Kommentar: E-tjenesten ber oss om å godta masseovervåkning i det godes tjeneste, men snakker ikke høyt om at matematikken neppe går opp.
Si at det finnes to terrorister som planlegger et angrep mot Norge, og at de er dumme nok til å bruke åpen og ukryptert kommunikasjon som går gjennom E-tjenestens systemer (allerede her svikter logikken for enkelte av oss, siden vi nesten må anta at terrorplanlegging foregår over anonymiserte og krypterte kanaler).
Kommunikasjonen mellom de to lagres i Etterretningstjenestens database, sammen med flere hundre millioner andre opplysninger fra stort sett hele befolkningen, pluss en masse utlendinger.
Så har de et system de bruker for å søke i dataene, sikkert med ulike algoritmer som sorterer under begrepet «kunstig intelligens».
La oss legge til grunn at systemet finner de to terroristene og flagger dem. Det er jo bra.
Men så er det problemet med feilmarginer. Alle systemer har feilmarginer. Ingen unntak.
Selv de mest moderne maskinlæringsalgoritmer gjør feilkalkuleringer. Det er slik datamaskinen «lærer». Også E-tjenestens systemer vil ta feil og flagge en rekke mennesker som ikke er terrorister.
Sett at Etterretningstjenesten har ninja-programmerere som har klart å redusere feilmarginen til vanvittig lave nivåer. Kanskje systemet er så bra at det bommer i bare 0,5 promille av tilfellene. Det vil si at systemet tar feil i 1 av 2000 tilfeller.
Da er vi på en feilmargin som er langt lavere enn de beste allment tilgjengelige maskinlærings-algoritmene.
La oss så postulere at tjenesten sitter med informasjon om 6 millioner mennesker (de fleste voksne nordmenn og en masse utlendinger). Hvis systemet har en feilmargin på 0,5 promille vil det gi treff på 3 000 uskyldige mennesker. Pluss to terrorister.
Lykke til med å finne to rette.
Hvis hensikten er å avdekke trusler og å stanse utenlandske terrorister, må systemet i det minste ha bedre treffprosent enn du ville fått ved å kaste mynt og kron. Informasjonsmengden de ønsker å samle inn er rett og slett for stor og antallet skurker heldigvis for lavt til at det gir mening å prøve å lete etter enkeltindivider.
Jeg er ikke den første som gjør dette regnestykket for å illustrere det ubehjelpelige i å masseovervåke en hel befolkning for å finne noen få skurker.
Har du et grunnkurs i statistikk, kjenner også du til Bayes’ teorem.
Likevel er myndighetene villige til å undergrave selvsagte rettigheter, som innbyggernes krav til privatliv, kildevern og advokaters adgang til å ha fortrolig korrespondanse med klienter – for å nevne noen.
Dette og en rekke andre grunnleggende rettigheter er ikke bare attributter som kan manipuleres bort under en politisk tautrekking. Det er disse tingene som konstituerer demokratiet vårt.
Interessert i personvern, forbrukerrettigheter og sikkerhet?
Få et ping i postkassa hver gang vi publiserer noe interessant om teknologi eller medier!
Forsvarsdepartementet nærmest bagatelliserer forskningsbaserte fakta om den nedkjølende effekten overvåkningstiltak vil få på det offentlige ordskiftet, og peker på kampen mot ytre fiender som et nærmest altoverskyggende mål i seg selv.
I høringsnotatet til lovforslaget, sår Forsvarsdepartementet sågar tvil rundt holdbarheten av den forskningen som er gjort på nedkjølingseffekten, noe Datatilsynet kommenterer på denne måten:
Det er det ingen grunn til, nedkjølingseffekten har blitt påvist i en rekke studier og lagt til grunn av både EU-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).
Jeg tror Etterretningstjenesten har folk som kan regne. Jeg tror de er klar over at nytteverdien trolig ikke er så stor i forhold til å forhindre enkeltstående terrorhandlinger, selv om de fremhever dette som det vesentligste formålet med datainnsamlingen.
Nytteverdien vil imidlertid være betydelig når de skal konstruere en rekke av indisier mot eventuelle mistenkte i ettertid. Og, kanskje mest av alt, kan data fra en slik database tenkes å være gull verdt som byttevaluta mot samarbeidende tjenester i andre land.
Fundamentet for den formålsutglidningen Datatilsynet og andre er bekymret for ligger der allerede, mellom linjene. Som journalist er jeg skremt over hvordan slike data kan bli brukt den dagen kilden min blir mer enn bare et hår i suppa for myndighetene.
Hvis den kilden i det hele tatt tør å ta kontakt med meg.
Les også NRKbetas forklaringsartikkel om hvordan systemet fungerer