En motorcross-utøver nærmer seg et hopp i voldsom hastighet. Kamera som følger ham ligger som klistret en liten meter bak hjelmen. I det motorsykkelen forlater hoppkanten, tar kameraet en runde rundt motorsykkelen, mens motorsykkelen gjør en back-flip.
Følelsen det gir meg som seer, av at tid og sted — og ikke minst gravitasjonen — er fullstendig opphevet, er fullkommen. På et tidspunkt lurer jeg faktisk på om det jeg akkurat har sett er grafikken fra et dataspill.
Instagramfeeden min, som brakte meg denne videoen, kan imidlertid fortelle meg at dette er en type dronevideo som på fagspråket kalles CinematicFPV.
Dronebilder i TV og film-produksjoner er etterhvert blitt så vanlig at vi ikke tenker over dem lengre. De er oftest rolige og storslagne bilder, som brukes til å etablere en ny scene i historien.
De sier noe om hvor man er, slik at seeren forstår at man har flyttet på seg i tid eller sted.
Bildene fra en CinematicFPV-drone har på ingen måte dette formålet. Her handler det om å oppheve «tid og sted», og å kunne bevege seg helt fritt rundt i alle tre dimensjonene som virkeligheten vår består av – gjerne i hastigheter opp mot 200 km/t.
Der kraner, skinner, wirecam og vanlige droner de siste årene har gitt utvidede muligheter til å bevege kamera nesten dit man vil, åpner CinematicFPV for enda mer frihet og muligheter.
Denne videoen fra JohnnyFPV har etter hvert blitt en slags industristandard for hvor CinematicFPV-landet ligger i 2019:
Møt den nye sporten droneracing
For å forstå hvorfor disse bildene plutselig skyller inn over sosiale medier, må vi først ta en tur innom sporten droneracing.
Dronene som brukes til denne formen for foto, er nemlig racing-droner. Små, lette og veldig raske droner, som altså i utgangspunktet er laget for den relativt nye sporten droneracing.
I droneracing er det om å gjøre å komme seg raskest gjennom en bane med ulike porter og hindre. Etter en fellesstart, og X antall runder på banen, vinner førstemann over målstreken. Her styres dronen via et kamera i fronten, og piloten ser det samme som dronen ser, via et par briller – og kan styre dronen basert på dette videobildet.
Hele sendingen av konkurransen finner du på youtube.
Ved å montere et lite actionsport-kamera på dronene, er man i stand til å utnytte både hastigheten og manøvreringsevnen disse dronene har, og dermed skape bevegelser med kamera, man aldri tidligere har sett.
I internasjonalt farvann er det flere av pilotene fra den profesjonelle ligaen, The Drone Racing League, som har slått seg opp som profiler innen CinematicFPV. Her hjemme har blant annet en 21-åring fra Hokksund markert seg som en av de som skjønner både hvordan man flyr en racing-drone og samtidig produserer video med høy kvalitet.
– Det kreves fullt fokus, og man må vite hva man holder på med
André Larsen heter mannen som de siste månedene har utmerket seg på sosiale medier, med spektakulære videoer av denne typen fra Norge.
Mye oppmerksomhet ble det også da en av dronene hans styrtet i vannet under et dødsearrangement, men fortsatte å filme fisker og dødserne som dykket ned for å redde drone og kamera.
(Se hele videoen på Instagram)
– Jeg begynte litt smått med racingdroner høsten 2018, etter å ha holdt på med «vanlige droner» i noen år, sier 21-åringen om hvordan han fikk øynene opp for denne typen dronefoto.
Der vanlige droner nesten har blitt allemannseie i Norge, og er proppfulle av sensorer og elektronikk som gjør at de er svært enkle og fly, og nesten ikke krever ferdigheter lengre, er situasjonen en helt annen når det kommer til CinematicFPV-sjangeren.
– Denne typen droner er mye mer akrobatiske og svært mye vanskeligere å fly enn den normale typen droner som f.eks DJI Mavic. Her kreves det fullt fokus, og man må alltid vite hva man holder på med. Man kan ikke slippe stikkene og la dronen sveve i lufta for seg selv her, fortsetter Larsen.
Planlegging av flyruten er viktig
Noe av det som også skiller disse små og raske dronene fra tradisjonelle film-droner, er flytiden. Der en moderne konsumerdrone i dag kan ha opp til 30 minutters flytid, er det sjelden droner som brukes til CinematicFPV, har mer enn 5-6 minutter i luften per batteri.
– Det er viktig for meg å gjennomgå ruten før jeg flyr den. Man har minimalt med tid når man først er i luften til å tenke ut hva og hvordan man skal filme, så dette må være planlagt på forhånd, sier André Larsen.
Muligheten til å fange video fra luften på denne måten, åpner også for nye og spennende oppdrag innen dronefotografiet:
– Det vanskeligste jeg har filmet var i sommer under «Sup & Stup-weekend», hvor jeg jobbet med Reinhartsen Media. Vi hadde en skaterampe på en flåte som vi dro ut på vannet med en skateboarder og en BMX-syklist som gjorde diverse triks. Jeg satt da under den flytende skaterampen og fløy dronen. Kombinasjonen av flytende skaterampe, skater og bølger, gjorde dette til en krevende jobb, sier Larsen.
Ikke bare actionsport
Selv om det er hos actionsportaktører som Red Bull man ser at CinematicFPV har fått fart, finnes det også allerede gode eksempler på bruk i mer tradisjonelle medier.
National Geographic-programmet «Hostile Planet» tilbrakte en måned i jungelen for å filme Kolibri, og hadde med seg en av verdens beste drone-racing-piloter, østerrikske Gabriel Koch, og hans CinematicFPV-droner.
Målet med dronebildene var å vise verden fra en Kolibris synsvinkel, når den flyr gjennom jungelen, mellom trær, lianer, blader og annen vegetasjon.
Timesvis i simulator
Når vi avsluttningsvis spør André Larsen om hvilke tips han vil gi til andre som ønsker å ta skrittet fra den «vanlige» dronen de fikk til jul, og over i CinematicFPV-verden, er rådene klare,
– Før man kan slå seg løs med denne typen droner, kreves det mye øvelse i form av simulator-trening på PC. Der kan du kræsje og holde på uten ødelegger dronen din på ordentlig, sier Larsen, som også selv må innrømme at det har blitt noen krasj opp gjennom.
Jeg begynte å fly racingdroner før jeg i det hele tatt visste at det fantes simulatorer for PC, så det har helt klart gått med noen droner, selv om det nærmeste jeg klarer å anslå av antall vel er «mange», sier Larsen, før han avslutter med en aldri så liten sikkerhetsoppfordring,
– En racingdrone er ikke et leketøy, og kan være farlig hvis man ikke vet hva man driver med. Her må man alltid ha fullt fokus og kontroll på hvor dronen befinner seg.