«En fantastisk datakilde», sier Frants Gundersen ved Transportøkonomisk institutt.
Store norske selskaper griper muligheten på å tjene penger på kundenes data. NRK omtalte nylig at DNB skal videreselge data om kundenes handlemønster. Det innebærer blant annet transaksjonsopplysninger som hvor du handler og størrelsen på beløpet.
Hos Norges to største teleselskap har det i flere år pågått prosjekter for å analysere «mobilitetsdata» for å gi kommuner, utbyggere, og turistnæring et bedre grunnlag for å ta avgjørelser.
For eksempel har Bodø kommune tatt i bruk sanntidsanalyser for å kunne bedre tilrettelegge for sykling og kollektivreiser. I neste omgang kan dataene påvirke hvilke utbygginger som blir en realitet.
Telenor har siden 2017 tilbudt tjenesten «Mobility Analytics» til norske bedriftskunder basert på trafikken som går gjennom deres 8.000 basestasjoner, altså antennene mobiltelefonene kommuniserer med.
I mars 2019 kunne Telia annonsere deres første standardiserte verktøy kalt «City Vitality Insights», og i høst offentligjorde de et samarbeid med det norske oppstartsselskapet Unacast.
Det reiser en rekke spørsmål om kundenes lokasjonsdata kan komme på avveie eller misbrukes. Den svenske avisen Dagens Nyheter fikk i år tilgang til en database med «nesten en milliard loggførte posisjoner i Sverige».
I en artikkel fra desember 2018 kunne New York Times fortelle at de via en lignende database kunne følge en navngitt persons stedshistorikk over fire måneder. Hun hadde blitt registrert 8.600 ganger, eller i gjennomsnitt en gang hver 21. minutt.
Mener det ikke er mulig å gjenkjenne enkeltpersoner
Telia, Telenor, og DNB understreker at ingen kunder vil kunne gjenkjennes på grunn av analysetjenestene de tilbyr.
– Telenors algoritmer forkaster alle datasett hvor det er færre enn 20 personer på et sted på et gitt tidspunkt. Tilbake i 2017 samarbeidet vi med studenter ved NTNU for å se på muligheter for å re-identifisere personer i vårt datasett, noe de ikke klarte, sier informasjonssjef Magnus Line i Telenor, som utdyper:
– I tillegg har vi nylig sett på nye måter å anonymisere datasett når vi går mot mer avanserte analyser. Dette for å imøtekomme kundenes ønsker om mer presis data, samtidig som at risikoen for re-identifisering holdes på et akseptabelt lavt nivå.
I rådataene vil det likevel være unike ID-er som kun er delvis anonymisert. Disse kan i teorien brukes til å finne tilbake til enkeltkunder, men Telenor oppgir at disse datasettene «aldri under noen omstendigheter blir vist eller tilgjengeliggjort for de medarbeiderne som jobber med Telenors mobilitetsdata».
Kristofer Ågren i Telias Division X forteller at kundenes data anonymiseres med en gang, og før de skal analyseres. For at personer ikke skal kunne følges over tid byttes «nøkkelen» som anonymiserer de unike ID-ene hver 24. time.
– Minst fem må ha det samme bevegelsesmønsteret, hvis ikke vises de ikke i systemet, sier Ågren.
Også Telia har gjort eksperimenter for å se om det er mulig å gjenkjenne enkeltbrukere, noe de kom frem til var umulig med den nåværende løsningen.
Kunder av DNB og Telenor kan reservere seg mot at deres data brukes i analysene, noe kunder av Telia ikke har mulighet til.
«Alltid en fare for misbruk»
– Det er vanskelig å på avstand å vurdere om metodene er vanntette nok, men det er dette vi er ute etter. Her bruker man tilsynelatende metoder som gjør at vi kan ta i bruk aggregerte data uten at det kan tilbakeføres til individer, sier Torgeir Waterhouse, som er direktør for internett og nye medier i interesseorganisasjonen IKT-Norge.
Ifølge ham er det «alltid en fare for misbruk», men han er positivt til at selskapene har gjort en rekke grep for å sikre brukernes persondata. Blant annet å hente inn ekstern hjelp til å ettergå løsningene sine.
Norsk oppstart posisjonert for skiftet
Oppstartsbedriften Unacast skal tilby en plattform for at selskaper som Telia kan vaske, analysere, og vise frem de enorme datamengdene de sitter på.
Det norske selskapet fikk i 2018 mye oppmerksomhet for å hente inn 140 millioner kroner i risikokapital.
Målet er å bli verdensledende på lokasjonsdata, og for dem er samarbeidet med Telia en del av en større strategi. Frem til nå har Unacast kun brukt data de har samlet inn selv, men med den nye plattformen Turbine ønsker de også å legge til rette for at andre selskaper kan bruke sine egne data for å analysere hvordan folk ferdes.
– Mesteparten av verdens lokasjonsdata kommer ikke til å være på det åpne markedet, sier Kjartan Slette i Unacast.
Det skyldes blant annet strenge europeiske personvernlover og faren for at de kan misbrukes.
– Meningsløst å ikke gjøre det
– Absurditeten er at vi gjør milliardutbygginger i byene våre, men at det er litt sånn «jaja», sier Slette, om at man har begrenset med analyseverktøy for hvordan vi beveger oss.
Som eksempel trekker han frem utbyggingen i Bjørvika som han mener ikke har lyktes å tiltrekke seg folk etter arbeidstid.
Forskningsleder Frants Gundersen ved Transportøkonomisk institutt mener at teledataene er «en fantastisk datakilde», men at markedet er «prematurt».
Kommer det til å bli vanlig å bruke teledata i større byutviklingsprosjekt?
– Hvis jeg skal skikke inn i krystallkula ville jeg sagt ja. Det er meningsløst å ikke gjøre det, men problemet er at kommunene ikke har kompetanse til å utnytte informasjonen.
Ifølge Gundersen (ingen relasjon) vil det sannsynligvis oppstå spesialiserte miljøer som kan leies inn for å bearbeide tallene til nyttig kunnskap.
– Teleselskapene må jobbe for å utvikle markedet og vise at det er fordeler med å bruke deres data.
Kjenner du til andre selskaper som bruker kundedata på nye måte? Ta kontakt med journalisten på epost (martin.gundersen@nrk.no) eller telefon/Signal (47 75 65 15).