Arkivverket lagrer nå alt de folkevalgte på Stortinget publiserer på sosiale medier; selv om det blir slettet.
En viktig del av samfunnsdebatten foregår i dag på sosiale medier, men det har det vært lite koordinert innsats for å lagre hva norske politikere publiserer der. Fram til nå.
Arkivverket har jobbet i rundt et år med en ny tjeneste hvor du kan søke i innlegg på Facebook, Instagram og Twitter fra kontoer som tilhører norske politikere på stortinget, deres partier og de ulike departementene.
– Dette utgjør i dag oppunder 200 ulike kilder, skriver Espen Sjøvoll i en e-post til NRKbeta. Han er avdelingsdirektør i Arkivverket og ansvarlig for prosjektet som nylig ble lansert.
Viktige kanaler
Sjøvoll trekker fram Arkivverkets rolle som Norges «felles hukommelse», når han forklarer hvorfor de har gjort dette:
– Formålet vårt er at våre arkiver skal gi et bilde av den norske samfunnsutviklingen. Vi innså at sosiale medier både er blitt viktige kanaler for samfunnsdebatt og i hverdagen til mange enkeltmennesker, samtidig er sosiale medier flyktige, forklarer Sjøvoll.
– Mange tror at «ingenting blir glemt på internett», men det stemmer ikke.
Clik here to view.
![](http://nrkbeta.no/wp-content/uploads/2018/10/Espen-Sj%C3%B8voll-620x414.jpg)
Innlegg som slettes
– Bør grunnlaget for en viktig verdidebatt i Norge i 2018 kunne slettes med et klikk? spurte Sjøvoll i en kronikk i Klassekampen i mars, etter at Sylvi Listhaug selv slettet Facebook-innlegget som ledet til hennes avgang som justisminister.
Da hadde allerede Arkivverket jobbet en stund med å teste ut hva som skulle til for å lagre kopier av meldinger fra utvalgte personer. I sin omtale av Arkivverkets nye tjeneste, skrev Digi.no at Sylvi Listhaugs innlegg er å finne i det nye arkivet.
Clik here to view.
![](http://nrkbeta.no/wp-content/uploads/2018/11/32d27349-52df-414a-bb72-274d20c0daac-950x534.jpg)
Arkivverkets mål med tjenesten er vært å ta vare på debatter også etter et sosialt medie har forsvunnet fra nettet, som blant annet norske Blink og Nettby. Vi vet fra tidligere at blant annet statsminister Erna Solbergs innlegg har blitt slettet av Facebook. Selv om Arkivverket nå lagrer det meste, får de ikke nødvendigvis med seg alt, ifølge Sjøvoll.
– Vi samler inn kopier av innlegg fortløpende, men det ligger et visst tidsintervall mellom hvert søk. Hvis innlegget slettes etter vi har tatt en kopi så forblir det lagret i vår løsning. Her kan det være ulike vurderinger for og mot, men vi beholder foreløpig kopiene, forklarer Sjøvoll.
Så langt er det SV og Fremskrittspartiet som har publisert flest innlegg siden Arkivverket startet å fylle sitt sosiale medier-arkiv. Statsminister Erna Solberg er med sine 900 innlegg på en 17. plass. Med tanke på at Solberg har publisert over 5800 tweets siden hun registrerte seg på Twitter, kan ikke dette betraktes som et fullstendig arkiv med stortingspolitikeres aktivitet på sosiale medier.
Vil ikke lagre hele internett
Arkivverket har foreløpig ikke noe samarbeid med andre arkiv-tjenester som Wayback Machine, selv om de har hatt møter og annen dialog med Internet Archive som står bak denne.
– Vi har ikke kapasitet eller interesse av å ta en kopi av internett, men er opptatt av å lagre viktig og utvalgt informasjon, forteller Sjøvoll.
Han viser til hvordan Library of Congress i USA gikk høyt på banen i 2010, og kunngjorde at de hadde skaffet seg fram til da og ville fortsette med å lagre alle offentlige Twitter-meldinger.
