Kommentar: Beholder du mobiltelefonen din lenger sparer du både lommebok og miljø. Men batterilevetiden ryker fort, skjermen blir knust, og knapper løsner. Hva gjør vi da?
Kjøper nytt selvfølgelig!
For produsentene er det langt mer lukrativt å selge oss nye og dyre smarttelefoner, enn å reparere en ett år gammel mobil.
Over flere år har det blitt vanskeligere å reparere produktene vi kjøper, og det er spesielt frobrukerelektronikk som er verstingen.
Det første produsentene gjorde var å bytte ut de vanlige skruene med spesialskruer det nesten er umulig å få verktøy til. Så begynte de med lim på spesialskruene. I dag er det slik at mange produkter bare er limt sammen, og dermed umulig å åpne.
Kampen om din rett til å reparere
Jeg er ikke alene om å være oppgitt over denne trenden: Politikere og forbrukerorganisasjoner har retten til å reparere stadig oftere oppe til diskusjon. I USA kalles det enkelt og greit «the right to repair» og har spredd seg fra bilindustrien der det måtte egne lover til for å sikre at forbrukerne fikk frihet til å reparere bilen på hvilket som helst verksted.
Den norske mobilreperatøren Henrik Huseby tapte etter to runder i retten mot Apple, som mener han har brukt ulovlige reservedeler og brutt med deres merkevare. Huseby mener dommen viser at Apple har et jerngrep om markedet og hindrer fri konkurranse.
Hvordan stopper de deg?
Kan du ikke uansett bare sette igang å reparere da? Eller gå til det rimeligste verkstedet? I tillegg til å lage produkter som rent fysisk er vanskelig å reparere så sper produsentene på med andre hinder.
Det kan være vanskelig eller umulig å få tak i reservedeler, de opererer med mangelfull informasjon og nesten aldri reparasjonsmanualer. Og de har i noen tilfeller prøvd seg på elektronisk sikring av produkter slik at dingsen låser seg eller mister funksjoner dersom den har vært åpnet eller forsøkt reparert.
Slikt er både forbrukerfientlig og miljøfientlig.
Hva sier produsentene selv?
Produsentene har selv flere forklaringer på hvorfor du ikke skal få lov å reparere det du eier. Noen er bedre enn andre. La oss gå igjennom dem:
Fysisk sikkerhet
For mobiltelefoner er det batteriet som er hovedproblemet. Lithiumbatterier er hissige saker. Åpner du telefonen din på feil måte kan batteriet bli skadet og i verste fall gå opp i røyk. Du kan skade deg selv under reparasjonen eller ende i farligere situasjoner om telefonen tar fyr og antenner annet materiell.
Datasikkerhet
Produsentene argumenterer også for at det kan bli enklere for uvedkommende å bryte seg inn i telefonen dersom den er lett å plukke fra hverandre. Eller at reparatører med uærlige hensikter kan legge inn usikre komponenter.
Fysisk kvalitet
Det er bra at flere og flere telefoner er vanntette, men det setter også høyere krav til dem som skal reparere. Det krever pakninger og forseglinger som må på plass på riktig måte om telefonen skal være like vanntett etter en reparasjon.
Mindre og mer avanserte deler
Ta for eksempel skjermen på en mobiltelefon. Til å begynne med besto den av flere deler. Et beskyttelsesglass og så selve skjermen. Men med tynnere telefoner, skjermer som går helt ut i kanten og mer avansert berøringselektronikk har dette blitt en og samme del. Du kan ikke lengre bare bytte glasset når det knuses. Du må bytte hele skjermen. Da blir det mye dyrere.
Jeg forstår argumentene som handler om å ivareta sikkerhet og kvalitet. For produkter der feil kan føre til alvorlig skade setter staten krav til både utdanning av personell og godkjenning av verksted. To eksempler er krav til utdannelse for elektrikere og Vegvesenets system for godkjenning av bilverksted.
Men for mobilbransjen er både frykten for skader og brudd på sikkerhet overdrevet. Vi har mange eksempler på telefoner der det har vært både trygt og enkelt å bytte batteri. Et eksempel er Fairphone som er en fullt brukbar telefon som du selv kan plukke fra hverandre og bytte deler i.
Avanserte klokker har lenge vært vanntette, men kan likevel stort sett repareres hos hvilken som helst urmaker.
Med så mange teknikker for å gjøre det vanskelig for oss å reparere opprettholdes et forbruk som ikke er bærekraftig. Mobiltelefoner inneholder miljøgifter og begrensede ressurser. Vi må bruke dem lenger, reparere og til slutt resirkulere når de ender sin livssyklus.
Hva kan produsentene gjøre?
De vet at batteriet i en telefon blir dårligere over tid. Da bør de etterstrebe å konstruere telefonene slik at det ikke blir dyrt å bytte batteriet.
De vet også at skjermen er et svakt punkt og svært kostbar å bytte. Noen leverandører har tatt dette på alvor og leverer telefonen ferdig med beskyttelsesglass. Dette burde flere produsenter gjøre.
Dessuten kan de se på selve konstruksjonen og lytte til forbrukerne. I stedet for å skryte av at de har klart å lage telefonen en halv millimeter tynnere kunne de ha vært ærlige og sagt at denne telefonen er nå en millimeter tykkere, for at du enkelt og rimelig skal kunne bytte både skjerm og batteri.
Hva kan du gjøre selv?
I løpet av de 15 siste årene har mobiltelefonen blitt et av våre viktigste verktøy. Vi er villige til å bruke mye penger på den og vi kjøper ny for å hele tiden ha det beste. Men vi kan ikke fortsette slik. Det er ikke bærekraftig. Heldigvis viser tall fra elektronikkbransjen at vi beholder telefonene våre lengre nå enn før. Blir det billigere å reparere kan vi beholde dem enda lengre.
Ytelsesforskjellene mellom leverandører blir også mindre. Så som forbruker kan du da i større grad ta reparasjonsmuligheter med som en faktor når du kjøper telefon.
Bruk beskyttelsesglass på skjermen og gjerne deksel på selve telefonen. Sjekk om det finnes en ordning for resirkulering eller innbytte for din gamle telefon.
Og så kan du prøve å huske tilbake til det marerittet det var med overføring av passord og alt annet sist gang du byttet telefon. Det er i seg selv verd en artikkel, men kanskje det hjelper på avgjørelsen med å beholde telefonen du har litt til.