Norges kanskje største nerd vokste opp som misforstått og mobbet. Etter at han ble sendt til skolepsykologen for en tegning fikk han en varig skepsis til lærere. Likevel har han i sitt 55-årige liv vært med på mer enn de fleste.
Newth er astrofysiker, forfatter og foreleser. Han er oversatt til 17 språk og har gitt ut 23 bøker med titler som «Solsystemet», «Hvorfor dør vi?» og «Overvåkningssamfunnet».
Han elsker å formidle, og kan snakke i timevis om stjerner og planeter, men også like gjerne om teknologiutvikling og science fiction. 55-åringen dukker så ofte opp i media at Wikipedia kaller ham en mediepersonlighet. Jeg kaller ham en ekte riksnerd.
Misjonæren
Innerst i caféen der vi skal møtes har Newth rigget seg til med laptop, mobil og kaffekopp. Han sitter foroverlent ytterst på stolen, og setter øynene i meg umiddelbart. Ordene nærmest triller ut av munnen hans:
– Jeg har tenkt litt på dette med nerden. Hvordan definerer vi han? Når dukket han opp? Var det under den industrielle revolusjon? Og hvem var Norges første nerd?
Ingen av oss rekker å tenke eller svare før han fortsetter i like raskt tempo:
– Min mor synes jeg minner om en misjonær når jeg forteller så ivrig om mine ulike lidenskaper. Vi nerder blir så til de grader opptatt av enkelte tema at vi glemmer folk rundt oss og kan til slutt virke elitistiske og ganske kjipe.
Stort interessefelt
Kanskje er det nettopp denne dype innlevelsen som gjør Newth til en av Norges mest kjente formidlere. Hvert år mottar han invitasjoner fra konferanser i inn- og utland, og alle ønsker de å høre ham fortelle om verdensrommet, ny teknologi eller fremtiden.
Slagordet på bloggen hans er hentet fra filmen The Martian: «I’m gonna have to science the shit out of this». Det oppsummerer Newth godt. Han skriver om romfart, forskning, fremtid og teknologi. Men også om mindre nerdete tema som vektproblemer, meditasjon og savnet etter et kjæledyr. Alt med den pedagogiske, analytiske og grundige tilnærmingen som kjennetegner Newths arbeid.
Forfatter og programmerer
Han ga ut sin første romfartsbok i 1992. Den gangen var det en møysommelig og manuell jobb å lage grafisk pene stjernekart for boktrykk. Newth valgte derfor selv å kode programvare som kunne hjelpe ham med illustrasjonene til boka.
– Det hadde sikkert gått fortere å tegne kartene manuelt, men det var for fristende å se om jeg klarte å automatisere det ved hjelp av programmering.
Skal vi danse?
Gjennom hele sin karriere har Newth vært aktiv i media. I 2006 gjorde han noe av det minst nerdete jeg kan tenke meg: Han deltok i TV-programmet «Skal vi danse» på TV2.
– Det var en spennende utfordring. Jeg vokste opp med sang og musikk, så det var ikke så unaturlig å bli med på en dansekonkurranse, selv om jeg var overvektig og introvert. Vi nerder beveger oss ofte ganske keitete. Vi har så stor fokus på det som foregår inni hodet, og ikke så mye på resten av kroppen.
Newth endte på en femteplass. Endeløse timer med dansetrening har gitt ham svært god kroppsbeherskelse, noe han setter stor pris på, og nyter godt av i jobben sin fremdeles. Han beveger seg med letthet på alle mulige scener som foredragsholder.
– Den ultimate «high» som formidler er å holde foredrag. Det slår alt. Fra et levende publikum får jeg mye energi og motivasjon til å fortsette å jobbe videre innen mine fagfelt.
Blir sliten av menesker
Newth definerer seg som en ambivert mennesketype. Et begrep jeg ikke er kjent med. Men forklaringen kommer fort:
– Jeg er både introvert og ekstrovert. Jeg trigges av mennesker og situasjoner, og kan bli utadvendt i perioder, men blir også helt utslitt av det. Etterpå må jeg trekke meg tilbake, og roe ned. Jeg elsker å sitte alene på kontoret sammen med katten min.