Her har det likevel dukket opp skjær i sjøen. Den akkkumulerte datamengden av alle Twitter-meldinger ble nemlig stor, og i desember i fjor kunngjorde Library of Congress at de kun vil hente inn utvalgte Twitter-meldinger fra nå av.
Det er en tragedie, ifølge den australske professoren Axel Bruns. Han har tidligere studert den norske «twittersfæren» inngående og omtalte i januar Library of Congress’ sin beslutning om å droppe all innsamling av tweets for «en tabbe av historiske dimensjoner».
Clik here to view.
![IMGP3398_axel by RaeAllen axel bruns photo](http://nrkbeta.no/wp-content/uploads/2018/11/1454585167_50937dd1d4_b_axel-bruns.jpg)
Clik here to view.
![](http://nrkbeta.no/wp-content/plugins/wp-inject/images/cc.png)
Han mener at kun fullstendige arkiv av tjenester som Facebook og Twitter vil gjøre det mulig for forskere i framtiden å analysere de store spørsmålene i vår tid; som filterbobler, ekkokamre og hvordan falske og automatiserte kontoer kan ha påvirket valg.
Foreløpig er ikke ambisjonene til Arkivverket så store, men de ønsker å utvide tjenesten.
– Vår ambisjon er å kunne få frem samfunnsutviklingen og det skjer mye utenfor den politiske arenaen. Vi ønsker å utvide tjenesten til å samle innlegg fra også andre personer eller organisasjoner, forteller Sjøvoll.
– Det kan være bloggere, samfunnssynsere, interesseorganisasjoner, forfattere, treningseksperter eller andre vi anser som viktige å dokumentere for fremtiden.
Clik here to view.
![Sophie Elise Isachsen intervjues med kameraer i bakgrunnen](http://nrkbeta.no/wp-content/uploads/2018/11/SophieElise-950x633.jpg)
Nøyaktig hvordan Arkivverket skal velge ut hvem som skal «bli husket» har de foreløpig ikke bestemt.
Bygger løsningen selv
Arkivverket bruker både egenutviklede verktøy og andres for å lagre informasjonen.
– Vi har en avtale med selskapet Retriever om medieovervåkning. De gjør hovedjobben med å søke gjennom de ulike tjenestene og lager en liste med innlegg fra kontoene vi har definert, forteller Sjøvoll.
Hvordan dataene struktureres i Arkivverkets egen database og presentasjonen av disse på nettet er utviklet internt.
Ulike metadata
Rent teknisk tar løsningen et skjermbilde av toppen av innlegget, slik det vises i nettutgaven av det sosiale medie. Arkivverket lagrer også følgende metadata fra de ulike innleggene:
- Lenke til posten og kilde, med tidsstempel (Lenken vil sannsynligvis slutte å virke på et tidspunkt i fremtiden)
- Tekstinnhold, evt. tittel og beskrivelse (avhengig av tjenesten)
- Bilde(r) tilknyttet innlegget
- Lenke med stillbilde til evt. video i innlegget
- Forfatter, lenke til forfatters profil, forfatters profilbilde
- «Expanded» URL – lenke videre – som Twitters «t.co» og «bit.ly» lenker
- Skjermbilder og Thumbnails (av «hodet» i posten)
Kommentarer til ulike innlegg er ikke lagret, da Arkivverket ikke har fått avklart personvernspørsmål rundt dette, skriver Sjøvoll og fortsetter:
– Vi får heller ikke laget videostrømmer, da disse er sperret for uthenting av Facebook.
Ønsker ris og ros
Tjenesten er foreløpig i beta-utgave, og Sjøvoll ønsker gjerne tilbakemeldinger.
– En viktig side med beta-publisering er å få avdekket tekniske svakheter som direkte feil i kodingen, om kapasiteten er god og slike ting, forteller Sjøvoll.
På Arkivverkets blogg skriver de at en rekke innspill vil bli adressert i framtiden – som at nettsiden skal kjøre på HTTPS og gi en mer detaljert oversikt over størrelsen på arkivet.
Du kan søke i arkivet her.