Hvordan ville du reagert om du så en video hvor partneren din er utro?

I sommer tok en spansk realityserie meg på senga. Med en kombinasjon av klassiske realitygrep, iblandet heftig og svært kontroversiell teknologi, byr Netflix på en reality som speiler mer av virkelighetens verden, enn de kanskje selv skjønner.

Kunstig intelligens har nå for alvor gjort sitt inntog, og gjort at jeg i alle fall oftere og oftere sliter med å skille hva som er ekte og hva som er uekte i de ulike feedene jeg følger. Nå begynner også teknologien å dukke opp i popkulturen.

For at tv-underholdning er juks, fanteri og dramaturgisk bedrag, bør vel ikke komme som en overraskelse på noen i 2023. Men realityserien «Falso Amor» tar lureriet til nye høyder.

Oppskriften er som følger: Ta et knippe kjærestepar med ønske om å teste kjærligheten, splitt dem opp og plasser dem sammen med smellvakre beilere i to luksusvillaer. Fyll på med alkohol, fest og moro, og la tv-kameraene snurre.

Et velkjent reality-konsept sier du?

Enig!

Men 2023 er annerledes enn 2013. Og i år har teknologien for alvor innhentet popkulturens litt småskitne spydspiss. Ved hjelp av manipulerte videoklipp – såkalte deepfakes – kan man få enhver realitydeltaker til å gjøre akkurat som man ønsker, og med det også viske ut skillet mellom hva som er ekte og falskt.

For det er nemlig deepfakes-teknologien, hvor man ved hjelp av kunstig intelligens er i stand til å bytte ut ansikter til personer i en video, som er hovedingrediensen i den spanske realityserien som har fått den engelske tittelen «Deep Fake Love».

Kort fortalt er seriens hovedpremiss at falske videoklipp brukes til å lure deltakerne til å tro at partnerne deres er utro.

Det brutale møte med teknologien

Jeg ser på meg selv som greit over snittet glad i reality-tv. Kall det gjerne en guilty pleasure. Jeg har latt meg både fascineres og fenges av Aida, Manu, Alejandro, Ramón og resten av deltakerne, som med ungdommelig optimisme kysser sine bedre halvdeler adjø, splittes opp, og reiser til hver sin luksusvilla for å teste kjærligheten.

Her møter de fem «nyadskilte» kjærestene single beilere på hver sin kant. Etter et knapt døgn møter deltakerne i «Sala Bianca» – Det hvite rommet.

Her tar programleder Raquel Sánchez Silva imot deltakerne, og det informeres om at de nå skal få se video av hva deres partnere har drevet med i den andre villaen.

Det tar noen sekunder før det går opp for meg som seer at deltakerne enda ikke aner at det de straks skal få se, er video generert med hjelp av kunstig intelligens.

Det gjør direkte vondt å se stakkars Manu, der han blir tatt kraftig på senga av det han ser på skjermen. Aida, kjæresten gjennom 1,5 år, kysser med en av de smellvakre spanske matadorene inne i den andre villaen.

«¿Por qué? ¿Por qué?», gjentar Manu i det som oppleves som lange og ulidelige realitysekunder. Hvorfor? Hvorfor?

Det søreuropeiske lynnet lar seg på ingen måte stagge når både Manu og de andre deltakerne må se kjærestene sine utfolde seg på storskjermen. Selv en hardbarka realityseer kjenner det knyter seg litt i magen. For cirka her blir det tydelig at etikken til produsentene også er et barn av 2023.

Også er det samtidig, på sitt underlige vis, ganske så god tv. For her er deepfakes-teknologien, i samspill med andre regigrep, så godt gjennomført at det er umulig for deltakerne å skille mellom hva som er de ekte kjærestene, og hva som er manipulert ved hjelp av ny teknologi.

Når Liv blir Alma

Det er ikke bare i spanske realityserier at det eksperimenteres med kunstig intelligens. Også tettere på kunstens høyborg leker, eksperimentere og brukes nå denne teknologien.

