Varsler i hemmelige rapporter: Amerikanske myndigheter skal ha spionert mot mål i Norge

Amerikansk etterretning skal ha spionert på Norge gjennom et samarbeid med den danske etterretningstjenesten FE, hevder flere anonyme kilder uavhengig av hverandre overfor Danmarks Radio (DR).

Opplysningene avsløres i kjølvannet av en oppsiktsvekkende etterretningsskandale i Danmark. Dansk militæretterretning skal ha begått lovbrudd og tilbakeholdt informasjon, ifølge en granskning gjennomført av tilsynsorganet TET.

Kjernen i saken er at amerikanske NSA har fått tilgang til å samle inn store mengder data fra danske internettkabler.

– NSA har brukt kabelsamarbeidet til målrettet spionasje mot Danmarks nærmeste allierte og tidligere også mot danske interesser og mål, sier en av DRs anonyme kilder.

Beskriver målrettede søk etter kampflyleverandør

I konkurranse med blant andre svenske JAS Gripen og europeiske Eurofighter, kjøpte Norge 52 amerikanske F-35-jagerfly. Prisen på 69,7 milliarder i 2016-kroner har i ettertid økt, på grunn av synkende kronekurs.

Forsvaret beskriver det som det største anskaffelsesprosjektet som noensinne har vært gjennomført i Norge. Også Danmark valgte F-35.

DRs avsløringer kan tyde på at amerikansk etterretning har forsøkt å skaffe seg oversikt over konkurrerende aktører og selve prosessen, i en avgjørende fase av innkjøpet.

Kildene DR har snakket med nevner det danske Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og selskapet Terma som eksempler på mål for den amerikanske spionasjen.

Terma er et dansk selskap som leverer høyteknologiske løsninger til blant annet forsvar, luftfart og romfart. På sine egne nettsider beskriver de seg som en sentral strategisk leverandør av komponenter til det amerikanske jagerflyet F-35.

DR beskriver en målrettet og bevisst spionasje gjennom søk i data fra internettkablene, som ikke skal skyldes at opplysninger tilfeldigvis har blitt inkludert i søkeresultater.

– Det er en «smoking gun». Det har vært søkt målrettet på Terma, sier en av DRs kilder.

– Det er snakk om søk som peker direkte mot spesifikke medarbeidere i Terma. NSA har lagt søkeord i systemet som viser at de har søkt på spesifikke mailadresser og telefonnummer tilhørende Terma, sier DRs kilde.

DR beskriver også søk mot Europas jagerfly Eurofighter og det svenske JAS Gripen, men har ikke kunnet slå fast akkurat hvilke opplysninger NSA var ute etter – eller hvordan opplysningene kunne bli brukt.

Tidligere er NSA anklaget for å ha spionert på forsvarsindustrien til sine samarbeidspartnere, som europeiske Eurocopter og EADS, som nå heter Airbus.

Opplysningene skal stamme fra varsler

En varsler i den danske etterretningstjenesten skal ha forsøkt å advare ledelsen om mulige ulovligheter i samarbeidet med NSA, og laget flere rapporter om dette rundt 2015.

DR har ikke sett disse rapportene, men har snakket med kilder som har innsikt i rapportene og beskriver dem inngående.

Ifølge kildene inneholder rapportene flere skjermbilder som dokumenterer hvordan NSA brukte overvåkningsprogrammet Xkeyscore for å spionere mot spesifikke danske mål, og mål i Danmarks naboland.

Både amerikansk og dansk etterretning skal ha tilgang til programmet som gjør det mulig å søke i data som tappes fra danske internettkabler.

I en av rapportene beskrives en analyse av søkene gjort i overvåkningsprogrammet i 2012. Den viser at NSA spionerte målrettet mot danske mål og interesser, som utenriksdepartementet og finansdepartementet.

En analyse av søk i 2015 viste at NSA brukte systemet for å spionere på mål i Norge, Sverige, Tyskland, Frankrike og Nederland.

Dansk etterretningsskandale

Det var i slutten av august i år at den danske etterretningstjenesten havnet i hardt vær.

Da konkluderte det danske Tilsynet med Etterretningstjenesten (TET) med at etterretningstjenesten flere ganger har tilbakeholdt sentral og avgjørende informasjon for tilsynet. De skal også ha spionert på en ansatt i tilsynet og innhentet informasjon om danske statsborgere.

Det førte til at sjefen Lars Findsen og to høytstående medarbeidere ble permittert fra sine oppgaver på dagen. De fikk følge av etterretningstjenestens foregående sjef Tomas Ahrenkiel, som 1. september skulle bli Danmarks ambassadør til Tyskland.

Som svar til DRs nye avsløring skriver Findsen, som var etterretningssjef fra 2015 til august i år, at han imøteser enhver undersøkelse som kan komme til bunns i de forholdene som TET kritiserer.

– Det skylder man først og fremst FE som institusjon og tjenestens dyktige og lojale medarbeidere, som har måttet se deres viktige, nasjonalt og internasjonalt respekterte arbeid mistenkeliggjort, skriver Findsen.

Verken Danmarks forsvarsminister, Terma, NSA, tidligere FE-sjef Thomas Ahrenkiel, konstituert FE-sjef Svend Larsen eller TET har ønsket å kommentere saken overfor DR.