Statistisk sentralbyrås storstilte planer møter motstand fra Datatilsynet.
Før sommeren omtalte NRK at Statistisk sentralbyrå (SSB) krevde å få vite nøyaktig hva nordmenn kjøpte i matbutikken. Det skulle statistikkbyrået gjøre gjennom å pålegge dagligvarekjeder og en betalingsleverandør å utlevere data.
– Vi mener at det ikke foreligger et tilstrekkelig rettslig grunnlag for en så inngripende behandling av personopplysninger, sier Datatilsynets direktør Line Coll i en pressemelding.
– Vi anerkjenner selvsagt samfunnsnytten av forbruks- og kostholdsstatistikk. Men SSB planlegger nå en helt ny form for datainnsamling fra private aktører, gjennom strømming av svært detaljert informasjon. Dette er utfordrende, sier Coll.
Ifølge SSB vil informasjonen fra kommersielle aktører gjøre Norges offisielle statistikkprogrammer langt bedre.
– Dersom Datatilsynet vedtar å forby SSBs innhenting av kvitteringsdata kan det begrense SSBs evne til å levere nye og bedre statistikker av betydning for helse, fordeling, levekår og økonomi. Men borgernes personvern er også et grunnleggende hensyn for SSBs virksomhet, og vi vil selvsagt operere trygt innenfor rammene av både statistikkloven og personvernregelverket, skriver administrerende direktør Geir Axelsen for SSB i en kommentar til NRK.
SSB oppgir til NRK at de nå vil gjennomgå tilsynets foreløpige vedtak.
– SSB er avhengig av tillit i befolkningen både til tallene vi leverer og til hvordan vi innhenter data. SSB vil derfor gjennomgå Datatilsynets brev og bidra til å klargjøre faktagrunnlaget fram mot endelig behandling i tilsynet, skriver Axelsen.
SSB har tidligere opplyst til NRK at det er snakk om å hente inn 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder transaksjoner årlig. Det vil gjøre det mulig å koble i overkant av 70 prosent av kvitteringene til personen som har gjort kjøpene. Informasjonen skal brukes til å forbedre SSBs statistikk.
Statistikkbyrået har tre uker på seg til å komme med eventuelle kommentarer og innsigelser. Etter det vil tilsynet fatte et endelig vedtak.
- SSB har tradisjonelt hentet inn personopplysninger fra offentlige registre og spørreundersøkelser.
- SSB kan pålegge offentlige og private aktører å dele informasjon etter paragraf 10 i statistikkloven.
- SSB mottar allerede transaksjonsdata, men disse er på foretaksnivå og ikke personidentifiserende.
- SSB gir aldri ut informasjon om enkeltpersoner til andre aktører.
Noen eksempler på hvor SSB henter opplysninger fra offentlige registre:
- Bosteds- og slektskapsopplysninger fra Folkeregisteret
- Skatte-, inntekts-, kontoeier- og avgiftsopplysninger fra Skatteetaten
- Trygdeopplysninger fra NAV
- Utdanningsopplysninger fra skoleverket og Lånekassen
- Kriminalitetsopplysninger fra politietaten og Kriminalomsorgen
Kilde: SSB
Møtt med protester
SSBs planer har blitt møtt av protester fra dagligvarekjedene og betalingsleverandøren Nets, men disse har så langt ikke blitt hørt. Finansdepartementet behandler nå klager fra noen av selskapene som er pålagt å utlevere informasjon.
En rekke politiske partier har også reagert sterkt på SSBs planer.
– SSB trenger en realitetsorientering om hva det innebærer å få den mengden data som de her etterspør, og som de kanskje har tenkt er naturlig å ha tilgang til. Selv om SSB oppfatter at de har et edelt formål så betyr ikke det at det er riktig, uttalte Torkil Vederhus i Miljøpartiet De Grønne før sommeren.