På Gøteborg filmfestival neste år settes det opp en spesialversjon av Bergmanklassikeren «Persona», hvor Liv Ullman har hovedrollen.

I filmen, som har fått navnet «Another Persona», er Liv Ullman rett og slett byttet ut med den finske skuespilleren Alma Pöysti. Alt gjort ved hjelp av kunstig intelligens. Filmfestivalen beskriver selv visningen som en eksklusiv engangsvisning, og må vel i så måte leses som både en markering og en slags performance i seg selv.

Problemstillingene som berøres både i «Falos Amor» og «Persona», finner vi også igjen på den andre siden av Atlanteren i med manusforfatternes akkurat avsluttede streik.

En del av forliket som i forrige uke avsluttet streiken, var flere punkter som regulerer de store studioene og produsentenes muligheter til å benytte seg av manus, lyd og bilder generert av kunstig intelligens.

Overbevisende teknologi

Deepfakes-teknologien gjorde for alvor sitt inntog rundt 2019, og kjennetegnes av evnen til å manipulere eller generere visuelt innhold som nesten ikke lar seg skille fra virkeligheten.

I «Falso Amor» har man 3D-scannet samtlige av deltakerne i forkant av opptakene, og med det skapt «digitale kopier» av deltakerne. Disse modellene er utgangspunktet for deepfakes-videoene.

Skuespillere som ligner på deltakerne, blir så iført samme klær og plasseres i samme rom og setting som deltakerne. Der deltakerne kanskje bare satt på sengekanten og snakket sammen, ender skuespillerne opp med å kysse og rulle rundt i sengen.

De digitale kopiene av deltakerne «legges så» på toppen av skuespillerne, og vips så har man en video hvor det ser ut som det er deltakerne som kliner og ruller rundt i senga – mens de i virkeligheten altså bare satt på sengekanten å skravla.

Deepfakes har gjort jobben sin.

Hva skjer når «virkeligheten» ikke lenger er virkelig?

Etter det innledende sjokket – og spanjoler kan sjokk, både verbalt og fysisk – blir deltakerne fortalt at alt de har sett i det hvite rommet, har vært deepfakes. Uten at det egentlig ser ut til å roe dem nevneverdig.

Konseptet i serien er nemlig at deltakerne skal avgjøre om videoklippene de ser av sine kjære er ekte eller ikke. Det paret som gjennom seriens gang klarer å gjette riktig flest ganger stikker av med premiepotten på 100.000 euro.

Og her er vi inne i seriens kjerne.

I en verden hvor det blir svært vanskelig å skille fiksjon fra virkelighet, tilnærmet rabler det for de stakkars deltakerne. Var det et ekte kyss? Kalte han meg faktisk for en snylter? Var det virkelig kjæresten min som lå der i senga med en fremmed mann?

Og slik river deepfakes ned tilliten mellom seriens deltakere.

«Falso Amor» en litt tullete og lett realityserie på Netflix, men den er interessant fordi den viser hvordan vi oppfører oss når vi ikke kan stole på noe som helst. Når virkeligheten vi ser med øynene våre, viser seg å ikke være virkelig. 



I så måte er det det som skjer i dette lille mikrokosmoset et bilde på en ubehagelig utvikling i samfunnet vårt.

I dag finnes det ingen obligatorisk meldeplikt for overgrepsbilder. Redd Barna mener det umiddelbart bør på plass og at det ikke holder å vente på en større prosess i EU.

– I Norge er det forbudt å oppbevare, produsere og spre overgripsmateriale. Vi ønsker jo ikke kunder som lagrer dette materialet på våre servere. De er ikke velkomne hos oss, sier Roland Rabben.

Han er daglig leder i Jottacloud som en av de største skylagringstjenestene i Norge med 1,7 milloner brukere globalt. Selskapets løsning brukes også i Telia og Elkjøp sine skylagringsprodukter.

– For tre år siden opprettet vi en dialog med politiet rundt et mulig samarbeid for akkurat dette temaet. Basert på disse samtalene bestemte vi for oss å utvikle vårt eget system for å prøve å blokkere at vår tjeneste blir brukt til spredning av overgrepsmateriale.

