ser ut til å ha effekt.
Allerede i 2016 kunne Berggren fortelle at den svenske avisen Metro gikk fra å ha 30 til 50 prosent kvinnelige kilder på én måned etter å ha tatt tjenesten i bruk.
– Et sitat som vanligvis tilskrives [statistikeren jou.anm.] W. Edwards Deming er at du «ikke kan endre det du ikke måler», sier Berggren til NRKbeta i dag.
– Siden jeg er programmerer og interessert i representasjonsproblemer, ble det ganske naturlig å bygge en teknisk løsning for å undersøke dette. Jeg hadde en følelse av at menn fikk mer plass, men ble ganske overrasket over at andelen menn er mer enn dobbelt så stor som kvinner i mediene, sier Berggren.
I dag er det flere norske, svenske og finske medier som bruker verktøyet. Berggren tilbyr dashboards som vises på skjermer i redaksjonen og sender ut mailer til redaksjonsmedlemmer med sin private statistikk.
Slik så kvinneandelen ut i 2018 for en rekke norske medier:
Nye løsninger
Flere norske og utenlandske redaksjoner har tatt i bruk ulike tekniske løsninger for å øke kvinneandelen i sine spalter, og på sikt blant abonnentene.
Dagens Næringsliv har gjort flere grep. Det ene er noe så enkelt som et varsel lagt inn i stavekontrollen:
– Når ordet «kvinnelig» eller «kvinnelige» skrives, dukker det opp spørsmål fra systemet om det er et viktig poeng at det er en kvinne, skrev DNs redaktør for leserengasjement, Ingeborg Volan i anledning Dagens Næringslivs arrangement i oktober i fjor om hvordan en får flere kvinnelige kilder i mediene.
I anledningen omtalte DNs sjefredaktør mannsdominansen i norsk næringsliv og næringslivsjournalistikk som «et samfunnsproblem».
Interessert i teknologi og samfunn?
Vi følger med på hvordan teknologien endrer mediene og samfunnet. Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe!
Etter arrangementet omtalte Journalisten hvordan DN løpende måler antall kvinner på forsiden og at Aftenposten daglig måler antallet kvinnelige kilder.
I tillegg har DN invitert sine lesere til dugnad, og bedt sine lesere om å fylle ut et tips-skjema om kvinnelige caser eller ekspert-kilder de kan intervjue i sine saker.
Vi trenger flere kvinnelige kilder: hvem har du lyst til å lese om eller mener vi bør bruke som ekspert?
Financial Times: – Fast bestemt på å tiltrekke oss flere kvinner
En annen næringslivsavis som har tatt kjønnsbalansen alvorlig den siste tiden er Financial Times, som fant at 20% av de som ble sitert i sakene deres var kvinner og at over 80% av leserne var menn.
– Det var ikke bra, sa Renée Kaplan til Nieman journalism lab i fjor, og understreket samtidig at 80% mannlige lesere indikerte en forretningsmulighet.
FT ønsket derfor å bli mer attraktive for kvinnelige abonnenter, og har jobbet målrettet med det. De har laget nyhetsbrev myntet på kvinnelige lesere og utredet hvordan de skriver sakene sine.
Målet har ikke vært å lage nyheter spesielt for kvinner, men de har blant annet hatt fokusgrupper for å forstå inntrykket leserne har av avisen, og nedsatt interne arbeidsgrupper som har jobbet på tvers for å øke andelen kvinnelige abonnenter.
En rekke tekniske løsninger
FT har også tatt i bruk teknologi for å gjøre de ansatte oppmerksomme på den lave kvinneandelen avisen har hatt.
De har bygget inn varslinger i sitt publiseringssystem som tidlig i prosessen med nye artikler påminner redaktørene å tenke på kjønnsbalansen blant kildene.
Bot’en kalt «She said He said» advarer automatisk journalister som siterer en overvekt av menn i sakene sine.
På FTs forside er det «JanetBot» som passer på kvinneandelen.
– Verktøyet er basert på premisset om at vi har for mange menn i dress på hjemmesiden vår, ifølge lesernes tilbakemelding. Det er ikke representativt for leserne våre, og vår hypotese er at kvinnelige lesere vil engasjere seg mer om de får visuelle refleksjoner av seg selv på siden, skriver Financial Times.
FTs sjefredaktør Lionel Barber sa i et internt notat i 2017 at slike verktøy kunne hjelpe «FTs journalister og redaktører å bli mer oppmerksomme på kvinner som et publikum når de skriver, redigerer og gjør valg om markedsføring«, ifølge nettstedet Quartz.
Max Berggren forteller at flere av løsningene for å måle andelen kvinnelige kilder springer ut fra likestillingsboten:
– Dagens Næringsliv, Financial Times og Guardian har valgt å bygge egne løsninger etter å ha sett vår, og det er selvfølgelig er en ære for å kunne påvirke de store mediene, sier Berggren til NRKbeta.
Eksperimenter hos NRK
Blant redaksjonene som har klart å skape en endring i kjønnsbalansen, sier medieforsker Elisabeth Eide til forskning.no at:
Vi ser at de redaksjonene som har høy kjønnsbevissthet og gode rutiner, skårer bedre. Men da snakker jeg om dem som har lagd rutiner i institusjonen. Det vil si redaksjoner som teller nyhetskilder ukentlig og har lister på hvem de skal ringe til for et intervju.
Elisabeth Eide | Færre kvinner i media
NRK har slike rutiner på redaksjonelt nivå.
– Vi måler kvinneandel i dagsnytt 18, Torp og Debatten, forteller redaksjonssjef i NRK Nyheter, Solveig Tvedt til NRKbeta.
I fjor eksperimenterte NRK med ansiktsgjenkjenning på deltagere i ulike TV-programmer. Teknologien åpnet for automatisk registrering av personer, taletid, politisk parti – og kjønnsandel i ulike programmer.
I dag skjer arbeidet Rent praktisk skjer det gjennom logging av navnet til deltagere i NRKs produksjonssystem.
Akkurat nå har NRKs avdeling for metadata et nytt prøveprosjekt gående, hvor redaksjonen selv registrerer programmets deltagere og får tilsendt statistikk med kjønnsfordeling og politisk parti.
– Det vi ønsker og jobber for er at det blir enklere for redaksjoner å få ut og anvende statistikk i programplanlegging og analyse, forteller Danielle Chiosso Liu i NRK Arkiv.
– Deltagernes navn kjøres opp mot en intern database i NRK, som ukentlig genererer en rapport om blant annet kjønn og partitilhørighet, forteller Maja Wettmark som er metadataprosesseier i NRK til NRKbeta.
Wettmark har også vært i kontakt med BBC, som gjennom sitt 50:50-prosjekt har som mål å ha halvparten mannlige kilder i sine nyhets- og aktualitetsprogrammer innen april i år.
– Det startet med ett program som jobbet med å forbedre kvinneandelen fra januar 2017, forteller Wettmark.
I løpet av et års tid gikk BBCs program «Outside Source» fra å ha en kvinneandel på 39 prosent til 52%, viser tall fra BBC.
– Prosjektet har fått stor oppmerksomhet i BBC, og i september hadde 320 program og 2500 journalister i BBC begynt å registrere kvinneandelen i sine produksjoner, sier Wettmark.
– Nå har har prosjektet ekspandert utenfor BBC, og favner nå aviser som New York Times, radiostasjoner som WNYC og nettmedier som Huffington Post, Vox og Vice.