Professor Hany Farid etterlyser likevel regler for alle typer villedende video.
Videoer manipulert ved hjelp av avansert dataprogrammering, såkalte deepfakes, har lenge vært en kilde til bekymring spesielt i forkant av årets amerikanske presidentvalg.
Teknologien bak deepfakes kan beskrives som en avansert variant av ansiktsfiltre som fins på for eksempel Snapchat, hvor et ansikt kan manipuleres eller plasseres inn i en annen video.
Teknologien ble for alvor kjent i 2017 da bilder av kvinnelige Hollywood-stjerner som Emma Watson, Scarlett Johansson og Natalie Portman ble misbrukt ved å skape falske pornofilmer.
I tenkeboksen
Facebook har siden i sommer vært i tenkeboksen rundt hvordan selskapet skal håndtere deepfakes. Selskapets grunnlegger, Mark Zukerberg, har ønsket å unngå at Facebook må være den som tar stilling til om innhold er sant eller ikke.
Mandag denne uken ble nye regler for manipulert medieinnhold offentliggjort.
Facebook vil nå fjerne «villedende manipulert medieinnhold», så lenge innholdet oppfyller to spesielle kriterier, skriver Facebooks sjef for retningslinjer, Monika Bickert.
For det første må videoen ha blitt redigert eller syntetisert for å endre på noe en person sier. I tillegg må kunstig intelligens og maskinlæring ha blitt brukt for å få videoen til å framstå autentisk.
Hvordan det skal sjekkes at maskinlæring er brukt for å lage videoen presiseres ikke, men Facebook er et av selskapene som i fjor utlyste en konkurranse hvor målet er å avdekke deepfakes automatisk.
Humoristiske deepfakes fortsatt tillatt
De nye reglene gjelder ikke for parodier eller satiriske videoer, eller videoer som kun har blitt redigert for å utelate eller endre rekkefølgen på ord.
Videoer som ikke rammes av de nye reglene kan likevel bli utsatt for granskning av Facebooks faktasjekkere og merket som falske. En slik merking gjør at innholdet blir spredt til færre brukere.
Facebook mener at det å merke videoer på denne måten gir publikum mer informasjon og kontekst enn om videoene bare hadde blitt slettet.
«Svar på et ikke-eksisterende problem»
Videoene som rammes av Facebooks nye regler forekommer foreløpig sjelden på tjenesten, skriver Bickert i pressemeldingen.
Nettopp fordi det er så få deepfakes av typen som prøver å villede publikum, skriver journalist Samantha Cole i Vice at de nye reglene dermed adresserer et ikke-eksisterende problem.
Enklere teknikker
En manipulert video som fikk mye oppmerksomhet i 2019 viste den amerikanske politikeren Nancy Pelosi som feilaktig fremstod som sløv eller beruset.
Videoen var ikke en deepfake, men ble redigert på en banal måte: videoens avspillingshastighet og lydsporets tonehøyde ble justert, og slik framstod det som Pelosi beveget seg og snakket saktere enn i virkeligheten.
I likhet med Twitter valgte Facebook å ikke fjerne videoen, men begrenset spredningen ved å markere den som falsk.
Videoen viste likevel at de amerikanske sosiale mediene hadde ulik praksis. Youtube fjernet den samme videoen fra sin tjeneste.
For snevre regler
Hany Farid er professor ved University of California, Berkeley og jobber med manipulerte bilder. Til Washington Post sier professoren at de nye reglene er for snevre.
Farid skriver til avisen at videoer som den av Pelosi er minst like misvisende som en deepfake, selv om de ikke er laget ved hjelp av kunstig intelligens.
Farid er derfor kritisk til at Facebooks nye regler kun fokuserer på deepfakes, og ikke bevisst villedende videoer generelt.