Det betyr at for hver gang en bruker laster opp eller ned en fil, så vil deres skanningløsning sjekke om politiet har markert videoen eller bildet som overgrepsmateriale. Dersom systemet gir treff vil filen enten nektes opplastning eller fjernes fra deres systemer.

Men Jottacloud har tatt et standpunkt som for mange vil være kontroversielt – de vil ikke varsle norsk politi dersom det oppdages overgrepsmateriale.

Det vil Kaja Hegg i Redd Barna at norske selskap skal bli pålagt å gjøre.

– Dagens ordning med frivillig rapportering når det gjelder identifiserte overgrepsbilder fungerer ikke i praksis, sier Hegg.

Rabben forteller at de heller ikke loggfører hvor mange ganger deres system har oppdaget overgrepsmateriale.

Prosjekt Cirrus

Telenor har valgt å inngå et unikt samarbeid med norsk politi. På siste avsnitt i brukervilkårene deres til lagringstjensten «Min Sky» står det:

«Vi tar proaktive skritt for å automatisk oppdage og rapportere materiale om seksuelt misbruk av barn (‘Child Sexual Abuse Material’ på engelsk, eller ‘CSAM’) i tråd med beste praksis i bransjen. Enhver oppdaget CSAM vil bli rapportert til politiet eller andre relevante myndigheter og kontoen din vil bli avsluttet uten varsel.»

Innad i politiet har samarbeidet fått navnet «Prosjekt Cirrus». Verken dette samarbeidet eller Jottaclouds skanningløsning har tidligere blitt omtalt i norske medier.

Avsnittsleder Helge Haugland i Kripos forteller at de er i uformelle samtaler med andre selskaper, og at han håper at flere selskaper på sikt vil ta i bruk Telenors løsning.

– Hvilke resultater har dette samarbeidet gitt til nå?
– Det jobbes fortsatt med å løse noen tekniske utfordringer så vi har innledningsvis kun hatt noen saker. Akkurat hvor mange vet jeg ikke, men det er ikke så mange per nå, sier Haugland.

Han forteller NRK at de opplever at norske tilbydere vil forebygge og bekjempe overgrep på sine plattformer, men at de er usikre på hvordan de lovlig kan dele informasjonen.

Pressesjef i Telenor, Anders Krokan, opplyser til NRK at de har gjort grundige juridiske vurderinger og opplever «å være på trygg grunn».

– Telenor jobber i samarbeid med Kripos om løsningen, og vil – i tett koordinering med dem – på et senere tidspunkt fortelle mer om dette arbeidet. Vi har ikke mer å formidle per nå, men ser frem til etter hvert å dele mer om dette viktige initiativet for å hindre spredning av overgrepsmateriale, skriver Krokan.

Jottacloud har valgt å ikke varsle. Noe av forklaringen er deres kundeløfte om å gi brukerne et best mulig personvern.

– Vi er et norsk teknologiselskap og vi ønsker å følge norske lover. Selv om det ikke er lovpålagt i Norge har vi, inntil videre, valgt å blokkere alt innhold som vi kan være kjent overgrepsmateriale. Slik bidrar vi til å begrense oppbevaring og spredning av dette innholdet. Dette er et utrolig vanskelig og krevende dilemma, og jeg er usikker på om vi har funnet riktig balansegang her, sier Rabben.

Kontroversielt lovforslag

I EU herjer det nå en opprivende debatt om hvordan Europa, og slik Norge, skal bekjempe overgrep mot barn. Den svenske EU-kommisjonæren Ylva Johansson la i fjor frem frem et kontroversielt lovforslag.

Kritikere frykter forslaget vil undergrave alle europeeres rett til privatliv gjennom å innføre et omfattende overvåkningssystem, og at det vil inspirere autoritære regimer til å bruke teknologien til å oppdage uønskede politiske ytringer.

