Meta har gått til Oslo tingrett for å stanse bøtene.
Fra i dag løper Datatilsynets daglige bøter på én million kroner. Tilsynet åpnet i sitt vedtak for å starte med bøter allerede etter 4. august, men landet til slutt på 14. august som startdato. Dagbøtene er tiltenkt å løpe i tre måneder.
Meta, som eier Facebook og Instagram, har tatt tilsynet til retten for å stoppe dagbøtene.
– Vi får se hvordan det utvikler seg, men vi håper å få en avklaring i løpet av de to neste ukene, sier Tobias Judin i Datatilsynet til NRK.
Oslo tingrett har satt opp saken til behandling 22. august og den vil foregå over to dager. Dersom Meta vinner frem i tingretten vil de ikke måtte betale bøter i påvente av en full rettssak.
Meta skal be om samtykke
Det irske datatilsynet (DPC) har siden 2018 behandlet klager om Meta sine produkter. I desember i fjor konkluderte tilsynet med at Meta ikke hadde et lovlig grunnlag for å bruke personopplysninger til adferdsbasert markedsføring. Dette er markedsføring som bruker informasjon om hva brukeren gjør på Facebook og Instagram til å lage mer treffsikker reklame.
Det irske datatilsynet påla ikke Meta å gjøre strakstiltak, noe det norske tilsynet mener det er behov for.
– Vi har sagt at de må stoppe det som er ulovlig inntil de finner en løsning, sier Judin.
Meta annonserte i august at de fremover skal be brukerne om samtykke til å bruke persondata til denne typen markedsføring. NRK har kontaktet Meta om spørsmål om hvorfor de trenger med tid til å innføre de nye samtykkene og når de blir lansert i Norge. Meta henviser til sin pressemelding om innføring av nye samtykker. Der fremgår det at de vil komme med mer informasjon om de nye samtykkene over de neste månedene ettersom det tar tid å sikre at en ny løsning møter de regulatoriske kravene i EU.
Meta vektlegger også at denne prosessen ikke vil vesentlig påvirke deres tjenester i Europa på kort sikt.
– Vi vet ikke hvordan disse samtykkene vil se ut, og vi vet ikke om de vil være gode nok, sier Judin om Metas planer.
Det norske tilsynets vedtak gjelder foreløpig kun for Norge, men Datatilsynet har mulighet til å be om at vedtaket behandles av Personvernrådet i EU (EDPB). Dersom tilsynet vinner frem her kan det gjelde for hele EU. Judin opplyser til NRK at de foreløpig ikke har bestemt seg for å gjøre det.
Kontroversiell forretningsmodell
Da Facebook ble tilgjengelig for nordmenn i 2006, var det uklart hvordan selskapet skulle tjene penger. Med årene skjønte Facebook at de kunne bruke den enorme mengden med informasjon de hadde om brukerne til å lage et verdensledende annonseprodukt – eller det kritikere kaller å drive med «overvåkningskapitalisme».
Denne forretningsmodellen er vanlig blant de store teknologiselskapene.