Kommentar: I treningsappen min flommer det over av kollegers sykkeløkter fra London, Innsbruck og New York. Økter med alle detaljer på plass; distanse, snittfart, høydemeter, watt, puls og kart.
Det eneste som skurrer er at syklisten umulig kan ha vært i New York på det tidspunktet. Jeg så ham jo nettopp på jobb!
Seriøse syklister refererer ofte til sykkelbibelen The Rules med regler om alt fra skarpe skiller på armene til korrekt brilleplassering og hvilke kaffedrikker som er akseptable med sykkelklærne på. Men nå kan det virke som en av de viktigste reglene står for fall. Den som sier «If you’re riding in bad weather, it means you are a badass. Period.» For nå har de tøffe syklistene trukket innendørs.
Ved nærmere gransking viser det seg nemlig at selv om kartet sier New York, så har min kollega i virkeligheten sittet på en sykkel hjemme i sin egen «pain cave» og tråkket for harde livet. Ikke på en spinningsykkel, men på sin egen spinnvilt dyre sykkel.
Sykler som skal trille står nå helt stille. Venner, naboer og kolleger trener i en virtuell verden. De spiller seg spreke i stua, på kontoret eller i kjellerboden sin – og tror de er i New York og London.
Enkelte dager kan det dukke opp 3-4 slike tøysekart på rad når jeg titter innom strømmen min i treningsappen Strava. Da rister jeg bare oppgitt på hodet.
Men jeg må kanskje vurdere å endre innstillingen min. E-sykling har blitt så stort at det nå er en offisiell gren under Det internasjonale sykkelforbundet (UCI). Og til høsten arrangeres det første formelle e-sykkel-VM på Zwift. Det er visst Zwift som er det hotteste innen e-sykling for tiden, men programmer som Sufferfest, Trainer Road, Bkool og Rouvy motiverer også rulle-syklistene til å tråkke ekstra fort og ekstra langt. Både Zwift og Rouvy forurenser Strava-strømmen min daglig.
Heier på miniatyrversjonen av seg selv
Her sitter altså syklistene på en stillestående sykkel innendørs, ikledd sykkelshorts og trøye. Eller kanskje uten trøye. Hva vet jeg. «The Rules» forbyr singlet, men gjelder den regelen for den virtuelle syklisten på skjermen eller syklisten som får pedalene til å gå rundt? Han som svetter er det ingen som ser lenger uansett.
Han sitter gjerne helt alene, stirrer på skjermen og heier på miniatyrversjonen av seg selv mens han tråkker watt som aldri før. Ute regner det sikkert. Håper det.
Det kan være mange grunner til å velge hjemmesykling. I kjellerstua er det både oppholdsvær og svært trafikksikkert. Dessuten er det veldig kort vei dit. Man slipper å gå ut ytterdøra. Frisk luft slipper man også. Sykkelen står gjerne på en rulle som enten har innebygget wattmåler eller som kobles til en wattmåler, og som igjen kobles til en app. Da er det bare å tråkke i vei.
Kan bli syk utendørs
Sykkelproffen Edvald Boasson-Hagen er en av dem som har omfavnet innesykling. I dette intervjuet beskriver han hvorfor:
– Før ble det ofte langturer på piggdekk og lek i skogen på fulldemper, men nå som smartrullene har blitt så bra og Zwift er så realistisk blir det oftere inne i treningsrommet. Kulde, vind, snø og regn er også elementer som kan gjøre at man blir syk, så fint å eliminere dette, sier han.
Det er nettopp dette jeg er redd for. Det er greit nok at proffsyklistene er forsiktige, fornuftige og fryktelig kjedelige, men hva med alle de andre? Hva skjedde med badass-attituden? Jeg vil ha tilbake kulde, vind, snø og regn i Strava-strømmen min! Og denne vinteren har jo vært sykkelvennlig som få.
Edvald Boasson-Hagen bruker også Zwift. Både distansen og metoden vist i Instagram-innlegget over imponerte sykkeljournalistene i Cycling Weekly såpass at de skrev en artikkel om det.
