Snart vil alle med en mobil kunne bruke kunstig intelligens til å manipulere fotografiene sine. Det får meg til å lure – kan jeg nå bare stole på mine egne bilder?
Mange vil nok argumentere for at vi ikke lenger kan stole på fotografiet. Andre mener kanskje at vi aldri har det.
Akkurat dette ble problematisert denne uka da NRK publiserte det de trodde var et publikumsbilde av Trude Ailin Winther i snøkaoset på Sørlandet. Bildet var i virkeligheten generert av programvaren Midjourney og ble fjernet da feilen ble oppdaget.
Jeg mener at vi er ved et veiskille. Manipulering av bilder ved bruk av kunstig intelligens er i ferd med å bli allment tilgjengelig.
Google lanserte i starten av oktober deres nye linje med Pixel 8-telefoner. Et av salgsargumentene har vært introduksjonen av en rekke funksjoner som bruker kunstig intelligens. Dette er spesielt tydelig i kameraappen.
Der legges kraftige manipuleringsverktøy rett i hendene på vanlige folk. På sikt vil disse verktøyene bli gjenkjennelige for alle som har Google Photos, langt flere enn dem som har Pixel-telefoner.
Med det har man brutt en barriere. Man trenger ikke lenger spesialprogramvare for å manipulere virkeligheten. Verktøyene de bare er der og de inviterer deg til å benytte dem.
Dette er de nye funksjonene til Google Photos
- Magic Editor: Bruker generativ AI til å redigere spesifikke deler av bildet ditt som å endre bakgrunn, og flytte på objekter.
- Magic Eraser: Gir deg muligheten til å fjerne uønskede objekter i bildet ditt, og fylle inn hullene.
- Audio Magic Eraser: Ved bruk av avanserte maskinlæringsmodeller kan audio magic eraser separere og skille de ulike lydlagene i videoen din. Noe som gir deg mulighet til å slette distraherende lyder.
- Best Take: Setter sammen de beste ansiktene i en serie av gruppebilder til den perfekte versjonen.
- Endringer gjort ved bruk de nye funksjonene på telefonen, blir lagt i bildets metadata under feltet «digital source type» i IPTC-standarden.
Litt grå dag? Ikke noe problem. Vi endrer himmelen «slik at det føles så solfylt som du husker det». Ordene kommer fra Googles toppsjef Sundar Pichai under en demonstrasjon av selskapets Magic Editor tidligere i år.
Et grått bilde av NRK en formiddag, blir lett til NRK i solnedgang og skjæra midt på kan selvfølgelig redigeres bort.
Sånn som kollega Jim-Alexander og jeg demonstrerer her ved å sette sammen to selfier til ett. Igjen sitter man med ett bilde som er bedre enn de to originalene, men som aldri egentlig ble tatt.
Denne trenden ser vi flere steder. Et av de mest brukte programmene for bilderedigering, Adobe Photoshop, leder nå brukere gjennom en treningsmodus om bruk av kunstig intelligens. Verktøyene implementeres og er bare ett fingertrykk unna.
Og jeg skal ærlig innrømme, jeg er ikke sikker på om at jeg hadde registrert at disse to eksemplene var manipulerte bilder om jeg hadde sveipt forbi dem på Instagram.
Vårt tidligere forhold til fotografiet
I en tid før internett, sosiale medier, smarttelefoner og kunstig intelligens skrev Susan Sontag på 70-tallet om fotografiets mange funksjoner. Og mye av det hun skriver føles på mange måter like relevant i dag som da.
Fotografering er nært knyttet til familielivet. Vi tar bilder som trofeer og for å minne store hendelser i livene våre, som bryllupsbilder. Sontag peker også på hvordan fotografering og turisme har oppstått i nær tandem. «Reise blir en strategi for å akkumulere bilder», og bevisene for at turen er gjennomført er fotografiene.
Det ekkoer jo fortsatt det samfunnet vi lever i. Smarttelefonens kamera er lett tilgjengelig og raskt oppe for å dokumentere stort og smått i livet. Og hendelser og reiser blir publisert på sosiale medier. I tillegg har en ny industri oppstått. Påvirkere kan skape seg ett liv ved å dokumentere og dele livet sitt til ukjente.
Vi opplever at fotografiet dokumenterer virkeligheten, og vi stoler til en viss grad blindt på det. Samtidig vet en liten del av oss at bildet ikke viser hele sannheten, det viser kun det fotografen vil fortelle oss.
Det tar oss til de nye verktøyene. Fotografiene det nå er mulig å lage med en Pixel-telefon kan kanskje virke som banale eksempler. Det er snakk om litt redigering av himmelen, litt utklipping av uønskede objekter og å smelte sammen to bilder. Men det som faktisk er gjort er å lage øyeblikk som ikke har eksistert.
Vi har manipulert virkeligheten. Og det er gjort med forbrukerteknologi som er tilgengelig for alle.
Må vi endre hvordan vi ser på fotografiet?
Nilay Patel, sjefsredaktør for teknologinettstedet The Verge, mener Googles fremstøt gjør at man må stille seg spørsmålet for bilder tatt av en smarttelefon: «skjedde dette virkelig, så det faktisk sånn ut?». Også han mener vi et ved et veiskille.
Ja, for i den virkeligheten vi nå lever i, pynter programvaren i telefonen din på bildet ditt uten at jeg registrerer det noe merkverdig.
Jeg har rett og slett blitt vant med det. Og det sammen med at AI-bildemanipuleringsverktøy er lett tilgjengelig, gjør at jeg egentlig vet jeg kan bli utsatt for bilder som ikke har eksistert, men dette er vanskelig å navigere spesielt når teknologien blir bedre og bedre.
Realiteten i denne nye virkeligheten blir da at de eneste bildene jeg virkelig kan stole på er:
- Bilder tatt for og av redaktørstyrte mediehus: Dette fordi de har strenge retningslinjer for hvor mye de kan redigere bildene sine. Samtidig jobber de ofte grundig med å verifisere materialet de får inn fra sivilpersoner og vise oss verden slik den virkelig er.
- Bilder jeg selv har tatt som jeg selv har kontroll på: Dette fordi jeg da faktisk vet hvordan de ble tatt og at de ikke har blitt manipulert med kunstig intelligens-verktøy.
Det er så mørkt det.
Saken er oppdatert klokken 11:35 med et ekstra kulepunkt i faktaboksen om at Google vil merke at bildene er manipulert i bildets metadata.