En strengt hemmelig undersøkelse med navn «Operasjon Dunhammer» ble starten på den danske etterretningsskandalen, sier kilder til Danmarks Radio.
Gjennom et samarbeid med dansk etterretning har USA drevet målrettet spionasje mot høytstående politikere og embetsfolk i Norge, Sverige, Tyskland og Frankrike. Det var en av konklusjonene i en eksplosiv rapport laget av fire medarbeidere i den danske etterretningstjenesten (FE), ifølge Danmarks Radio (DR).
NRK omtaler den danske allmennkringkasterens funn som et ledd i et internasjonalt samarbeid med Danmarks Radio, SVT, NDR, WDR, Süddeutsche Zeitung og Le Monde.
Over flere måneder har DR møtt ni personer med tilgang til gradert informasjon fra etterretningstjenesten. Alle opplysninger i saken er bekreftet overfor DR av minst to, ofte flere, uavhengige kilder.
I fjor omtalte NRK at det dansk-amerikanske spionsamarbeidet rettet seg mot mål i Norge, men det var da ukjent hvem overvåkningen rettet seg mot. De nye opplysningene tilsier at omfanget av spionasjen mot Norge var langt større enn tidligere kjent.
NRK og DR kjenner ikke til hvilke norske politikere og embetsfolk som skal ha blitt utsatt for målrettet spionasje, men som en av DRs kilder sier:
– Det hadde ikke vært interessant for en etterretningstjeneste å spionere på kommunepolitikere.
DR har fått bekreftet navnene på tre tyske politikere NSA skal ha spionert på: Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, den tidligere utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier og den tidligere tyske opposisjonslederen Peer Steinbrük.
Målrettet spionasje
Det danske tilsynet for etterretningstjenestene kom i fjor høst med en oppsiktsvekkende kritikk av landets etterretningstjeneste, noe som førte til at flere medarbeidere ble fritatt fra sine stillinger.
Kjernen i skandalen handler om at den amerikanske etterretningstjenesten NSA skal ha hatt fri tilgang til å overvåke internettrafikken i danske fiberkabler.
Det skal ha skjedd gjennom et dansk-amerikansk samarbeid om et spionsystem som lager en søkbar kopi av trafikken i en fiberkabel. Det er slike fiberkabler som gjør det mulig for nordmenn å surfe på nett, svare på e-post, og ringe hverandre.
Ifølge DR avdekket arbeidsgruppen blant annet at NSA brukte politikeres telefonnumre som såkalte selektorer. Det vil si at NSA brukte telefonnumrene som søkeord for å hente ut digital kommunikasjon til navngitte enkeltpersoner fra de store datastrømmene som passerte gjennom internettkabler til og fra Danmark.
Slik kunne etterretningstjenesten drive målrettet spionasje mot sine nærmeste allierte. Ifølge DRs kilder har spionasjen typisk rettet seg mot personer med forbindelser til forsvars- og utenrikspolitikk.
– Du kan ikke komme utenom at dette var målrettet innhenting, sier en av kildene til DR.
NRK har ikke fått klarhet i akkurat hvilke opplysninger som skal ha blitt samlet inn om de norske politikerne, men det kan ifølge DR være snakk om e-postkommunikasjon, SMS-er, og telefonanrop.
Tidligere saker om NSAs samarbeid med andre land, basert på dokumenter lekket av Edward Snowden, har dokumentert at NSA kan hente ut enorme mengder metadata – informasjon om hvem som kommuniserer med hvem og når de gjør det. Under noen omstendigheter har etterretningstjenesten også kunnet overvåket selve innholdet i kommunikasjonen.
– Tillitsbrudd
– Hvis dette er riktig er det et dypt, alvorlig og urovekkende tillitsbrudd. Det er helt nødvendig å få kortene på bordet, sier Audun Lysbakken (SV), som er medlem av Utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.
SV-partilederen mener det er viktig å ikke være naive. Han vil nå be forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om å orientere Stortinget.
– Forsvarsministeren har tidligere lovet å ha nær kontakt med Danmark om dette. Jeg kommer til å sende ham et nytt spørsmål nå for å forsikre oss om at han faktisk har det – og at Stortinget holdes løpende orientert om det han eventuelt finner ut, sier Lysbakken.
Ble ikke informert i høst
I fjor, fire dager etter at NRK og DR først omtalte mulig spionasje mot mål i Norge, hadde Bakke-Jensen en telefonsamtale med den danske forsvarsministeren Trine Bramsen. Der ble han ikke informert om amerikansk spionasje mot norske politikere, oppgir han til NRK.
– Vi har ikke fått noe konkret om saken i det hele tatt. Rett og slett på grunn av undersøkelsen i Danmark – de har nok behov for å holde dette innenfor sine rekker, sa Bakke-Jensen onsdag til NRK.
Undersøkelsen han sikter til er en kommisjon opprettet av den danske regjeringen som skal granske skandalen i dansk etterretning. Spionasje mot Danmarks naboland er ikke nevnt i kommisjonens mandat, og den danske regjeringen har ikke villet svare DR om dette inngår i undersøkelsen.
I etterkant av intervjuet med NRK ble Bakke-Jensen kontaktet av den svenske forsvarsministeren Peter Hultqvist. Til NRK oppgir Bakke-Jensen at de begge tar «påstandene som fremkommer alvorlig».
Fredag ettermiddag ble Bakke-Jensen også oppringt av den danske forsvarsministeren:
– Danskene kommer ikke til å kommentere på anonyme kilder. Det gjør heller ikke vi, men hennes budskap til meg var tydelig: avlytting av allierte er totalt uakseptabelt for danske myndigheter.
