Men det er gode grunner til at det var nettopp Inger som fikk pratejobben i NRK.
Inger jobber for radiokanalen NRK Alltid Nyheter og tre TV-kanaler. Nylig ble hun fjernet fra P2 etter at mange lyttere har klaget på stemmen hennes.
«Skjærer i ørene», «Sykt forstyrrende», «Uutholdelig», «Får øreverk», «Blir deprimert», «Pinlig å høre på», «Forferdelig slitsomt», «Fordummende», «Får helt åndenød», «Metallisk», «En sann lidelse», «Grusom». Det er ingen tvil om at stemmen vekker sterke følelser hos enkelte.
Men de fleste reagerer med forståelse når NRK forklarer hvorfor ting er som de er, sier de som tar imot klagene hos Publikumsservice.
Tar seg ikke nær av det
Og heldigvis tar ikke Inger seg nær av klagene. Hun bruker bare den syntetiske stemmen hun har når hun stepper hjelpende inn der det snakkes et fremmedspråk eller utydelig norsk i NRKs sendinger. Mange tror at det er Inger som oversetter, men alt hun gjør er å automatisk lese opp den norske underteksten som hører til innslagene. Hun er et dataprogram som simulerer menneskelig tale – en talesyntese.
I NRK kalles tjenesten lydtekst og er innført for å hjelpe dyslektikere, synshemmede, barn, innvandrere og mange andre med å gjøre innhold på TV, nett og radio lettere tilgjengelig.
Da Inger ble ansatt var hun den eneste av kandidatene som behersket både nynorsk og bokmål. Det (og hennes lave lønnsforventninger) gjorde henne selvskreven for jobben.
Siden 2015 har hun jobbet for NRKs tre lydtekst-kanaler, NRK1 Lydtekst, NRK2 Lydtekst og NRK3/Super Lydtekst. Der blir hun satt stor pris på. For er du blind er det kjekt at noen leser opp tekstingen når det prates russisk eller kantonesisk. Og sliter du med å lese tekst i høyt tempo er det greit med litt hjelp i form av høytlesing. I tillegg kan lydtekst være til stor nytte i leselæring og for å øke språkforståelsen.
Omstridt radiostemme
Men blant radiolyttere som ikke har bedt om Ingers hjelp, har høytlesingen hun startet med i fjor høst vært omstridt. De fleste av klagene kommer fra folk som har hørt stemmen under NRK Alltid Nyheter eller P2s samsending med TV-nyhetene klokken 12 og 19. På disse tidspunktene er det TV-sendingen som går rett ut til radiolytterne, og NRK har derfor valgt å sende lydtekst-versjonen slik at alle skal få med seg hva som blir sagt, uansett hvilket språk som snakkes.
HØR EKSEMPEL: Her tar Inger over for Trump under Dagsrevy-sendingen på NRK Alltid Nyheter 24. september:
Også internt i NRK har det vært mange reaksjoner på Ingers radiokarriere, både fra ansatte som misliker stemmen og de som har savnet henne når hun har vært borte. Nå er Inger fjernet fra P2, men fortsetter i Alltid Nyheter.
NRKs tilgjengelighetssjef Siri Antonsen sier det ikke finnes en perfekt løsning som kan glede alle.
– Når NRK skal veie irritasjon opp mot inkludering håper jeg at inkludering og tilgjengelighet vinner. Hensynet til alle er viktigere enn hensynet til de som synes stemmen er irriterende, eller de som vil høre fremmedspråket de forstår. Som forbrukere har vi forskjellig smak og forskjellige behov – også når det gjelder lydtekst, sier Antonsen.
Hun minner om at NRK som allmennkringkaster har en ekstra forpliktelse til å sikre at innholdet er tilgjengelig for hele befolkningen.
– Vi skal samle og engasjere alle som bor i Norge. Og nyheter er et spesielt viktig område, siden tilgang på dette er viktig for samfunns- og demokratisk deltagelse, sier Antonsen.
Meldt savnet
Og Inger er viktig for folk – også på radio. Da hun tok ferie fra radiosendingene under en periode med mye pressekonferanser og norske nyheter før sommeren, mottok NRK flere henvendelser fra folk som savnet henne fordi de gikk glipp av viktig informasjon.
«Det var så bra tidligere da vi fikk vite hva som ble sagt enten det var kinesisk eller engelsk, det er fortsatt en del eldre som ikke forstår engelsk godt nok til å forstå saker som ikke blir oversatt.»
«Er ho permittert? Vi savner ho!»
Hvorfor akkurat Inger?
– Det finnes andre stemmer der ute som høres mer naturlige ut, men utfordringen er at vi må ha en stemme som kan både nynorsk og bokmål. I 2014 var det kun Inger som behersket begge målformene, sier Antonsen.
Tilgjengelighetssjefen innrømmer at det begynner å bli noen år siden valget ble gjort og sier de nå vurderer å ta en ny runde for å lytte til andre aktuelle stemmer på markedet.
Hun gjør også oppmerksom på at det er mulig å velge en annen stemme om man benytter seg av lydtekst på mobil eller nettbrett. For å kunne få opplest undertekster her må du ha aktivert en skjermleser samtidig som du spiller av video med undertekst.
– De fleste dingser vi konsumerer medieinnhold på i dag har egne innebygde stemmer som kan lese opp tekst. Noen har også flere stemmer man kan velge mellom, sier Antonsen.
Hvorfor må Inger bryte inn når det snakkes lett forståelige språk som svensk og dansk?
