Kommentarfeltet på nettinnhold er ca. det samme som det har vært siden tidenes morgen; et langt blankt ark. Kunne det vært laget annerledes?
Oppskriften på kaos
I helgen leste jeg denne artikkelen: Fekk spareråd på NAV om å ete hos vener og surfe på nett på jobb – om en mann som meldte seg på kurs i privatøkonomi i regi av NAV i Ålesund, i håp om å få bedre styr på egen økonomi:
Etter å ha lest artikkelen, tenkte jeg «Om denne artikkelen hadde hatt kommentarfelt, ville den fått veldig mange kommentarer.»
Så tenkte jeg et lite skritt videre: «Om denne artikkelen hadde hatt kommentarfelt, ville det sannsynligvis vært et fullstendig håpløst kommentarfelt.»
Min nabo Jørgens gylne regel for middagsselskap, er å ha «flere gjester enn gratiene, færre enn musene« (3 og 9, henholdsvis). Da har man et antall gjester ved bordet som klarer å pendle mellom noen lokale samtaler og noen felles samtaler – og etterpå er alle enige om at det har vært et hyggelig selskap.
Det kan man stort sett glemme i nettdebatt.
Fordi?
OK. Artikkeleksempelet vårt handler altså om en mann som var på et kurs arrangert av NAV. Han mener rådene han fikk på NAVs sparing i hverdagen-kurs var helt hårreisende.
Om jeg skulle gjettet hvordan kommentarfeltet skulle sett ut under en slik sak, ville jeg spådd minst følgende hovedtemaer:
- Er – generelt sett – rådene som ble gitt gode eller dårlige? (fordi?)
- Hvilke av rådene som ble gitt er faktisk gode / dårlige? (fordi? for/mot)
- Hva er folks egne gode / dårlige råd? (fordi?)
- Hvilke av folks egne råd er faktisk gode? (fordi? for/mot)
- Er det riktig eller galt av NAV å arrangere kurs som dette?
- Er det riktig eller galt å spare?
- Er enkeltting sagt av intervjuobjektet på merket? Er rådene han fikk faktisk en hån? (fordi?)
– og da har vi ikke engang begynt å snakke om synspunkter på meddebattanters rettskrivning, skjulte motiver, hersketeknikker og retoriske feil – eller hva som burde vært debattert isteden.
Success = Fail
Saken som den står kunne avfødt en rik samtale, noe av det kanskje verdifull samfunnsdebatt – i tillegg til noen vittige betraktninger og praktiske spareråd man kan ha nytte av (minn meg på å dele mine egne ved leilighet).
I en helanalog prat rundt Jørgens bord, med et begrenset antall stemmer rundt bordet, kunne en slik samtale blitt god og alle kommet klokere ut.
I feltet under en internettartikkel kommer man ofte inn i et ukontrollert spinn idet mange mennesker med ulike forutsetninger barker sammen om alle temaene samtidig.
Ikke slik å forstå at kreativt kaos nødvendigvis er en dårlig ting. Men om man vil at noen skal ha utbytte av å lese kommentarene også – ikke bare skrive dem, butter man inn i skaleringsproblemer allerede etter ganske få kommentarer i ulike retninger. Det blir som om vi skulle tatt alle replikker fra Nabo Jørgens middagsselskap og slengt dem ut i tilfeldig rekkefølge.
Dermed skjønner jeg godt at det ikke ble prioritert å skru på kommentarfelt på artikkelen.
Mitt ene spørsmål
Det er flere undertemaer her. De kan vi ved leilighet diskutere i sosiale medier ved leilighet. Det ene vi lurer på idag, er:
Har dere sett noen gode eksempler på nettdiskusjonssystemer som håndterer (og godt ivaretar) komplekse saker med mange undertema?
Og – om ikke; dersom vi forutsetter at det skulle vært behov noe sånt; hvordan kunne verden skrudd sammen et opplegg for å håndtere over- og underordnede temaer på en praktisk måte – uten at det ble alt for komplekst til at noen gadd å bruke det, eller like uoversiktlig som det det skulle erstattet?