En eksplosiv rapport
I 2013 rystet Edward Snowden etterretningsverdenen. Den NSA-ansatte IT-utvikleren delte da hemmelige dokumenter med pressen som viste et tidligere ukjent omfang av amerikansk overvåkning.
I Danmark kom det blant annet frem at USA samarbeidet med dansk etterretning om kabelovervåking, men detaljer om systemene og hva de overvåket ble ikke kjent.
Snowden-avsløringene skal ha gjort ansatte i dansk etterretning bekymret for hvordan amerikanerne brukte informasjonen de fikk tilgang til, ifølge DRs kilder. Året etter ble arbeidsgruppen Dunhammer nedsatt i dypeste hemmelighet.
Fire hackerne og IT-analytikerne skulle nemlig undersøke om USA misbrukte tilgangen fra danske fiberkabler, ifølge DRs kilder.
Arbeidsgruppen gjennomgikk derfor søkeordene NSA hadde brukt i spionsystemet i 2012 og 2014.
Kilder oppgir til DR at arbeidsgruppen etter gjennomgangen konkluderte med at NSA hadde overvåket danske borgere og deres finans- og utenriksdepartement. Dernest kom arbeidsgruppen frem til at NSA spionerte på sentrale politikere i Danmarks naboland.
Funnene ble dokumentert i en rapport med et høyst teknisk og omfangsrikt bakgrunnsmateriale. Den såkalte Dunhammer-rapporten ble overlevert ledelsen i dansk etterretning i 2015, ifølge DRs kilder.
På tross av de alarmerende funnene fikk rapporten tilsynelatende ingen konsekvenser for det tette samarbeidet med NSA. Ifølge DRs kilder valgte ledelsen istedenfor å utarbeide et separat notat med sine egne konklusjoner.
Varslet tilsynet
Først da en av arbeidsgruppens medlemmer varslet det danske tilsynet for etterretningstjenestene (TET) skal saken ha fått nytt liv.
Varselet, som kom tre år etter at Dunhammer-rapporten ble levert, førte til at TET opprettet en undersøkelse av det dansk-amerikanske samarbeidet.
Resultatet av TETs undersøkelse sendte i fjor høst sjokkbølger gjennom det offisielle Danmark. I en usedvanlig skarp pressemelding skrev tilsynet at etterretningstjenesten «har tilbakeholdt sentrale og avgjørende opplysninger» og at de har «gitt uriktige opplysninger om forhold vedrørende tjenestens innhenting og deling av opplysninger».
Tilsynet leverte også en mer detaljert redegjørelse til forsvarsminister Trine Bramsen.
Kort tid etter ble flere i toppledelsen av etterretningstjenesten fritatt fra sine stillinger. Blant dem daværende leder Lars Findsen og tjenestens innhentingssjef. Den tidligere lederen, Thomas Ahrenkiel, var da på vei til en stilling som dansk ambassadør i Tyskland, men også han ble hjemsendt.
Ekspert: – Litt nyttige idioter
Spionsystemet beskrives av DRs kilder som «kronjuvelen» i den danske etterretningstjenesten og systemet skal ha vært viktig for forholdet mellom Danmark og USA.
Seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) forteller at Danmark historisk har vært mer villige til å tilby sine tjenester til USA enn Norge. Friis mener det kommer godt til syne i hvordan landet har bidratt militært i Afghanistan, Irak og Libya.
Det er derfor naturlig at landets etterretningstjeneste kan hatt noe av den samme holdningen til et samarbeid om innhenting av etterretningsinformasjon, mener Friis.
– USA er den sterkeste staten i verden og det å være gode venner med dem er en viktig investering i egen sikkerhet, sier NUPI-forskeren.
Jurist ved Folkerettsinstituttet, Cecilie Hellestveit, mener det ikke er ulovlig å spionere på allierte.
– Folkeretten tillater stater å spionere på hverandre for å hindre krig og for å gjøre kriger mer skånsomme, men det er en «gentleman’s agreement» om at man ikke skal spionere på allierte, sier hun.
Friis reagerer på at det er tegn som tyder på at USA har hatt fri tilgang til informasjonen fra landets fiberkabler.
– Hvis de har gjort det uten noen som helst nasjonal kontroll – og bare har latt amerikanerne hente data helt fritt – så er de litt nyttige idioter for amerikansk etterretning. Man bør ha nasjonal kontroll over den dataen man deler med allierte, sier Friis.
– Hvor alvorlig er det?
– Det er pinlig, men det er også demokratisk alvorlig. For en nasjonal etterretningstjeneste skal ha nasjonal kontroll på hva som skjer i eget land. Det handler om suverenitet rett og slett. Det er et grunnleggende prinsipp, svarer NUPI-forskeren.
Dansk minister: Kan ikke gå inn i spekulasjoner
Den danske etterretningstjenesten og NSA har blitt forelagt de nye opplysningene til Danmarks Radio, men vil ikke svare på dem.
Dette sier Danmarks forsvarsminister, Trine Bramsen, til Danmarks Radio:
«Som dere kjenner til, kan regjeringen ikke gå inn i spekulasjoner om eventuelle etterretningsmessige forhold fra pressen eller andre. Etterretningsmessige forhold drøftes i de relevante utvalgt i Folketinget.»
«Jeg kan på generelt grunnlag si at regjeringen har samme holdning som den forrige statsministeren ga utrykk for i 2013 og 2014 – systematisk avlytning av nære allierte er uakseptabelt. Det antar jeg at skiftende regjeringer er og vil være enige i.»