Lovforslaget er kontroversielt av to hovedgrunner:

• Det åpner for å skanne europeeres mobiler og datamaskiner, ikke bare teknologiselskapenes datamaskiner.
• Det vil også pålegge teknologiselskaper å oppdage forsøk på «grooming», altså det å tilrettelegge for å begå overgrep mot barn, og å bruke kunstig intelligens til å oppdage ukjent overgrepsmateriale.

Det vil være å gå mye lengre enn den amerikanske meldeplikten som allerede finnes, og som minner om samarbeidet mellom Telenor og norsk politi. Det har på fire år resultert i mer enn 30.000 tips til norsk politi.

Fagdirektør Luca Tosoni i Datatilsynet følger prosessen i EU tett. Ifølge ham er planen å vedta EU-forordningen våren 2024, men at det er en mulighet for at den aldri blir vedtatt.

– Det nåværende parlamentet har svært liten tid til å vedta denne forordningen og det kan være at det nye parlamentet vil ha andre prioriteringer, sier Tosoni.

Politico meldte forrige uke at en avgjørende milepæl for EU-forordningen ble utsatt for andre gang.

Hegg i Redd Barna mener at man bør innføre en norsk meldeplikt for kjent overgrepsmateriale.
– Vi mener norske myndigheter umiddelbart bør sette i verk tiltak for å avdekke og bedre beskytte barn mot spredning av identifiserte overgrepsbilder, ettersom det kan ta lang tid før forordningen vil tre i kraft, sier Hegg.

Saken er oppdatert klokken 11:13 med ny tittel. Tidligere tittel var «Norsk selskap varsler ikke politiet om de oppdager overgrepsbilder».

IT-konsulent Cecilie Wian kaller funksjonen et eksempel på «cowboy-utvikling».

– Jeg skulle sende blomster og en hyggelig frokost til kjæresten min, sier Ronja Storvik til NRK.

Men da hun skulle legge inn adressen til kjæresten skjedde noe som fikk henne til å stusse. For bare med å legge inn fullt navn og telefonnummer, fikk hun opp kjærestens adresse.

– Kjæresten min og jeg har tatt aktive valg om å skjule adressene våres fra nettsøk. At man da bare kan gå inn på Morgenlevering og få tak i adressen med leilighetsnummer synes jeg er problematisk, sier hun.

Da hun oppdaget at Morgenlevering ga ut kjærestens adresse gjorde hun søk på seg selv og andre hun kjenner.

– Det var mildt sagt ganske overraskende å tilfeldigvis oppdage at adressen min var lett tilgjengelig på Morgenlevering sine sider, sier Storvik.

Storvik er opptatt av å verne om sitt eget privatliv og har lukket ned sine kontoer i sosiale medier så godt som mulig. For henne personlig var dette bare en irriterende oppdagelse, men hun ble fort bekymret for andre hun kjenner som har spesielt gode grunner til å skjerme adressen sin.

En av dem er kjæresten er Miriam Hardarson. Hun har vært synlig i media om å være transkvinne med lederjobb innen IT. Da Hardarson oppdaget at hennes adresse var lett tilgjengelig ble hun veldig engstelig.

– Det er viktig å verne om mitt privatliv sånn at jeg kan være en stemme i samfunnsdebatten om skeive og transpersoners rettigheter, sier Hardarson som flere ganger har blitt utsatt for hets fra fremmede.

IT-konsulent Cecilie Wian har spesialisert seg på å forstå hvordan digitale tjenester kan misbrukes. Hun etterspør at bedrifter tar et sterkere samfunnsansvar.

– Bransjen må bort fra cowboy-utvikling hvor det tas snarveier som fratar menneskers mulighet til å beskytte sitt privatliv, sier Wian.

Fjernet funksjon etter klage

Morgenlevering har spesialisert seg på å sende frokost, gaver, og bakevarer på morgenkvisten. Selskapet eies av Schibsted og Amedia.

– Hovedmålet var å forbedre leveringskvaliteten for kundene våre, sier presseansvarlig Marius Tegnander Evensen om funksjonen.

– Kundeopplevelsen var i fokus, men her tok vi ikke nok høyde for de som har reservert seg mot at denne formen for informasjon kommer ut, og det beklager vi, sier Evensen.

