Quantcast
Channel: NRKbeta
Viewing all articles
Browse latest Browse all 1159

Over 700 nordmenn kartlagt av kinesisk selskap

$
0
0

Et selskap med angivelige koblinger til kinesiske myndigheter har samlet informasjon om flere millioner mennesker verden over. NRK har fått tilgang til den norske databasen, som inneholder over 700 navn. Databasen avslører hvilke personer i Norge som er av interesse for kinesiske aktører, sier ekspert.

Datalekkasjen viser hvordan det kinesiske selskapet Zhenhua Data har kartlagt personer verden over basert på data fra sosiale medier og andre åpne kilder. Databasen ble først lekket til den amerikanske professoren Christopher Balding, som har skrevet en rekke artikler om Huawei og selskapets koblinger til kinesiske myndigheter.

Ifølge Balding har Zhenhua Data koblinger til Kinas militære og etterretnings- og sikkerhetstjenester. I dokumenter publisert av den australske kringkasteren ABC kommer disse koblingene også frem i Zhenhua Datas interne dokumenter.

Til den britiske avisen The Guardian sier en talsperson for Zhenhua Data at de er et privat foretak som ikke har noen koblinger til den kinesiske stat eller dets militære. Talspersonen sier videre at det ikke eksisterer noen database med 2 millioner mennesker. NRK har sendt en e-post med spørsmål til kontaktpersoner knyttet til Zhenhua Data, og vil oppdatere saken hvis de besvarer våre henvendelser.

Databasen inneholder navn og noen ganger personlige detaljer som politisk tilhørighet for 712 nordmenn. Blant navnene finner vi topp- og lokalpolitikere, næringslivstopper og straffedømte, i tillegg til en rekke tilsynelatende vanlige mennesker.

– En del av verdenen vi lever i nå

Erik Reichborn-Kjennerud jobber ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, hvor han blant annet forsker på militærteori, strategi og sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Han er ikke overrasket over at denne listen finnes:
– Dette er en del av verden vi lever i nå. Mange aktører lager store databaser som kan brukes til ulike formål.

IKKE OVERRASKET: Erik Reichborn-Kjennerud forsker blant annet på hvordan dataangrep, kunstig intelligens, og droner brukes i krigføring. Han jobber ved NUPI. Bildet er tatt ved en annen anledning. Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

40 av menneskene i databasen er flagget som «Special Interest Person (SIP)». Samtlige av disse er ifølge databasen knyttet til alvorlig kriminalitet som menneskehandel, terrorvirksomhet, organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. I databasen er hver og en av disse menneskenes kriminelle bakgrunn kartlagt.

– Oversikten over de som er knyttet til kriminalitet på lista er grunnen til å tro at dette er noe selskapet vil selge til etterretningstjenestene i Kina. Man kan for eksempel se for seg at Kina kan betale disse personene for å gjennomføre tjenester, alt fra å sette opp en lyttestasjon til å ta folk, sier Reichborn-Kjennerud.

Han føyer til at dette er en metode som er mye brukt av blant annet Russland.

– Hvis man ser til Russland ser man jo at de er opptatt av å undergrave demokratier, og det er en kjent sak at Russland benytter seg av kriminelle nettverk i andre land nettopp for å undergrave og destabilisere, sier Reichborn-Kjennerud.

Norske samfunnstopper kartlagt

En annen gruppe i databasen er politisk eksponerte personer. Dette er mennesker som har profilerte posisjoner i større bedrifter, politiske verv eller som av andre årsaker er mer utsatt for utpressing og politisk påvirkning. Her finner vi 294 navn på en rekke næringslivsledere, samt norske lokal- og toppolitikere, koblet sammen med bilder og notater om dem. I notatene står det detaljer om deres bindinger til ulike selskaper og konsern.

De øvrige menneskene som er kartlagt i databasen er flagget som «Relative or Close Associate (RCA)». Altså mennesker som gjennom personlige eller profesjonelle relasjoner har koblinger til maktpersoner.

Fordelingen av ulike kategorier av mennesker i datasettet. Illustrasjon: Henrik Lied/NRK

Det finnes også en annen del av databasen som er fokusert på selskaper. NRK har ikke fått fullstendig tilgang til denne delen, men har fått utdrag av informasjon relatert til store norske selskaper som Telenor og Statkraft.

– Etisk veldig problematisk

– Det spesielle med denne databasen er at den avslører hvilke personer i Norge som er av interesse for kinesiske aktører, sier førsteamanuensis Tom Røseth ved Forsvarets Høgskole.

Røseth har hatt tilgang på dataene i en uke og har gjort innledende undersøkelser. Han mener det er spesielt interessant at nær familie til enkelte personer også har blitt kartlagt.

Tom Røset er førsteamenuensis ved Forsvarets Høgskole. Foto: Forsvaret

– Det er etisk veldig problematisk, selv for en vestlig etterretningstjeneste, sier Røseth.

– De sikter seg heller ikke bare mot politikere, men også den teknologitunge delen av næringslivet. Det er også eksempler på personer som er interessante sett i lys av nordområdene og som har samiske kontaktpunkter.

– Om personene har blitt tiltalt eller dømt for kriminelle handlinger blir det godt dokumentert, hva skyldes det?

– Jeg antar det er fordi det er personer kinesiske aktører vil holde seg unna for å ikke få negativ omtale, eventuelt unngå en økonomisk smell om det handler om investeringer.

Vanlig innen lobby- og etterretningsvirksomhet

Ellers peker Reichborn-Kjennerud på at det å kartlegge nettverkene til toppledere og politikere er en vanlig taktikk både i lobby- og etterretningsvirksomhet.

– Både PR-selskaper og etterretningsorganisasjoner kartlegger mennesker som er i sfæren til andre, enten det er politikere eller næringslivsledere. Hvis man har et ønske om å komme nært innpå mennesker i maktposisjoner, er det ofte enklest å gjøre dette gjennom noen som er lettere tilgjengelig, sier Reichborn-Kjennerud.

NRK fikk tilgang til databasen av David Robinson, en sikkerhetsekspert og medeier i selskapet Internet 2.0. Robinson sier at de har gjort et omfattende arbeid for å gjenopprette databasen, og at de så langt har klart å gjenopprette omtrent 10 prosent av dataene. Den opprinnelige databasen fra Zhenhua Data er altså langt mer omfattende enn det NRK har tilgang til, og det er vanskelig å fastslå akkurat hvor mange mennesker som finnes i den originale databasen fra Zhenhua Data.

Databasen er sist oppdatert i slutten av 2018. Den inneholder flere felter hvor man kan notere ned personers profiler på sosiale medier og deres politiske tilhørighet. For den norske delen av databasen er ingen av disse feltene utfylt.

Det har så langt ikke lykkes NRK å få en uttalelse fra Politiets sikkerhetstjeneste om denne saken.


Viewing all articles
Browse latest Browse all 1159