Norsk profflag
I slutten av januar ble den første av ti etapper i den uoffisielle norgescupen Kalas e-cup arrangert på Zwift. Flere hundre syklister – over 150 av dem nordmenn – deltok i det direktesendte virtuelle rittet med proff kommentering. Blant dem terrengsykkel-veteranen Ole Christian Fagerli, som sykler for det norske Zwift-elitelaget Kalas eSport Racing Team og deltar i store internasjonale ritt på stillestående sykler. Apropos store ritt. Nå vurderer selveste Giro d’Italia å arrangere prologen på Zwift (!).
Vinner tatt for juks
Jeg har skjønt at Zwift har mange spill-elementer i seg. Man må f.eks. jobbe hardt for å få tilgang til den beste sykkelen, og man må nå et visst level for å få lov til å klatre Alpe Du Zwift – en etappe inspirert av Tour de France-klassikeren Alpe D’Huez.
Spillerne får oppgaver og delmål underveis i treningsøktene sine og sanker poeng etter hvor godt disse utføres. Erfaringspoeng fås også per kilometer sykling. Mange deltar i ritt sammen med andre innendørssyklister fra hele verden. De samarbeider med lagkompiser, tar spurtpoeng og får prikkete trøyer om de vinner klatresegmenter. (Det er gjerne disse skjermbildene som blir delt på Strava.) De bytter på hvem som skal ligge først i rulla og utnytter den virtuelle dragsug-effekten de får av riktig plassering i feltet. Alt mens de sitter på hver sin rulle ved siden av platesamlinger, verktøyhyller og baby-caller. (Joda, noen sitter ved siden av hverandre på treningssentrene også.)
På slutten av fjoråret ble også en terrengsykkel-versjon av Zwift lansert. Det høres actionfylt ut, men det er visst ikke mulig å velte ennå. Juksing, derimot, det går an. Mannen som vant det britiske mesterskapet i e-sykling ble fratatt medaljen, da det viste seg at han hadde opparbeidet seg den «magiske» Zwift Concept Z1-sykkelen på ulovlig vis.
Klarer ikke gi kudos
Jeg har sett YouTube-videoer som forklarer Zwift-fenomenet og snakket med kolleger som er hekta. Jeg skjønner veldig godt at dette er en morsom og motiverende måte å trene på. Også blir terskelen for trening mye lavere. Det er alltid bra.
Men jeg må bare beklage, jeg klarer ikke like disse øktene når de dukker opp i Strava-strømmen min. Kjære naboer, venner og kolleger, jeg syns dere har vært flinke og jeg vet dere har slitt, svettet og presset dere selv hardt. Men dere får ingen kudos fra meg.
Jeg har lurt litt på hvorfor jeg er så gnien på Strava når jeg er så raus på Instagram. Er det fordi jeg syns det blir for privat å like svettingen kolleger og bekjente gjør i kjellerstuene og bodene sine? Jeg tror ikke det er det. Jeg tror rett og slett jeg har en indre motstand mot utendørsidretter som bedrives innendørs.
Selv trener jeg nesten utelukkende utendørs og mener selvsagt at det er det eneste riktige. Det er jo halve poenget med treningen. Å komme seg ut.
Løping og ski
Utviklingen er urovekkende. Det har allerede kommet en løpeversjon av Zwift som skal gjøre mølleøktene mer interessante. Men hvorfor i all verden løpe på mølle? De eneste grunnene jeg kommer på i farta er at man er skadet, sitter i fengsel, er på et cruiseskip, jobber på en oljeplattform, er fryktelig allergisk mot ting som vokser og sprer seg utendørs eller har barn som må passes et bestemt sted. Løping og sykling er utendørsidretter.
Alt dette fokuset på å redde klimaet og naturen, men så skal dere trene inne?
Kanskje kan det virtuelle Zwift-eventyret være noe for skisporten også? Det er ikke like viktig for skiløpere å trene utendørs nå som snøen har sluttet å dale fra himmelen. Tenkte jeg, og googlet Zwift og skiing. Og jaggu, de har selvsagt fått inn flere ønsker om en ski-versjon allerede. Det er nok rett rundt hjørnet.
Så digg!
Da slipper man stresset med kalde fingre og is i rubben. Også slipper man frisk luft. Det er så fryktelig mye frisk luft ute.