– Stemmer det at dere ikke hadde en sperring dersom en reserverte seg gjennom sin mobiloperatør?
– Ja, det stemmer. Dersom du hadde adressesperre i Folkeregisteret kom du ikke opp hos Morgenlevering, men den tok ikke høyde for de som reserverte seg kun via mobiloperatør. Det er bare å beklage til de som ble rammet, og tjenesten er som nevnt tatt ned.

– Hvilke vurderinger gjorde dere angående hvordan denne funksjonen kunne misbrukes?
– Vi vurderer nøye potensialet for misbruk når vi utvikler nye funksjoner. Vi hadde flere diskusjoner i forbindelse med denne funksjonen. Imidlertid, basert på verdifull tilbakemelding fra våre brukere, forstod vi at dette ikke var en optimal løsning for alle, og som et resultat valgte vi å fjerne funksjonen, sier Evensen.

Ifølge Evensen ble funksjonen først lansert i juni for et mindre antall kunder, før den ble rullet ut for fullt 9. oktober. Funksjonen ble så stengt ned 20. oktober.

Datatilsynet bekrefter overfor NRK at de har mottatt en klage fra Storvik og at de skal se nærmere på saken.

– Når vi har behandlet saken ferdig, kan vi si mer om alvorlighetsgraden i saken, sier kommunikasjonsdirektør Janne Stang Dahl i tilsynet.

Kun Morgenlevering rammet av feilen

NRK har kontaktet Data Factory som leverte funksjonen til Morgenlevering. De forteller at også Posten hadde en lignende løsning, men at feilen ikke påvirket dem.

– Når tjenesten krever at telefonnummer oppgis, vil dette utelate de som har reservert seg mot nummeropplysning. Det gjorde at Posten ikke hadde samme utfordring som Morgenlevering har opplevd, sier daglig leder Jon Christian Amble til NRK.

– Har dere gjort noen endringer i tjenesten deres siden Morgenlevering tok kontakt?
– I tilsvarende tjenester fremover vil det bli krav om at også telefonnummer oppgis. Dette gir oss mulighet til å fange opp de som har reservert seg.

Det er også mulig å reservere seg direkte hos Data Factory på deres hjemmesider. Man bruker da BankID for å logge seg inn.

Oppdatert: 31. oktober 15:01 med intervju av daglig leder i Data Factory.

Datatilsynet vant frem hos Personvernrådet i EU. Tilsynets forbud utvides til flere land.

– Dette er en historisk dag for personvernet, skriver direktør i Datatilsynet Line Coll i en uttalelse til NRK.

Datatilsynet beordret i sommer Meta å stanse bruken av nordmenns persondata til adferdsbasert reklame. Teknologikjempen, som eier Facebook og Instagram, har siden august fått én million i daglige bøter for å ikke følge vedtaket.

Siden har tilsynet bedt Personvernrådet i EU (EDPB) om en bindende hastebeslutning. Denne beslutningen gjør tilsynets vedtak permanent og gjeldende for hele EØS-området. Tidligere gjaldt vedtaket kun for Norge og kun for en midlertidig periode.

Adferdsmarkedsføring kalles gjerne overvåkingsbasert reklame av kritikere fordi informasjon om hva man liker og leser kan brukes til å velge hvem som ser en bestemt annonse.

– Vi har jobbet hardt for norske innbyggeres rettigheter – nå er det bestemt at vedtaket vårt skal gjelde permanent for alle innbyggere i EU/EØS. Dette legger et stort press på Meta, og sender et tydelig signal til andre kommersielle aktører med samme forretningsmodell, skriver Coll.

Irlands datatilsynet, det ledende tilsynet for saker om Meta, har nå to uker på seg til å innføre et forbud om behandling av persondata for adferdsbasert reklame, skriver talsperson for personvernrådet Greet Gysen til Bloomberg.

Meta reagerer sterkt på personvernrådets avgjørelse. De mener den «urettferdig ignorerer» en større prosess de har hatt med det irske datatilsynet.