Newth vokste opp på Rykkinn utenfor Oslo med forfatterforeldrene Mette og Philip Newth. Han hadde få kamerater, men trivdes.
– Jeg var tykk, hadde rødt hår og briller. På den tiden ble jeg et lett mobbeoffer. Men jeg hadde foreldre som støttet meg og interesser som gledet meg.
Kreativ med søppel
Som 12-åring dro han og den ene gode vennen han hadde på søppelfyllingen og samlet gamle radioer og deler fra bilvrak.
– Vi brukte vindusviskermotorer og lamper til å lage roterende søkelys slik vi så i krigsfilmer. Jeg pimpet en sykkel inspirert av bandet Electric Light Orchestra. Sjelden har en sykkel hatt så mye blinkende lys. Men den ble fort herpa.
Etter hvert gikk vennen fra å samle vrakdeler til å bryte seg inn i nye biler. Det ville ikke Newth være med på, så en periode med ensomhet fulgte.
Mye bra skjer i ensomhet
På skolen var han så flink i enkelte fag at han kjedet seg.
– I matte, naturfag eller engelsk visste de ikke hva de skulle gjøre med meg. Jeg ble plassert alene i et kott. Der tegnet jeg en skoleknusemaskin. Det røk nok med noen lærere i den maskinen også, og tegningen ble etterhvert konfiskert.
Tegningen gjorde at unge Newth sendt til skolepsykologen. Der fikk han bare beskjed om at han var veldig annerledes. Forslaget til løsning var enkelt og greit at han burde prøve å være litt mer som de andre elevene.
– Skolegangen har gitt meg et varig skeptisk forhold til lærere.
Som alle nerdene jeg har snakket med finner Eirik inspirasjon i bøker, kunnskap og egne prosjekter.
– Mye av det interessante skjer i ensomhet. Relativitetsteorien var en ensom tanke. Albert Einstein satt ikke i et rom sammen med andre mens han drev med teambuilding og bygget broer av spaghetti.
Er alle drømmer prøvd?
Newth filosoferer over at dagens unge har enorm tilgang på informasjon. De kan lære seg nye ferdigheter fortere enn noen gang, men det er ikke utelukkende positivt, mener han. Det kan være en fordel å mangle informasjon:
– Vi visste ikke om andre eventuelt hadde de samme planene. Vi slapp å miste motet på grunn av det.
Det kan være en utfordring. Eller som Newth sier det:
– Våre barn vokser opp i en verden hvor det kan virke som alle drømmer og ideer er prøvd.
Newth er en del av det han kaller Apollogenerasjonen. De som vokste opp med månekappløpet.
– Vi så mennesker bygge maskiner som tok oss til månen. Det inspirerte og påvirket en hel generasjon unge.
Newth ble også dypt fascinert av science fiction og husker hvor berørt han ble av Stanley Kubricks «2001 – En romodyssé». Her hjemme i Norge fant han også en tydelig inspirasjonskilde i professor Jon Bing. TV-serien Blindpassasjer gjorde uslettelig inntrykk, og gjennom sine foreldre ble han kjent med sin helt.
Den første nerden
Newth tar en tenkepause. Lyden av kaffekverner og folk som prater surrer i bakgrunnen. Så tar Newth opp tråden fra starten av samtalen og konkluderer med at det er Jon Bing som i hans verden var Norges første nerd.
Han begrunner det slik: Bing var professor i rettsinformatikk og hadde tydelige interesser i ulike retninger. Han programmerte uten å programmere, og hadde noen særegne trekk. Blant annet var han lidenskapelig interessert i elefanter og fargen lilla.
På vei ut tenker jeg på et av spørsmålene som Newth stilte da jeg ankom: Hva definerer nerden?
Svarene har han selv gitt meg i løpet av de tre timene som har gått. Nerden er entusiastisk, lidenskapelig og fokusert. Han liker kontroll og vil ikke bli styrt av andre. Nerden kan av og til bli misforstått, mobbet og isolert.
Men han kan også bruke det til sin fordel. Motgang skaper styrke.
