Quantcast
Channel: NRKbeta
Viewing all articles
Browse latest Browse all 1159

Forbrukerrådet vil forby annonser som forfølger deg

$
0
0


55 organisasjoner tar et oppgjør med den dominerende forretningsmodellen på internett.

Du har kanskje lagt merke til at du får opp annonser etter hvilke nettbutikker du har besøkt? Eller fått uhyggelig presise reklamer?

I en ny rapport tar Forbrukerrådet oppgjør med det de kaller «overvåkningsbasert reklame», noe de ønsker å forby.

Totalt går 55 organisasjoner i Norge og internasjonalt sammen om å sende brev til beslutningstakere om å vurdere et forbud mot overvåkningsbasert reklame.

– Det ikke er mulig å fortsette med praksisen man har i dag, sier sjef i Forbrukerrådet. Inger Lise Blyverket ønsker et forbud. Foto: Berit Roald / NTB

Direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket, mener det er på høy tid å gå hardere etter markedsføringsbransjen. Hun mener de har bygget en forretningsmodell som bryter med felleseuropeiske personvernlover.

– Dette er et tydelig signal om at mennesker ikke skal bli utsatt for overvåkning for at produsenter av varer og tjenester skal drive med markedsføring, sier Blyverket.

Barn er sårbare

– Barns rettigheter må beskyttes i deres digitale omgivelser, sier Kristin Oudmayer i Unicef Norge.

I Norge har blant annet Unicef Norge, Press – Redd Barna Ungdom, Rådet for psykisk helse og Kreftforeningen stilt seg bak Forbrukerrådets oppfordring.

– Overvåkningsbasert annonsering gjør at barn og unge får reklame etter ting de har trykket på. I praksis betyr det at de blir mer utsatt for reklame for usunn mat, energidrikker, unødvendige kosttilskudd, skjønnhetsbehandlinger, plastisk kirurgi og solarium, sier Oudmayer.

I Forbrukerrådets rapport trekkes det også frem at annonser kan siktes inn mot dem som sliter med spillavhengighet. I andre tilfeller kan man diskriminere ved ikke vise annonser til spesifikke grupper, for eksempel ved å vise andre jobbannonser til kvinner.

Kritiserer bransjen

To av tre nordmenn er negative til at kommersielle selskaper samler inn informasjon om dem på nett, viser en undersøkelse gjort på vegne av Forbrukerrådet. Mye av denne informasjonen samles inn for å vise forbrukere såkalte personaliserte annonser.

Blyverket mener markedsføringsbransjen har gjort for lite og at man derfor må diskutere et forbud.

– Å diskutere et forbud kan presse frem nye forretningsmodeller, sier Blyverket.

– Jeg mener man skal bruke data på en etisk måte og innenfor lovverket, men jeg tror det er lenge til at man kan bruke andre former for annonsering som er like kostnadseffektive for norske bedrifter, sier Camilla Grund. Foto: Martin Gundersen

Camilla Grund forteller at de norske markedsførerne har investert mye de siste årene i å bedre informere og beskytte forbrukere.

– Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av at det er et stort problem med misbruk av sporing på nett i Norge, sier Grund. Hun er daglig leder i bransjeorganisasjonen for norske markedsførere kalt Inma.

Grund mener at uheldig markedsføring mot barn i større grad skyldes at de er på digitale plattformer de egentlig ikke har lov til å være på.

Ap og Venstre positive

– Dette er strålende, sier Solveig Schytz (V), om Forbrukerrådets fremstøt.

Som stortingsrepresentant for Venstre fikk hun i år inn i partiets valgprogram at man trenger å regulere markedsføringsbransjen og å vurdere et forbud mot denne typen annonser.

– Det er ingen tvil om at dette må løses internasjonalt. Selv om vi ikke er med i EU må vi være med på det som skjer i Europa, sier Solveig Schytz i Venstre. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Også Arbeiderpartiet er for å vurdere et forbud.

– Vi er meget åpne for å se på om og hvordan dette kan skjerpes inn, sier Anette Trettebergstuen (Ap).

Begge tror det er urealistisk å på kort sikt få til et forbud, men håper at det kan føre til en større debatt om mulige løsninger.

Schytz mener det offentlige kan spille en rolle med å kjøpe IT-systemer som ikke samler inn brukernes informasjon for kommersielle formål. I vår viste Teknologirådet at selv statlige etater delte informasjon om brukerne med Facebook og Google.

En mulighet er at forbudet kan bakes inn en kommende EU-regulering for digitale plattformer kalt Digital Services Act.

Hold deg oppdatert

Meld deg på det fyldige nyhetsbrevet vårt.



Datatilsynet melder på Twitter at de stiller seg bak initiativet:

– Overvåkningsbasert markedsføring truer våre grunnleggende rettigheter. Vi støtter Forbrukerrådet: Det er på tide med forbud!

Vanskelig å kvitte seg med

Det kan bli vanskelig å fjerne de personaliserte annonsene. I dag er dette den største inntektskilden på internett selv om noen mediehus satser stadig mer på brukerbetaling.

– For den kommersielle annonsebransjen har det å kunne målrette annonser og måle effekten av dem hatt en enorm verdi. Det er nativt å tro at man kan kvitte seg med det på kort sikt, sier Grund i Inma.

Telenor, en stor annonsør i Norge, ønsker debatten velkommen.

– Vi opptatt av å trå varsomt og innenfor gitte retningslinjer i bransjen, og vi synes det er positivt at denne tematikken nå blir belyst, sier kommunikasjonssjef David Fidjeland i Telenor Norge.

Regjeringen jobber grundig med EU-forslag

– Godt personvern er viktig for tilliten til både offentlige og private virksomheter. I et digitalisert samfunn som det norske blir ivaretakelse av personvern stadig viktigere. Det er derfor bra at interessen for personvern er stor, og at mange organisasjoner og virksomheter er opptatt av å ivareta brukernes personvern, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

– Samtidig er det avgjørende at vi klarer å balansere hensynet til personvern med andre hensyn som både offentlig og privat sektor skal ivareta. Det er viktig å gjøre grundige vurderinger av denne type forslag. Det skal vi også gjøre i denne saken.

Helleland oppgir at personvern er et område som krever samarbeid på europeisk nivå og globalt.

– Fra regjeringens side skal vi jobbe grundig med de forslagene som er kommet fra EU, gi våre innspill og bidra til at det jobbes frem et regelverk som ivaretar norske interesser.

Oppdatert onsdag 23. juni 10:20 med twittermelding fra Datatilsynet. Justert sitat fra Telenor. Så oppdatert fredag 25. juni med kommentar fra Linda Hofstad Helleland.


Viewing all articles
Browse latest Browse all 1159