Datamaskiner som fargelegger svart hvitt-bilder er ikke nytt, men resultatene har ikke vært spesielt gode. Før nå.
En ny versjon av programmet «DeOldify» gir nemlig noen imponerende resultater. Ved hjelp av maskinlæring fargelegges bildene automatisk.
DeOldify er åpent tilgjengelig, men en ny og upublisert versjon har økt kvaliteten på det som også kalles kolorering betraktelig.
NRKbeta ville se hva den nye versjonen var god for, og utfordret derfor utvikler Jason Antic med ulike bilder fra norgeshistorien. Ta en titt på resultatene, og les mer under.
KOLORERT: Dyrskue 22 september 1903 Foto: Anders Beer Wilse (offentlig eie)
KOLORERT: Arne Treholt, Gennadij Titov og Aleksandr Lopatin møttes 20. august 1983 i Wien Foto: Overvåkningspolitiet/Politiets sikkerhetstjeneste
KOLORERT: Statsminister og statsråder fra Gro Harlem Brundtlands andre regjering Foto: Terje Akerhaug/Arbeiderbladet (gjengitt med tillatelse)
KOLORERT: Terje Rollem overtar Akershus fra tyske styrker i 1945. Foto: Johannes Stage/Aftenposten (offentlig eie)
KOLORERT: Kings Bay-debatten i Stortinget Foto: Aage Storløkken/NTB scanpix (kolorert med tillatelse)
KOLORERT: Kongens hjemkomst 7 Juni 1945 Foto: Karl Harstad/Byhistorisk samling (gjengitt med tillatelse)
KOLORERT: Studentersamfundet i Trondheim. Bygget var først gult, så rødt. Foto: Jac Brun (i offentlig eie)
KOLORERT: Bodø fra luften Foto: Mittet & Co. (offentlig eie)
KOLORERT: D/S Donau på vei ut fra Oslo havn. Hovedøya i bakgrunnen, og en gruppe personer på kaia i forgrunnen. Foto: Georg W. Fossum (i offentlig eie)
KOLORERT: Nidarosdomen, «Trondhjem – Domkirke», den 15. mars 1906 Foto: Anders Beer Wilse (i offentlig eie)
KOLORERT: Sonja Henie i Jordal Amfi Foto: Leif Ørnelund/Byhistorisk samling (CC BY-SA)
KOLORERT: Kongefamiliens velkomst på Honnørbryggen den 7. juni 1945. Fotograf: ukjent/Normanns kunstforlag (i offentlig eie)
Startet som et lite prosjekt – ble besettelse
– Det startet bare som et utviklingsprosjekt da jeg tok et kurs i maskinlæring. Det endte med å bli en besettelse som har vart i et og et halvt år, skriver programvareutvikleren som står bak DeOldify, Jason Antic til NRKbeta.
Maskinlæringsmodellen som programmet bruker har blitt trent opp ved å se på millioner av «før og etter»-bilder med hhv. svart hvitt og fargefotografier. Modellen gjetter seg først fram til hvordan svart-hvitt bildet ser ut i farger. Så får den se fasiten i form av fargebildet, og gjør justeringer på bakgrunn av dette.

Antic ønsker ikke å gå i detaljer på hvilke endringer som har løftet kvaliteten på den nye versjonen.
– De er forretningshemmeligheter på det nåværende stadiet. Det jeg kan si, er at det er jeg som har skrudd på innstillinger i et år, og gjort masse feil. Forbedringene har kommet gradvis.
Ikke historisk korrekt
Arthur Tennøe er seksjonsleder for bilder, trykk og konservering ved Nasjonalbiblioteket. Tennøe har tatt en titt på bildene, og kaller resultatet for en hybrid:
– Utgangspunktet er historisk, men en bit av det produseres i dag. Det blir en ny skapning, rett og slett.
Tennøe forteller om hvordan kolorering, som har pågått gjennom hele fotohistorien, i dag har blitt popularisert. Det fins mange eksempler fra dokumentarer om 1. og 2. verdenskrig. En av de mest kjente er Peter Jacksons dokumentarfilm «They shall not grow old«, som består av kolorerte klipp fra 1. verdenskrig. Tennøe sier likevel at denne teknikken gjør at sannhetsverdien i dokumentetene blir redusert, sammenlignet med originalen.
– Virtual reality og den typen teknologi forsøker å gi folk en så nær som mulig gjengivelse av fortiden. Da brukes bilder og alle mulige medieuttrykk en har for hånden for å bidra til dette. I teorien gjør du litt av det samme her. Du legger på noe nytt i materialet for å øke opplevelsen, sier Tennøe til NRKbeta.
– Gjengivelse av fortidens bilder slik de faktisk så ut i sin samtid vil uansett være det viktigste for oss, selv om man med maskinenes hjelp kan kolorere, sier Tennøe på spørsmål om bruk av teknologien ved Nasjonalbiblioteket.

DeOldify gjetter kun på hvilke farger som er i bildet. Uavhengig av metoden som brukes, er korrekt historisk kolorering utfordrende. Kolorister som jobber manuelt har likevel mulighet til å oppsøke en rekke historiske kilder for å finne ut hvilke farger det var på flagg, uniformer eller bygninger.
– Målet mitt er ikke å erstatte svart hvitt-bilder, eller gjøre noe bedre enn fotografen. Jeg prøver å bygge en bro mellom nåtiden og fortiden, sa den kjente koloristen Marina Amaral i et intervju med britiske the Spectator i 2018.
Om en stund kan du prøve selv
DeOldify støtter både video og bilder, og er i dag tilgjengelig på ulike måter. Du kan raskt prøve Jasons program med dine egne bilder på nettsidene til DeepAI. Kildekoden kan du finne på prosjektets Github-side, og det fins en kort videoguide for hvordan du selv kan kjøre DeOldify i nettleseren. Da kan du bruke dine egne bilder eller videoer.
På spørsmål om når den nye versjonen vil bli tilgjengelig for publikum, sier Antic en gang i løpet av neste halvår. Om en ønsker å bidra til prosjektet er det mulig å bidra med kode på Github, men også andre innspill er mulig.
– Noen av de kuleste bidragene har kommet fra at folk har laget fantastiske ting, og gjort ting jeg selv ikke har tenkt på. At noen tipset meg om at mennesker har svakere fargesyn i tilknytning til lyst og mørkt ledet til en viktig justering i koden, sier Antic.
Har du bilder du kunne tenke deg å få kolorert ved hjelp av DeOldify?