Spansk flamenco dannet bakteppet for en ny type historiefortelling på Søndagsrevyen.
- Vi gikk inn for å gjøre det annerledes denne gangen, sier NRKs Europakorrespondent Hege Moe Eriksen om helgens reportasje fra Sevilla.
Grepene i reportasjen var nøye tenkt gjennom på forhånd, med mål for øye om å få intervjuobjektene til å fortelle historien selv. Dermed ble reportasjen vurdert sendt helt uten speak, men dette ble lagt på i ettertid – i så liten grad som mulig – for å tilpasse saken til nyhetene.
- Jeg gav fotografen klare føringer og gikk gjennom filmingen med ham på forhånd. I tillegg brukte vi et Canon C100 for å gi det hele et filmatisk uttrykk. Dessverre sendes ikke Dagsrevyen i HD, og da mister man kvalitet i bildene, sier Moe Eriksen.
Fotograf Bert Degraeve filmer flamencodanser Christine Hall. Foto: Hege Moe Eriksen
Vimeo-uttryket
- Jeg har tenkt på dette en stund og vært inspirert av uttrykket på Vimeo. Der ser man at det er mange kreative folk med små kamera som uttrykker seg på annet vis enn det tradisjonell TV gjør. Etter tre år med rapportering om krise, ville jeg gjøre noe litt annerledes. Flamenco er også spesielt for meg, da jeg har bodd i Spania og danset selv, forteller hun.
Moe Eriksen mener denne formen for videoreportasje kan fungere godt på mange ulike historier. Særlig i nyhetssammenheng fungerer det ofte bra å la intervjuobjektene gjøre mer av formidlingen og dermed bære seeren gjennom historien. Det er mye ekstra arbeid knyttet til å følge intervjuobjektene visuelt og tematisk i intervjuene, men det gjør at man kan bygge historien slik at de forteller det meste selv.
Hvordan man utnytter stoffet har mye å si, og denne gangen har det nyhetsmessige blitt tonet ned og saken har dermed fått rulle selv med en flatere struktur. I forkant diskuterte Moe Eriksen med fotograf Bert Degraeve både filming, ulike situasjoner og hvilke bilder de ønsket. Målet var å skape et mer poetisk uttrykk enn vanlig. De var også heldige da det ute på reportasjereisen viste seg at en av jentene de valgte å følge, greske Thetis Misiou, skulle opptre foran publikum.
Hege Moe Eriksen intervjuer professor José Ruis Navarro. Foto: Bert Degraeves
- Vi fikk mye bilder fra dans, treninger og i klasserommet. Vi gjorde også intervjuene på en annerledes måte enn vi pleier. Intervjuobjektene presenterte seg selv og fortalte oss om livene og dagene sine, slik at de i større grad formidlet saken, sier Moe Eriksen.
Til slutt satt de igjen med 6 timer opptak, som altså skulle passe inn i en magasinsak for TV. Både filmingen og redigeringen var en krevende prosess, fordi saken måtte filmes slik at historien fortalte seg selv og musikk, rytmer og dans skulle stemme overens i redigeringsprosessen.
Canon-looken
Fotograf Bert Degraeves Canon C100 ferdig rigget for opptak i Andalusia. Foto: Bert Degraeves
- Jeg har hatt en god fotograf som har skapt fantastiske bilder og et godt uttrykk i reportasjen. Det krever mye arbeid både underveis i filmingen og i redigeringsprosessen. Denne gangen brukte vi altså Berts eget kamera, som vi har prøvd ut tidligere og hatt gode resultater med, sier Moe Eriksen.
Saken om den franske journalisten Tristane Banon har de tidligere filmet på C100-kameraet.
På sikt tenker hun at amatørfilmskapere på eksempelvis Vimeo kan påvirke måten de store TV-selskapene jobber på. For sin egen del er det en konstant kamp mot klokken og deadline, med et hesblesende og hektisk liv ute i felt. Dermed er det fort avhengig av tid, mulighet og den enkelte sak om man kan bruke denne typen utstyr.
Det har eksistert en del begrensninger i teknologien på disse kameraene, og på tidligere reportasjer har de måttet bruke ekstern lydopptaker, noe som kompliserer produksjonen en del, særlig for nyheter. Nå har det skjedd endringer på denne fronten, som gjør det lettere enn før å bruke utstyret ute i felt. Hun forteller at hun har fått mye respons på reportasjen, og at folk har fått med seg at det er gjort på en annerledes måte.
Hva synes du om de filmatiske grepene i reportasjen? I hvilke andre saker tror du dette kunne passet for NRK?