Synes du også det er stygt med pikselerte ansikter?
Anonymiserte ansikter stikker seg ofte ut på bilder og video. Vi seere vet at det skjules noe bak pikseleringen, eller en av de utallige andre måtene for å vaske ut et ansikt. Det tar oppmerksomhet bort fra historien som skal fortelles, og det ser stygt ut på en måte som kan irritere selv den mest distraherte TV-seer.
Anonymisering er overraskende nok også et problem for datamaskinene som en dag skal kjøre på norske motorveier. De blir også forvirret av at det finnes mønstre man ellers aldri ville sett i bybildet.
En norsk forsker ved navn Håkon Hukkelås ønsker å gjøre noe med det. I en nylig publisert artikkel presenterer han «DeepPrivacy», en måte å bruke maskinlæring til å sette inn nye ansikter istedenfor å vaske dem ut.
Om du ikke har gjettet deg til det allerede er det Vidar Magnussen og Tore Sagen i Side om Side som er våre testkaniner:
DeepPrivacy er først og fremst tenkt på folkemengder som dette:
Men vi har lekt litt med teknologien: 22. januar 2019 ble den norske regjeringen utvidet til å også inkludere KrF. I slike anledninger er det vanlig å ta et formelt bilde med statsrådene. På det høyre bildet har vi «anonymisert» alle:
I forsøksstadiet
Det var Vice Motherboard som først omtalte arbeidet til Håkon Hukkelås. Hukkelås, som er stipendiat ved NTNU, forteller på telefon at de så vidt har begynt arbeidet med å anonymisere ansikter, men at det er lovende.
Teknologien er den samme som brukes i DeepFakes der to algoritmer konkurrerer mot hverandre. Én prøver å lage et realistisk resultat, den andre prøver å avsløre om det er falskt eller ekte. Over tid og med et godt nok bildegrunnlag er det mulig å oppnå tilnærmet naturtro etterlikninger.
– Det vi gjør, er at vi «klipper ut» fjeset i bildet. Så ber vi en maskinlæringsmodell om å fylle ut området som er klippet ut, sier Hukkelås.
– Dette kan på sikt erstatte pikselering, men hovedfokuset er å finne en måte å beholde mest mulig informasjon i bildet. For eksempel er dette viktig i arbeidet med selvkjørende biler. Der kan man ikke «ødelegge» bildene fordi det kan gjøre at de tolkes feil.
Fordi pikselerte ansikter står for tydelig ut i bildet?
– Ja, mennesker og datamaskiner legger for mye merke til at det er pikselert, sier Hukkelås.
Foreløpig er de innplasserte ansiktene heller ikke konsistente over tid, noe som kan se litt rart ut:
En av de mest kjente eksemplene på hvordan noen er blitt skrevet ut av historien er hvordan Stalins sikkerhetssjef Nikolai Yezhov (til høyre) ble fjernet fra bilder og dokumenter etter henrettelsen i 1940.
Her har vi kjørt DeepPrivacy på et av de meste kjente bildene:
Noen husker kanskje det ikoniske gruppebildet av de første ansatte i Microsoft. Bildet ble tatt i 1978 mens selskapet bare hadde 12 ansatte:
Foto: Med tillatelse fra Microsoft.
Første rad (venstre til høyre): Bill Gates, Andrea Lewis, Marla Wood, and Paul Allen. Andre rad: Bob O’Rear, Bob Greenberg, Marc McDonald, and Gordon Letwin. Bakerste rad: Steve Wood, Bob Wallace, and Jim Lane. (Ikke i bildet, men blant de første ansatte Miriam Lubow.)
Et promobilde av Tore Sagen viser også at DeepPrivacy har en begrensning på detaljene i de nye ansiktene, men det finnes allerede i dag ansiktsbibliotek med høyere oppløsning:
Det er altså mye som står igjen før DeepPrivacy vil dukke opp på den store skjermen. Sannsynligvis vil teknologien først dukke opp i bakgrunnen som en måte å sladde ut intetanende forbipasserende i realityserier, istedenfor at produksjonsselskap skal få godkjennelse fra alle som dukker opp i bildet. Noe som kan være kostbart og tidkrevende.