– Meta har allerede annonsert at vi vil gi folk i EU og EØS muligheten til å samtykke, og i november vil vi tilby en abonnementsløsning for å være i henhold til regulatoriske krav, skriver Meta i en skriftlig uttalelse til NRK.

– Medlemmene av personvernrådet har over flere uker vært klar over denne planen, fortsetter uttalelsen.

– Metas pågående ulovlige overvåking og profilering krenker rettighetene til over 250 millioner brukere i Norge og Europa. Nå må Meta slutte med de ulovlige aktivitetene og innrette seg etter loven. Tålmodigheten er slutt, skriver seksjonsleder Tobias Judin i Datatilsynet i en uttalelse til NRK.

Historisk avgjørelse

– Ja, det er faktisk riktig å bruke ordet historisk. Det er første gang man har brukt hastemekanismen under GDPR og det var det norske tilsynet som fikk gjennom vedtaket som nå ender med forbud i hele Europa. Det har aldri skjedd før, sier Vebjørn Søndersrød som er partner i advokatfirmaet Føyen.

Søndersrød mener dette markerer et forbud mot selve forretningsmodellen til Meta.
– Meta har jo klart å opprettholde forretningsmodellen sin siden personvernforordningen trådte i kraft i 2018. De har fortsatt med innsamling og salg av persondata til tross for flere advarsler. Nå er det kroken på døra. Meta må endre forretningsmodellen sin om de vil fortsette driften i Europa, sier han.

Tidligere i høst annonserte Meta at de ser på løsninger for å lansere en såkalt premium-versjon av Facebook i Europa. Altså kan brukere betale seg ut av å oppgi persondata.

Han mener det regulatoriske presset på Meta bidro til at selskapet nå skal la brukere betale for en annonsefri tjeneste.
– Det er første gang Meta viser vilje til å endre forretningsmodellen sin, sier Søndersrød, som ser dette i sammenheng med motstanden selskapet nå får.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung er begeistret over at tilsynet vant frem med sitt syn.

– Dette er en stor dag for personvernet, og for Norge og Datatilsynet som viser vei. Det er en viktig beslutning for personvernet til folk i hele EU/EØS, at Meta ikke lenger kan bruke personopplysninger til adferdsbasert markedsføring, sier Tung.

– Teknologi er grenseoverskridende, og denne saken viser i særdeleshet viktigheten av at vi jobber tett opp mot internasjonale aktører for å få på plass trygge og gode rammer for forbrukerne, sier hun.

Vant i tingretten

Meta forsøkte tidligere i høst å be tingretten stanse tilsynets vedtak. Teknologiselskapet vant ikke frem.

I oktober ble det kjent at Meta saksøkte tilsynet for andre gang. Det er ventet at rettssaken vil finne sted i 2024.

Oppdatert klokken 22:48 med sitater fra advokat Vebjørn Søndersrød.

Datatilsynet bekrefter også at de har sendt et krav på 82 millioner kroner mot Meta til Statens innkrevingssentral.

I sommer annonserte Datatilsynet at de ville gi Meta én million kroner i dagbøter for brudd på personopplysningsloven. Teknologigiganten, som eier Facebook og Instagram, saksøkte tilsynet og tapte i Oslo tingrett.

Meta saksøkte så tilsynet på ny i oktober. Dette søksmålet er nå trukket, bekrefter Datatilsynet til NRK.

– Vi fikk denne uken beskjed om at Meta ønsket å trekke saken, men uten at de trekker sine krav. Det vil si at de kan reise saken når som helst. De har ikke gitt opp kravet sitt mot tilsynet, sier direktør Line Coll i Datatilsynet.

Coll bekrefter samtidig at de har henvendt seg til Statens innkrevingssentral om dagbøtene. Summen tilsynet har bedt om er 82 millioner kroner.

– Vi føler jo virkelig at folk heier på oss. Vi blir stoppet på gata, og folk synes det er veldig bra at vi har vist muskler. Det har jo vært etterspurt av mange brukere som har stilt oss spørsmålet: ‘hvorfor er det ingen tilsynsmyndigheter som tar tak i de store amerikanske teknologiselskapene’. Det gjorde vi nå i sommer, sier Coll.

