Den tid er over da en ny mobil var noe fantastisk. Og kanskje er det nettopp da det blir spennende.
Kidsa
Her om dagen snakket jeg med en tenåring som snart har bursdag:
Telefonen hun har nå sparte hun opp penger til å kjøpe i 2011. Lykken over å eie en splitter ny touchtelefon dengang, var enorm. Siden 2011 har den vært med overalt. Spilt musikk, avbildet livet, koblet henne med venner og internett og bragt en endeløs strøm av underholdning.
På veien har mobilen falt i bakken, knust, blitt reparert – det hele. For presisjonens skyld: Jeg tror den er blitt byttet ut med en maken en underveis, men årsmodellen er fortsatt 2011. Det betyr at den stadig oppleves tregere, det er så som så med plassen etterhvert, og batterilevetiden er ikke hva den var. Men de har nå hanglet videre sammen, hun og telefonen.
Uoppfordret forteller tenåringen meg: “Jeg tror ikke jeg ønsker meg ny mobil til bursdagen. Eller, jeg trenger jo snart en ny, men det er jo en litt kjedelig gave å gi, hvis du skjønner hva jeg mener.”
HÆ?! Nei, jeg skjønner IKKE hva du mener (jeg sier ikke det). Men etter å ha kjent litt på det tror jeg at jeg skjønner. For jeg kjenner jo det samme selv. Mobilen er kanskje mitt viktigste arbeidsverktøy, så jeg skifter den ut med jevne mellomrom for å ha så bra kamera som mulig, så bra batteri som mulig, så kjapp telefon som mulig. Men jeg får ikke noe wow, ny dings!-buzz av å få ny telefon lenger.
Nothing to see here – please move on
Onsdag holdt teknologimedienes yndling Apple et av sine tradisjonelle lanseringsevent. Joshua Benton fra Nieman Labs skrev i etterkant:
How strange is it to have the iPhone — generator of two-thirds of Apple’s revenue — relegated to the final half-hour of a two-hour keynote?
Apple announces an app platform for Apple TV, potentially big for news outlets investing in video | Nieman Labs
Riktignok vil det nok fortsatt være slik en stund at det er på telefonsalget Apple tjener sine største penger. Men det er noen generasjoner siden det var syvmilssteg mellom mobiltelefongenerasjonene. Modellene får litt mer batteri, kamera, regnekraft og skjerm hver gang, men miraklenes tid er i stor grad over.
Var det alt?
Oppmerksomheten er ikke den samme som den var i 2007 da NRKbeta omtalte henholdsvis den nye Nokia N95 og den nye Apple iPhone. Det er ganske fascinerende å lese disse tekstene 8 år senere.
Samtidig blir innflytelsen mobilen har på sin omverden stadig mer omfattende. Så omfattende at vi vel nå snart kan si at mesteparten av mobilrevolusjonen er gjennomført. Det er ikke lenger noen som løfter et øyenbryn om man sier at det er svært langt mellom folk som leser papiraviser, magasiner eller bøker på offentlig transport.
Det er svært sjelden jeg gidder fiske frem laptopen hjemme for å gjøre noe annet enn veldig spesifikke oppgaver.
Benedict Evans skriver i Forget about the mobile internet (svært lesbar) at det ikke lenger gir mening å snakke om det mobile internettet som noe annet enn internett; idag er det snarere desktop-internettet som er den sære fuglen.
Communications tools don’t get socially interesting until they get technologically boring.
Clay Shirky, Here Comes Everybody
Det er først idet man slutter å fascineres av teknologinyheten i seg selv, at teknologi blir interessant, for da er den så forankret i samfunnet at den kan forandre livene våre.
Nå er vi på – eller kanskje tilogmed godt forbi – det punktet med mobilen. Teknologien er rettogslett blitt såpass kjedelig at for en tenåring føles det å få ny mobil på et vis som det å få et par nye sokker. Og det handler ikke om bortskjemthet i et rikt land. Det handler om at denne dingsen er så integrert i våre alles liv at vi ikke tenker så mye på dem lenger.
