I midten av august utfordret den britiske tiåringen Nandi Bushell Foo Fighters-frontmannen til trommeduell. En måned senere har David Grohl skrevet en egen sang til henne.
Historien de to imellom starter 17. august.
Hjemme i Ipswich, etpar timer nordøst for London, spiller Nandi inn en av sine YouTube-trommevideoer. Passe tøff i trynet starter hun med å peke trommestikken rett i kamera og si «Dave Grohl: I challenge you to a drum-off», før hun leverer en godt anstendig versjon av Foo Fighters’ superhit fra 90-tallet Everlong.
Videoen kan du se her:
Ungt talent
Nandi begynte å spille trommer som femåring. Foreldrene hadde gitt henne et leketrommesett, og skjønte raskt at hun hadde talent.
Allerede som ni-åring hadde hun spilt sammen med Lenny Kravitz, og nå er hun altså blitt internettvenner med frontmannen i Foo Fighters, Dave Grohl.
Det viste seg nemlig at Dave Grohl aksepterte utfordringen i videoen hennes:
(Hvis du er som meg, så trykker du kanskje ikke på play på videoer i artikler. Men hvis du skal ha fullt utbytte av dette, så må du nesten gjøre det, for hele greia handler om å se samspillet mellom de to, og hvordan Nandi reagerer. Få ihvertfall med deg starten av videoen over 👆.)
Dave Grohl har en lang historie med å ta fans på alvor, og løfter dem gjerne inn i rampelyset. Ett klassisk klipp er f.eks. Kiss Guy.
Utfordringen fører til at Nandi og Grohl barker sammen i en transatlantisk trommeduell via internett – i matchende skjorter, selvsagt:
Siste omdreining kommer en knapp måned senere: Dave Grohl kommer med en video der han forteller Nandi at hun har vunnet runde én, og improviserer frem en sang om henne, som han fremfører sammen med familien sin.
Nandi reagerer som enhver normal tiåring ville gjort på å få noe sånt med sitt eget navn på. Og jeg tror kanskje jeg ville reagert omtrent sånn jeg også, for den del.
…og så kan man sikkert si noe om det å plassere såpass unge barn i rampelyset, eller noe dypere om hvordan fans og artister møter hverandre på nett og bygger hverandres karrierer. Men akkurat nå var det egentlig bare vakkert å se på såpass ren spilleglede og ekte reaksjoner på å bli sett.