Terminator er omskolert. Nå vil han angripe samfunnsstrukturene med kritisk journalistikk.
Framtidens journalist? Foto: Flickr/Brett Jordan (CC)
For å best illustrere hva dette dreier seg om, inviterer jeg deg herved med på en reise til USA. Akkurat i det vi skuer ut over Stillehavet fra, la oss si, det mektige Hearst Castle i California skjer det noe uventet. Et jordskjelv rammer grunnen vi står på. Heldigvis er vi like hele når skjelvet har gitt seg, så du tar fram nettbrettet for å sjekke hva som skjer. Utrolig nok har Los Angeles Times allerede en sak ute på sin jordskjelvsblogg. Der finner du oppdatert geologisk informasjon om skjelvet, et Google-kart som viser nøyaktig posisjon og noen flere relevante detaljer. ”Journalisten Ken Schwencke har jommen vært rask på labben!” tenker du sikkert.
Tilbake fra reisen er det på tide å finne ut hva som egentlig skjedde hos LA Times.
Bak bylinen ”Ken Schwencke” skjuler det seg nemlig mer enn du tror. I sekundene etter skjelvet ble registrert, innhentet nemlig et program utviklet av Schwenke en rekke data. Skjelv-informasjon fra USAs geologiske undersøkelse, kartdata fra Google og informasjon fra LATimes sine egne databaser. Så fremt skjelvet er nyhetsverdig, dvs. over en gitt grense på Momentmagnitude-skalaen, skriver programmet saken selv, genererer en overskrift og publiserer den på egen hånd. Det er kanskje ikke helt Terminator, men er det journalistikkens framtid?
Datadeskene
Ben Welsh er databaseprodusent hos LA Times, og sier til Journalism.co.uk at man kan skrive programmer som både kan spørre – og svare på – spørsmålene en journalist ville stilt seg forelagt de samme dataene. Han eksemplifiserer ved å fortelle at LA Times daglig får oversendt et regneark fra politiet i Los Angeles med data fra gårsdagens arrestasjoner. ”En menneskelig journalist ville kanskje spurt seg ’hvem har begått den alvorligste forbrytelsen?’”, forteller Welsh. ”Svaret kan man for eksempel finne ved å se etter den høyest utbetalte kausjonen. Journalisten kan også slå opp arrestantenes yrker, for å finne offentlig ansatte, ministre eller skuespillere.” Denne formen for nyhetsjakt kan nå foregå nærmest helt automatisk.
Dataene til høyre blir automatisk omgjort til ingresser, som gjør at journalistene enklere kan fylle ut info i saken. Skjermbilde fra Los Angeles Times.
Ved hjelp av disse databasene og ulik faktainformasjon kan robotreporterne fylle ut informasjon i saker, som journalistene senere kan legge til mer innhold i. Det er også mulig å sette opp automatiske varslinger, om robotreporterne finner noe unormalt eller annet interessant i dataene som journalister bør se nærmere på.
Sport leder an
Innen sportsjournalistikken er automatisk journalistikk kommet langt. Et eksempel som ligger nært de vi allerede har vært innom, kommer fra firmaet Narrative Science. De har laget en nyhetsgenerator basert på kunstig intelligens, kalt Quill. Den kan selv hente data og bygge en historie med riktig språklig struktur rundt disse. Ved hjelp av en serie algoritmer organiserer Quill fakta og forvandler dem til en nyhetssak. Et typisk eksempel på en datagenerert sak kan være:
“Michigan held off Iowa for a 7-5 win on Saturday. The Hawkeyes (16-21) were unable to overcome a four-run sixth inning deficit. The Hawkeyes clawed back in the eighth inning, putting up one run.”
Politikk under lupen
Tidligere i år lanserte Washington Post tjenesten Truth Teller. Gjennom en egenutviklet tale-til-tekst-programvare hentes uttalelser ut og analyseres opp mot eksisterende databaser med fakta. Resultatet er en automatisk faktasjekk av politiske taler i tilnærmet sanntid. Her kan du se deres egen presentasjon av tjenesten:
Hvilke muligheter tror du ligger i slike automatiske tjenester, og kunne du tenke deg å se noe slikt fra NRK?