Denne kronikken bygger på en analyse av trusselvurderinger fra 11 vestlige land utført av 15 hemmelige tjenester, inkludert den norske E-tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Trusselvurderingene er rapporter som gir et godt bilde av hva Russland ønsker å oppnå og metodene de bruker.
Påvirkningen av presidentvalget i USA er det mest kjente eksemplet på russisk påvirkning av vestlig politikk, men de bruker en lang rekke andre metoder og driver omfattende påvirkning av vestlig politikk.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen oppsummerte det slik:
Russerne er eksperter på å utnytte gråsonen mellom fred og krig. Irregulære operasjoner, cyberangrep, likvidering, manipulering, falske nyheter og propaganda er alle midler som Russland bruker.
Forsvarssjefens situasjonsorientering 2019
De ti punktene som følger er en oppsummering av cirka 40 trusselvurderinger fra de hemmelige tjenestene i Danmark, Estland, Finland, Latvia, Litauen, Nederland, Norge, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og USA.
1. Russland er den største trusselen
Russland har drevet omfattende politisk påvirkning og alltid vært sett som den største trusselen. Aktiviteten har økt og forventes å fortsette. Kina er også en betydelig aktør, og mange, særlig i USA, ser dem nå som en større trussel en Russland. Bekymringen er særlig knyttet til teknologi og avhengighet gjennom store kinesiske investeringer. Enkelte hevder vi er i en hybridkrig eller propagandakrig, men jeg vil reservere bruken av ordet krig for noe mye mer alvorlig. Vi har ingen interesse av å eskalere situasjonen.
2. Dette er politisk påvirkning
De ønsker å sikre det nåværende styret, de vil dominere sine naboer i den tidligere Sovjetunionen, og de vil bli behandlet som en stormakt. Påvirkningsoperasjonene støtter dette ved å forsøke å splitte NATO og EU. De vil også søke å få fjernet sanksjonene som ble ilagt etter invasjonen av Ukraina i 2014. I Norge er de særlig opptatt av Nordområdene, energieksport, og alliert militært nærvær. I Sverige og Finland vil de hindre tilnærming til NATO. Den usikre interne situasjonen gjør også at mange kan se seg tjent med en konfrontasjon med vesten for å samle landet.
3. Splitt og hersk
Tilnærmingen overfor befolkningen er ganske enkel: Skap splid i og mellom land og undergrav tilliten til demokrati og institusjoner. Polariserende saker forsterkes via sosiale medier. Dette ble meget godt dokumentert under det amerikanske presidentvalget og pågår fortsatt.
Det er krevende å avsløre slik påvirkning. Enorme mengder data må samles, struktureres og analyseres, samtidig som personvern ivaretas. SINTEF bruker nå sin unike data- og analysekompetanse på å undersøke eventuell innblanding i årets norske valg*. Så langt er det ikke indikasjoner på påvirkning.
4. Utnytter minoriteter, flyktninger og ekstremister
Russland har systematisk prøvd å bruke russiske minoriteter i utlandet som en kanal for påvirkning og destabilisering, uten å lykkes nevneverdig. En viktig årsak er at det på mange måter er bedre å være russer i vestlige land enn i Russland. De aller, aller fleste gjør som oss, søker å skape et best mulig liv for seg og familien. Samtidig bør vi være oppmerksomme, PST har gjentatt ganger advart mot såkalte innsidetrusler og press mot russere i Norge.
Splitt og hersk-tilnærmingen ble veldig tydelig i forbindelse med flyktningkrisen, særlig i Tyskland, og Russland har også prøvd å utnytte radikale grupper både på høyre- og venstresiden.
5. Etterretning og påvirkningsagenter
En av de større truslene er når sentralt plasserte personer samtidig arbeider for fremmede makter, gjerne omtalt som påvirkningsagenter. Disse kan skaffe informasjon, spre propaganda, eller påvirke beslutningsprosesser. Politikeren og diplomaten Arne Treholt ble dømt til 20 års fengsel, og var regnet som en av Sovjetunionens viktigste agenter. Ofte rekrutteres folk på lavere eller middels nivå, som ungdomspolitikere, byråkrater, journalister eller næringslivsfolk.
6. Cyberoperasjoner er den største trusselen
Cyberangrep regnes i de fleste land som den største trusselen, og gjøres for å skaffe etterretninger, drive påvirkning, og for å kartlegge kritisk infrastruktur. Operasjonene kan gjennomføres av etterretningsorganisasjoner, kriminelle nettverk eller via datafirmaer.
