Wikipedia er det jeg håpet at internett skulle bli. Fritt tilgjengelig informasjon og kunnskap. Ekte demokratisering av makt og like muligheter for alle. Men hvordan kan det ha seg at noe så håpløst fungerer så godt?
Det må ha vært en gang i 1998. En kollega kommer entusiastisk bort og spør om jeg har hørt om en teknologi som kalles Wiki. Han forklarer at det er en type nettsider der alle som besøker dem også kan redigere og endre.
Blir fort søppel
Det første jeg tenkte var at det der må være verdens mest idiotiske teknologi. Slike nettsider ville jo bli til søppel ekstremt fort. Min kollega fortsatte entusiasmen, men jeg forholdt meg skeptisk.
Det absolutt fremste eksempelet på bruk av denne teknologien er Wikipedia. Et av verdens største og viktigste nettsteder. Det var med andre ord jeg som var idioten den gangen. Som ikke hadde tro på en teknologi som viste seg så til de grader brukbar.
Jeg kan trøste meg med at jeg ikke var alene. Det har blitt et slags begrep at Wikipedia fungerer i praksis, men ikke i teorien.
Og det fungerer rett og slett utrolig bra i praksis. Her bruker jeg helt bevisst ordet utrolig. For beskrivelsen viser ikke noe jeg ville investert i:
Et leksikon som alle kan redigere og hvor ingen tjener penger eller får ære for jobben de gjør. Det er gratis å bruke og inneholder ikke reklame. Det finansieres av frivillige donasjoner.
At noe slikt skal fungere høres enda mindre sannsynlig ut i dag enn det gjorde for 20 år siden. Spesielt nå som så mye tilsynelatende har gått så fryktelig galt med resten av internett.
Vil du lære mer om internett og teknologi?
Få en epost når vi publiserer det fyldige nyhetsbrevet vårt. Vi kommer aldri til å misbruke adressen din.
Monster
Facebook har gått fra å være en koselig plattform der vi kommuniserte med venner til å bli et monster for politisk og kommersiell påvirkning og innhenting av personinformasjon. YouTube har blitt en massiv kilde til konspirasjonsteorier og Twitter har blitt et sted for krangling og personangrep.
Jada, jeg vet at jeg setter det på spissen, men når jeg henter opp mine gamle presentasjoner og går gjennom tidlige tanker om hva internett ville føre til så er det mye som ikke ble som jeg trodde.
Det ironiske er at Wikipedia som jeg ikke hadde tro på har blitt akkurat det jeg håpet at resten av internett skulle bli.
Wikipedia er selvfølgelig ikke feilfritt, og gjennom sine 20 år har det fått både ris og ros. Det har vært krangel og diskusjoner og nok av eksempler på at feilinformasjon har fått ligge lenge. Det er fremdeles overvekt av menn i den vestlige verden som oppdaterer og det fungerer bare sånn passe på mobile plattformer. Men totalt sett er det imponerende nøyaktig og troverdig.
Hva er nøkkelen?
Men hvordan kan det ha seg at noe så utrolig kan fungere så bra? En gang ble jeg sittende og diskutere dette med en psykolog. Jeg ville vite hva det er i oss mennesker som får oss til å bruke så mye tid på å bidra med kunnskap og fakta. Helt gratis og uten å få ære for det?
Hun kunne fortelle meg at det ligger i menneskets natur. Det er fordi vi er sosiale at vi har overlevd. Vi slekter på de som delte informasjon. De som fortalte resten av stammen om hva som var farlig og hvor vi kunne finne mat.
Selv om det generelle nyhetsbildet kan få oss til å tro at verden bare er full av ondskap og konflikt så er det altså feil. Vi er i hovedsak gode. Og vi vet at det er viktig å ha kunnskap.
Feil svar provoserer
Dette stemmer også med det som har blitt kalt Cunninghams lov. Oppkalt etter Ward Cunningham. Han som fant opp Wiki-teknologien som Wikipedia bygger på. Han sa at «den beste måten å få det riktige svaret på internett er ikke å poste et spørsmål; det er å poste et feil svar».
Da våkner de som sitter på det riktige svaret. De vet at feilinformasjon kan være mye verre enn ingen informasjon.
Men om vi er så snille og gode hvorfor er det da såpass mye feilinformasjon og konspirasjonsteorier på de andre plattformene?
Det kan nok skrives lange avhandlinger om akkurat det. Mine tre viktigste grunner i tillegg til at jeg er enig med psykologen om at vi faktisk vil hverandre vel er følgende:
1. Mangel på ære og berømmelse
Wikipedia har ikke “likes” og klikktall. Dette er jo selve grunnbjelken i de fleste andre tjenester. Den tydelige anerkjennelsen og umiddelbare tilbakemeldingen på at vi blir likt. Det er en helt annen motivasjon enn det ærlige ønske om å overføre kunnskap.
Når Wikipedia i tillegg ikke har noen form for tydelig avsender så tiltrekker det seg ikke mennesker som er der for å få oppmerksomhet. Narsissister og psykopater får ikke tilfredsstillelse på Wikipedia.
2. Timing
Jeg tror ikke det hadde vært mulig å starte Wikipedia fra bunnen av i dag. Internettbefolkningen var en annen i 2001. De første som slapp inn var akademikere og entusiaster. De satte en slags standard. Når du roter på et sted som allerede er ryddig blir rotet ditt mye tydeligere.
3. Høy inngangsterskel
Kombinasjonen av et strengt regelverk og relativt lav brukervennlighet i forhold til mange andre publiseringsplattformer spiller også en rolle. Prinsippet om at alle kan editere er ikke det samme som at det er lekende lett. Wikipedia kan rett og slett nyte godt av at systemet er litt vanskelig å bruke.
De neste 20 årene
Så gratulerer med dagen Wikipedia! Dere er viktigere enn noensinne. Jeg håper dere fortsetter å utvikle dere selv om dere nå går inn i voksenlivet.
Øverst på min ønskeliste står større mangfold blant bidragsyterne og bedre støtte på mobile plattformer. Jeg håper at den grunnleggende godheten i menneskene gjør at nok folk donerer penger, at dere klarer å styre fornuftig og at dere kan fortsette å være det internettet jeg håpet på.