Vant frem i EU

Datatilsynets vedtak fra i sommer ble utvidet til å gjelde hele EØS av det europeiske personvernrådet (EDPB) i oktober. Rådet er en sammenslutning av europeiske datatilsyn og er en måte å koordinere håndhevelsen av personvernregelverket.

Kjernen i saken handler om hva som kreves for at Meta skal kunne bruke innsamlet data til markedsføring. I november lanserte selskapet en reklamefri versjon av Facebook og Instagram. Det mener Meta løser Datatilsynets og personvernrådets innsigelser.

NRK har vært i kontakt med Meta. En talsperson for selskapet opplyser at de har trukket søksmålet, men at formuleringen må forstås i lys av norske prosessregler. Selskapet mener det er mer riktig å si at deres ankesak er satt på vent i påvente av at deres anke mot personvernrådet har blitt behandlet av domstolene i EU.

Talspersonen opplyser også at Meta har til hensikt å betale boten.

Statens innkrevingssentral vil kun å svare NRK på generelt grunnlag.
– Statens innkrevingssentral er en del av Skatteetaten, og har blant annet ansvaret for å kreve inn tvangsmulkt og overtredelsesgebyr på vegne av Datatilsynet. Krav som vi får til innkreving, vil bli fakturert og tvangsinnkrevd ved behov, skriver seksjonssjef Stian Solheim i Skatteetaten.

Hackergruppe hevder å ha stjålet data fra Toyotas finansieringsselskap. Selskaper har koblet fra IT-systemer og etterforsker.

Toyotas Europa- og Afrika-kontor gikk tidligere i november ut med en beskjed om at de hadde oppdaget «uatorisert aktivitet i våre systemer i et begrenset antall markeder».

NRK kan nå fortelle at datainnbruddet også har fått følger for norske kunder. I flere uker har nemlig nettløsningen til Toyotas finansieringsselskap vært nede.

– All kundeservice gjennomføres manuelt, det vil si per telefon. Vi har forsterket bemanningen vår for å kunne håndtere henvendelser på en best mulig måte i lys av at systemer er frakoblet, sier administrende direktør Per Magne Hansen i Toyota Financial Services Norge.

– En av årsakene til at systemene ble tatt ned var for å etterforske aktiviteten og redusere risiko.

– Hvor lang tid tror dere det vil ta for systemet å oppe i Norge?
– Det arbeides med å gjenåpne våre tjenester så snart som mulig. I de fleste land har man startet arbeidene med å få systemene i gang igjen, sier Hansen.

Hansen opplyser at de leverer tjenester som lån, leasing, privatleie og forsikring tilknyttet mer enn til 50.000 biler i Norge. Andre deler av Toyota enn Financial Services er ikke rammet av hendelsen.

Hackergruppe hevder å ha stjålet data

En hackergruppe hevder å ha stjålet data fra bilgiganten med trusler om å publisere informasjonen 25. november. På sin nettside påstår gruppen at informasjon de sitter på stammer fra Toyotas virksomhet i Tyskland.

– Har dere noen tegner eller indikasjoner på at norske data er på avveier?
– Vi har en pågående etterforskning rundt det du viser til, dersom spesielle tiltak blir nødvendig vil vi informere kundene om dette, sier Hansen.

Toyotas Europa- og Afrika-kontor har tidligere gått ut med at de samarbeider med politiet.

Årets julekalender i NRK er et gjensyn med magiske og mystiske Snøfall. Serien ble tidenes seersuksess i 2016 da den samlet hele Norge og begeistret både barna og de voksne seerne.

Nå er sesong 2 i gang, og vi er stolte av at Snøfall 2 er NRKs første drama-produksjon som er tilgjengelig i HDR (High Dynamic Range).

Snart vil også den storslagne dokumentarserien «Ei iskald verd» (Frozen Planet) fra BBC også være tilgjengelig i HDR i NRK TV.