I tilfelle større konflikter kan vi regne med angrep mot infrastruktur som telenett, kraftforsyning, gass- og oljeeksport til Europa, samferdsel, banker, medier og andre. Amerikansk etterretning mener Russland kan slå ut infrastruktur i timer, mens Kina kan gjøre det i dager og uker. Trusselen om slike angrep kan også brukes til politisk press.
7. Skrur av gassen
Russland er Europas største energileverandør, og har gjentatte ganger brukt dette som politisk press. Statskontrollert næringsliv kan ignorere vanlige økonomiske prioriteringer og investere i strategisk infrastruktur som energinett, skape økonomisk avhengighet, flytte varestrømmer og på andre måter skape press.
8. Skjuler seg bak frontorganisasjoner
Under den kalde krigen støttet og finansierte Sovjetunionen et omfattende nettverk innen fredsbevegelsen og ellers som jobbet for deres interesser. Dette fortsetter – særlig i Øst-Europa – og finnes innen interesseorganisasjoner, politikk, forskning, media, næringsliv og radikale grupper. Jeg har ikke sett grunnlag for å beskrive noen i Norge som frontorganisasjoner.
9. Omskriver virkeligheten
Russland har vist seg flinke til å omskrive historien og omdefinere virkeligheten for å legitimere sine handlinger. I forbindelse med Kirkenes-jubileet kom det russiske utenriksdepartementet nylig med en rekke påstander om norsk forsvarspolitikk: Forsvaret har en antirussisk retning, vi må forklare de aktive militære forberedelsene langs grensa, allierte har baser her i fredstid, og vi øver stadig nærmere Russland.
De fleste vil vel svare at vi har helt minimale styrker i Finnmark, at Russland militariserte Arktis før amerikanske soldater startet rotasjonstrening på Værnes, at øvelsen Trident Juncture i fjor var fra Trøndelag og sørover, 1900 kilometer eller mer fra grensa, og at Russland selv gjennomførte storøvelser rett utenfor Norges kyst i august.
10. Militært press
Militære styrker kan brukes til å sende signal, utøve militært press og true igjennom politiske innrømmelser. Som nabo høster vi stadig erfaringer. I august gjennomførte Russland store flåte- og flyøvelser utenfor Nordland og Troms, 1000-1500 kilometer fra sine baser. Ikke ulovlig, men heller ikke et eksempel på godt naboskap. De har gjennomført skarpskytinger, simulert flyangrep mot norske mål, og skapt bekymring for folks sikkerhet med gjentatt jamming av GPS-signaler. Storbritannia har erfart minst to tilfeller av likvidasjoner, i 2006 og 2018, og russiske agenter er tiltalt for kuppforsøk i Montenegro.
Alvorlig
Omfanget av russisk påvirkning er stort, men ikke nødvendigvis særlig vellykket: Landet er politisk isolert – selv Hviterussland og land i Sentral-Asia er bekymret og diversifiserer mot Kina, NATO holder sammen og styrker forsvaret, sanksjonene har vart siden 2014, og befolkningen er misfornøyd med levestandard og lei stadige konflikter.
Truslene er likevel alvorlige, og må tas seriøst. Grunnleggende verdier, fri meningsutveksling og valg utfordres. Hvis vi får en større konflikt kan alle deler av samfunnet bli utsatt, lenge før skudd er løsnet. For å beskytte oss trenger vi kompetanse på alle nivå, kapasitet til å håndtere utfordringen sivilt og militært, og ikke minst god koordinering mellom samfunnsaktører.
Vi har så langt vært mindre utsatt enn Sverige og Finland, og er mindre viktige enn Tyskland og Storbritannia, men ligger utsatt til med lange grenser og mange kontaktpunkter. Disse utfordringene blir ikke borte.
> Ønsker du å gå dypere kan du lese forskningsartikkelen denne saken bygger på:
Divide and rule: Ten lessons about Russian political influence activities in Europe
> Du kan også lese vårt intervju med Clint Watts, ekspert på russisk påvirkning, om hvordan russiske troll ville brukt populistiske grupper i Norge for å splitte oss.
* Merknad: Artikkelforfatteren har arbeidet med SINTEF i forbindelse med analysen av det norske valget.