– Det er veldig individuelt hva lytterne kan av språk, men vi skulle gjerne hatt en mulighet til å gi beskjed om å la være å lese opp tekstingen ved enkelte tilfeller, medgir Antonsen.
Inger har ingen forutsetning for å vite hvilket språk som snakkes. Hun gjør bare jobben sin, som er å lese opp undertekster der disse finnes.
– Den optimale løsningen hadde vært å kunne markere hver enkelt teksteblokk med språket som snakkes. Det ville i så fall kunne gitt brukerne av NRK TV og NRK Radio muligheten til selv å definere hvilke språk de ønsker eller ikke ønsker tekst eller lydtekst på. På sikt håper jeg vi kan få til dette, sier Antonsen.
Da kunne for eksempel polakker i Norge valgt å skru av teksting/lydtekst der det snakkes polsk. Og med slike valgmuligheter kan lydtekst også brukes mer aktivt i språkopplæring.
Med den teknologiske utviklingen blir det stadig lettere å lage tjenester som lar den enkelte tilpasse egen måte å konsumere innholdet på. Det håper NRK å kunne gjøre mye mer av i tiden fremover.
Hvorfor snakker Inger av og til oppå norsk tale?
Alle TV-programmer NRK sender blir tekstet, men noe kategoriseres som åpen tekst og noe som lukket. Fremmedspråk legges alltid åpent, mens teksting av norsk tale stort sett legges ut som lukket tekst. Åpen betyr at tekstingen dukker opp for alle. Lukket tekst blir bare vist dersom man ber om det.
Tilgjengelighetssjefen sier det er høy terskel for å legge inn teksting av norsk tale som åpen tekst, men at det av og til er behov for det. Og Inger leser som sagt all åpen tekst – uavhengig av hvilket språk som blir snakket.
– Når det leses over norsk tale er det fordi redaksjonen som lager programmet har gitt beskjed til tekstekontoret om at talen i programmet kan være vanskelig å oppfatte og at den bør tekstes åpent, forklarer Antonsen.
Ukjente dialekter, utydelig tale og dårlig lyd kan være grunner til at man velger åpen teksting av norsk tale. «Team Ingebrigtsen» gikk for eksempel med åpen tekst for at alle skulle få med seg alt som ble sagt.
Hvordan ble Inger laget?
– Inger er en syntetisk stemme, så lyden man hører er 100 prosent generert, men grunnlaget for Inger-stemmen er ekte tale, forklarer Jørn Almberg. Han er fonetiker og en av de som har vært med på å utvikle stemmen for firmaet Lingit.
Almberg sier de fikk en kvinne med østnorsk uttale til å lese inn et manus bestående av flere tusen setninger. Opptakene ble deretter brukt til å trene opp statistiske modeller som i sin tur genererer talen vi hører fra Inger i NRK, og som blant annet blir brukt av forlagene Gyldendal og Cappelen.
– Man kan forenklet si at modellene hermer etter innleserens stemmekvalitet og talemåte, for eksempel artikulasjon, tonefall, hvor lange de enkelte lydene skal være, samt pauser ved komma, punktum og så videre, forklarer Almberg.
Av og til får han og kollegene en liste fra NRK med ord som bør uttales bedre. Da lærer de Inger disse.
Mer om talesyntese
- Om du er nysgjerrig på utviklingen av talesyntese har NRKbeta skrevet en mer dyptgående artikkel tidligere.
- Er du nysgjerrig på hvordan ulike stemmer høres ut, har MediaLT, en kompetansebedrift innen universell utforming, laget en liste med taleprøver som viser hvordan utviklingen av syntetisk tale har vært de siste 30 årene.
- Hos Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek kan du høre tre stemmer som presenterer seg selv.
Blinde og svaksynte hører syntetiske stemmer dagen lang. Hvordan takler de det?
«Jeg blir sprø», «Toneleiet er uutholdelig for øret», «Jeg blir utrolig sliten av den robotstemmen», lyder noen av klagene til NRK.
Men for blinde og svaksynte er slike kunstige stemmer en stor del av hverdagen. Hvordan takler de det? Vi spurte NRKs digitale tilgjengelighetsekspert, Kristoffer Lium:
– Det er fullt forståelig at noen opplever den syntetiske stemmen som lite tiltalende. Jeg tror likevel dette er en tilvenningssak på lik linje med mye annet som kaffe, briller og dialekter. Jeg er selv blind og har blitt vant til å høre syntetisk tale i timevis når jeg bruker Mac-en og smarttelefonen min, så det er mulig å venne seg til, sier Lium, og legger til at kvaliteten på slike stemmer blir bedre.
– Det viktigste er at alle forstår hva som blir sagt, sier han.
Var redd teksting ville forstyrre seerne
Det er ikke første gang det har vært utfordrende å finne en god balanse i tilgjengeliggjøringen av NRK-innhold. For det er ikke bare lett å skulle formidle noe som alle kan få med seg uten å forstyrre eller irritere enkelte andre.
Teksting var også omstridt en gang i tiden. Hørselshemmede måtte kjempe lenge før NRK begynte å tekste norske TV-programmer. NRK-sjefene holdt igjen fordi de fryktet konsekvensene.
«Vi tror nok at de fleste seere vil bli forstyrret av teksting på norske programmer», uttalte NRKs programredaktør Jan Frydenlund i 1971, ifølge Helge Herlands bok «Norges døveforbund – 100 år».
Nå tekster NRK alt fra humorklipp på Facebook til direktesendte sportsbegivenheter med den største selvfølgelighet.