I siste episode av Den Ultimate Agent får deltakerne opplæring i dirking av låser. De gir åpenbart inntrykk av at dette var meget spennende. Og jeg vet at de ikke er alene. Vi som henger mye med mennesker som er over middels nerdete vet at dette er en ganske vanlig hobby. Men hvorfor er det så spennende og er det egentlig så enkelt som det ser ut på film og nå i realityserien her i NRK?
Programleder og låsdirker
Ryktene sier at programleder Jon Almaas er en dreven låsdirker, så da valgte jeg å ta en prat med ham. Og han kan bekrefte at han eier et dirkesett med eget skinnfuteral, som inneholder 40 deler. Først og fremst ville jeg vite hvorfor dette var noe han vurderte å begynne med.
– Det er flere ting ved låser og dirking som appellerer til meg. Jeg har alltid vært interessert i hva som er inni ting. Jeg var containerbarn og plukket fra hverandre brødristere, barbermaskiner og radioer som jeg fant. Både teknikk, metall, børstet messing, fjærer, presise deler og til og med klikkelyden i låsene appellerer. Jeg liker dreiet og børstet metall. Ting som er presist og godt laget og ligger bra i hånda. Jeg har en fidget spinner til 700 kr blant annet.
Som den nerden jeg er kan jeg ikke annet enn å si meg enig, jeg har forståelse for fascinasjonen over disse finmekaniske innretningene.
Så er det også den tydelige utfordringen, og så gleden ved å klare å åpne en lås uten hjelp av en nøkkel. Alle disse faktorene er nok grunnen til at det finnes en egen sport som kalles låssport. Den er ikke så utbredt i Norge, men engelske wikipedia har en fyldig artikkel om emnet. Begrepet brukes om konkurransedrevet låsdirking. Man kjemper om å klare å dirke opp låser fortest mulig uten å ødelegge dem eller etterlate spor.
Suspekt
Men når jeg forteller folk at jeg har dirkesett blir jeg fort sette på som litt i gråsonen. Folk tenker i retning innbrudd og dårlige hensikter. Når du er såpass profilert som Jon Almaas er kanskje det et enda større problem?
– Jeg ble først og fremst sjokkert da jeg ved en tilfeldighet fant ut at det gikk an å kjøpe dirkesett på nett. Jeg følte meg absolutt som en kriminell. I tillegg fins det flere dirkeforum hvor folk diskuterer låser osv. Jeg var først redd for å melde meg inn, av frykt for å bli arrestert, men tok sjansen.
Tydelige regler
Og nettopp på grunn av tankene om dårlige hensikter har de som driver med låssport regler for å gjøre det tydelig at aktiviteten de driver med er innenfor etiske rammer. Blant annet skal de aldri dirke låser som er i bruk, og kun dirke låser som de eier selv med mindre de har tillatelse fra eier.
Ikke så enkelt
Men er det så enkelt som det ser ut som for eksempel i Den Ultimate Agent? Jeg må innrømme at min egen karriere som låsdirker er begrenset. Til og med den gjennomsiktige hengelåsen som er laget for å trene på er til tider ganske vrien å få opp. Hvordan er det da med mekanikk-fascinerte Almaas?
– Jeg fant fort ut at dirking er vanskelig. Det er ikke sånn at har du dirkesett, kan du komme deg inn overalt. Man må trene veldig lenge for å bli god nok til å få opp låsen til en norsk inngangsdør, for eksempel. Jeg kan dirke opp enkle små hengelåser. Og de er det ingen som bruker lenger. Så som tyv er jeg verdiløs. Men jeg er veldig fornøyd med å ha dirkesett i skinnfutteral. Jeg har også saksofon. Kan ikke spille på den heller.
Du trenger med andre ord ikke å være redd for at hverken Almås eller NRKbeta-redaksjonen skal komme og dirke seg inn hos deg. Men vi vet jo at dere betalesere er teknisk kyndige og passe nerdete. Er det flere der ute som finner låsdirking spennende, og har dere noen artige historier å dele? Fyr løs i norges beste kommentarfelt.