Over 50 norske eksperter ut mot sporingsappen Smittestopp.
I et nylig publisert opprop tar over 50 norske eksperter et oppgjør med hvordan norske Smittestopp samler store mengder data om brukerne.
Oppropet inkluderer eksperter innen IT og personvern, som bedriftsledere, advokater, akademikere og utviklere fra ulike virksomheter. Enkelte av disse har tidligere uttalt seg kritisk om appen i mediene, blant annet til NRKbeta.
I oppropet bes norske myndigheter gå bort fra sin nåværende strategi om å samle store mengder data i en sentralt database, fordi dette kan føre til storstilt overvåkning av samfunnet.
Også internasjonalt har det kommet tilsvarende opprop. NRK omtalte i april hvordan hundrevis av it-eksperter fra hele verden sto bak et opprop mot sporingsapper som norske Smittestopp.
Fokuserer på personvern
“Selv om kontaktsporings-appers effektivitet er omstridt, er det spesielt viktig å sikre at appene som blir implementert bevarer personvernet til brukerne, noe som også vil beskytte mot andre problemer” står det å lese i oppropet.
Videre er en kilde til bekymring potensialet for at stater, privat sektor eller hackere skulle få tilgang til dataene samlet inn fra Smittestopp.
Oppropet lister opp fire prinsipper som bør følges i framtidig utvikling:
- Dele opp løsningen i to apper. Èn for kontaktsporing og én for innsamling av forskningsdata.
- Dataminimering: I prosessen med å logge hvem brukene har vært i nærheten av, må appen for kontaktsporing samle inn så lite data som mulig.
- Gjennomsiktighet: Det må være full gjennomsiktighet i styring og teknisk implementering. Protokoller og konfigurasjoner levert av tredjeparter må stilles tilgjengelig for granskning av offentligheten.
- Designet for personvern: I valget mellom to løsninger, må alltid den mest personvern-bevarende løsningen velges.
Står samlet
Oppropet er underskrevet av profiler innen IT, sikkerhet, forskning og juss, som Toril Nag, Torgeir Waterhouse, Bente Kalsnes, Jon Wessel-Aas og Lillian Røstad. I tillegg har utviklere og ledere fra fem konsulentselskaper stilt seg bak oppropet, blant dem Simen Sommerfeldt i Bouvet og Trond Arve Wasskog i Bekk.
Også Maria Bartnes, som er forskningssjef ved Sintef Digital, har signert. Bartnes sier oppropet ønsker å synliggjøre at det er mange som mener man ikke må velge mellom personvern og helse.
– Det har vært mange saker i mediene knyttet til personvern og Smittestopp, men ved å samle mange får vi en ny stemme. Budskapet er ikke nytt, det nye er at vi samler oss. Sammen viser vi at det fins kunnskap for å løse utfordringene på en mer personvernvennlig måte enn det som har blitt valgt, sier Bartnes til NRKbeta.
– Hva håper dere vil komme ut av oppropet?
– Det er fire veldig tydelige punkter til slutt i oppropet. Det er disse vi ønsker at skal bli tatt på alvor, og hensyntatt i det videre arbeidet med løsningen, sier Bartnes.
Stortingsrepresentant heier på oppropet
Stortingsrepresentant for Venstre, Solveig Schytz, fortalte i april at det ikke var aktuelt å laste ned appen.
– Det er veldig positivt at det er en gruppe teknologer som vil bidra til debatten. Nå trenger vi ikke at partene ligger i skyttergravene, men at man kommer videre med noen løsninger, sier Schytz til NRKbeta.
Schytz er positiv til oppropet og håper det kan være et bidrag til at en kommer videre i arbeidet med løsningen
– Jeg heier veldig på oppropet, at teknologer tar et sånt initiativ og at de skal bli lyttet til.
FHI: Ikke hugget i stein
FHI ble gjort kjent med hovedlinjene i oppropet i forkant av publisering. Til NRKbeta sier Gun Peggy Knudsen at Smittestopp er ment å være ett av flere virkemidler for å holde smitten under kontroll.
– Smittestopp er et utprøvende prosjekt, og dermed er ikke noe hugget i stein. Appen er blitt utviklet raskt og i en svært spesiell situasjon, med ekstraordinære inngripende tiltak i samfunnet som har rammet mange.
Knudsen sier det er for tidlig å si hva som kan være alternativene framover, og at det akkurat nå jobbes med validering og testing av løsningen i tre kommuner.
– Det at appen har to formål er regulert gjennom forskrift, og det er dette oppdraget FHI og våre samarbeidspartnere har jobbet med å løse. Vi er åpne for å endre hvis vi ser det er hensiktsmessig, både for at folk skal ha tillit til appen og for at den skal virke etter hensikten, sier Knudsen.
FHI opplyser at data bli slettet etter syv dager hvis appen slutter å sende inn data, og at det diskuteres å oppbevare informasjon kortere enn dagens 30 dager.
– Når det gjelder gjennomsiktighet mener vi at vi har gjort mye for å sikre dette. Ekspertgruppen som vurderer løsningen har fått innsyn i alle detaljer, og gir nyttige innspill. Vi må balansere full åpenhet og hensynet til sikkerhet, sier Knudsen.
Den uavhengige ekspertgruppen som gjennomgår appen ventes å legge fram sin rapport i midten av denne uken.