Forsvarsdepartementet har besluttet å sette i kraft det kontroversielle overvåkningssystemet «tilrettelagt innhenting» med unntak av en nøkkelparagraf. Advokatforeningen kaller departementets fremgangsmåte for «merkelig» og et forsøk på å «pynte bruden».
Forsvarsdepartementet besluttet i forrige uke at to kapitler i etterretningstjenesteloven skal tre i kraft fra nyttår. Det er disse kapitlene som tar for seg det omstridte etterretningssystemet «tilrettelagt innhenting». Systemet vil gjøre det mulig for Etterretningstjenesten å samle inn og gjøre søk i enorme mengder kommunikasjonsdata.
Systemet er begrenset til å kun lagre digital kommunikasjon som krysser landegrensen, men i dag er det vanlig at det meste av nordmenns nettrafikk gjør nettopp det. Datatilsynet har tidligere beskrevet systemet som «digital masseovervåkning» av norske borgere.
Selv om loven trer i kraft er det likevel langt frem til systemet kan settes i drift. En mye omtalt nøkkelparagraf (7-3) om å pålegge kommersielle selskaper å tilrettelegge for innsamlingen av kommunikasjonsdata må utredes nærmere. Sannsynligvis må paragrafen på høring og det kan innebære behov for å gjøre lovendringer.
I Forsvarsdepartementets rettslige analyse fremgår det at man ikke kan produsere etterretning fra systemet uten at denne nøkkelparagrafen trer i kraft.
Etterretningstjenesten oppgir i en skriftlig kommentar til NRK at beslutningen vil gi: «det nødvendige juridiske hjemmelsgrunnlag for å fortsette arbeidet med å utvikle et system for tilrettelagt innhenting».
Advokatforeningen kritisk
Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, er kritisk til Forsvarsdepartementets fremgangsmåte.
– Selv om lovens system for såkalt tilrettelagt innhenting ikke kan bli operativt så lenge den ene paragrafen, 7-3, ikke settes i kraft, fremstår det som merkelig at regjeringen vil sette i kraft resten av bestemmelsene om dette systemet. Kritikken fra Advokatforeningen og en rekke andre uavhengige fagmiljøer gikk nemlig også på andre deler av lovforslaget, som jo henger sammen, sier Jon Wessel-Aas.
– For meg fremstår det derfor som et forsøk på å «låse» diskusjonen om resten, slik at videre diskusjon utelukkende skal dreie seg om hvem som kan beslutte at innsamling av kommunikasjonsdata skal skje i det enkelte tilfellet. Det er i så fall urovekkende, og regjeringen baserer seg da på en analyse av samlet sett nokså klare dommer fra både EU-domstolen og Den europeiske menneskerettsdomstolen, som viser at man etter mitt syn ikke helt har tatt inn over seg hva disse dommene innebærer. Det fremstår slik sett mest som et forsøk på å «pynte bruden».
Forsvarsdepartementet har blitt forelagt uttalelsene til Wessel-Aas, men de har valgt å ikke svare direkte på kritikken om departementets håndtering.
– Tilrettelagt innhenting er et system det tar tid å utvikle. Det er mange brikker som må på plass, og det innhentes ikke data i det øyeblikket bestemmelsene trer i kraft. Trusselbildet er alvorlig, og vi kan ikke sitte uvirksomme mens trusselaktørene tar seg til rette i det digitale rom, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til NRK.
Er dette vanskelig? Da debatten om grenseforsvar gikk for fullt i 2017 laget vi en forklaringsartikkel for alle som ikke er IT-ekspert.
Forsker mer bekymret for kommersiell datainnsamling
– Dette var som forventet, sier seniorforsker Karsten Friis ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
I fjor høst utsatte Forsvarsdepartementet lovkapitlene om tilrettelagt innhenting på grunn av usikkerhet om hvordan avgjørelser i EU-domstolen og den europeiske menneskerettighetsdomstolen ville påvirke systemet. Flere europeiske land, som England og Sverige, har allerede lignende etterretningssystemer. Man sier gjerne at disse systemene driver med «bulkinnsamling» av kommunikasjonsdata.
– Dommene ga jo stater grønt lys for bulkinnsamling under visse forutsetninger. Det er altså snakk om trafikkdata, ikke innhold, og en domstol må godkjenne alle søk i dataene. Så lenge vi får god demokratisk kontroll med dette, er jeg ikke bekymret for misbruk, sier Karsten Friis.
– Slik jeg ser det er all dataene vi daglig deler med de store kommersielle plattformene en langt større utfordring for demokratiet. Disse selskapene lever av å samle inn data – og det er innholdsdata, ikke trafikkdata, sier Friis.