HDR betyr skarpere bilder, med flere og rikere farger. Kontrasten i bildet er større, og høylys er flotte og detaljerte. HDR har vært tilgjengelig fra internasjonale strømmetjenester en stund, nå tilbyr NRK som en av de første europeiske kringkastere denne kvaliteten.

Moderne mobiler, nettbrett og TV-er kan vise en bedre bildekvalitet enn hva NRK og andre kringkastere så langt har kunnet tilby. Bak kulissene har vi jobbet med å forbedre den tekniske kvaliteten på TV-produksjoner, for å gi deg skarpere TV-bilder med flere farger og høyere dynamikk.

Hvis du vil være en av de første til å oppleve høyere bildekvalitet fra NRK, må du bruke NRK TV-appen på en enhet eller TV som støtter HDR. For å sjekke om HDR virker med ditt utstyr, kan du søke etter «HDR-sjekker» i NRK TV. Da vil du finne et kort videoklipp som vil vise om din enhet er klar.

Tips: Favorittmerk ★ HDR-sjekker når du er logget inn i NRK TV for å enkelt finne det igjen på andre enheter.

Hvordan kan du se HDR-innhold fra NRK?

NRK har gjennom flere år arbeidet med å legge til rette for bedre bildekvalitet til publikum. Helt siden 2014 har mange av kameraene våre tatt opp i HDR, men vi har ikke hatt mulighet til å levere bildene i denne kvaliteten til publikum.

Nå kan vi det, og om du har en TV med Android TV (Sony, Philips, m.fl.) eller webOS (LG) kan du være blant de som har mulighet til å se HDR fra NRK. HDR er også tilgjengelig for strømmeboks med Android TV, eller en Apple TV 4K, koblet til hvilken som helst HDR-kompatibel TV.

NRK distribuerer innhold til en rekke forskjellige plattformer, og å løfte disse til å støtte moderne formater er en omfattende jobb. HDR-støtte på flere plattformer vil komme etter hvert.

På hjelpe-siden info.nrk.no går vi nærmere inn på hvilke plattformer og enheter som støtter HDR, og hvordan vi anbefaler å sette innstillingene på disse.

HDR er tilgjengelig på innhold som man kan velge i NRK TV appen, ikke programmer som sendes direkte. Jobben med å få på plass HDR også for direktesendinger er allerede i gang, og vi vil trolig eksperimentere med distribusjon av HDR-innhold på enkelte direktesendinger i løpet av 2024.

Hva kan du se i HDR?

NRK har publisert noen HDR-programmer som har hatt begrenset tilgjengelighet. Nå er en bredere støtte på plass og det vil med jevne mellomrom komme nytt innhold i denne HDR-kvalitet. Program som ligger ut ved lansering er:

• Snøfall 2
• P3 Gull 2023
• Urørt-finalen 2023
• Musikalfest med KORK
• NRK Supers julemagi
• Safari Norge (sesong 2)
• Villdyrhjerte
• Snowhow

Hva med 4K?

NRK har gjennom omfattende blindtester undersøkt hva som betyr mest for en høyere opplevd bildekvalitet. Våre funn viser at vi bør prioritere bedre farger og kontrast (HDR) fremfor høyere antall piksler (oppløsning, kjent som 4K eller UHD).

Det store flertallet av testerne foretrakk HDR-video med høyere kontrast over den begrensede kontrasten som SDR-video kan tilby, uavhengig av oppløsning.

Din mening er viktig for oss, så vi oppfordrer deg til å dele dine spørsmål og tilbakemeldinger i kommentarfeltet under. Dine synspunkter hjelper oss å forbedre og tilpasse vårt innhold til dine behov – vi ser frem til å høre fra deg!

PS: For de ekstra nerdete: NRK bruker HLG (Hybrid Log-Gamma) og ITU-R BT.2100 standarden for produksjon og distribusjon.

Vi fikk en NRK-programleder til å snakke i fire minutter på norsk. Nå kan vi få ham til å snakke uendelig lenge på språk han ikke kan.

I år er det VM i lyn- og hurtigsjakk, hvor sjakkyndling Magnus Carlsen stiller ved brettet.

Det var i denne forbindelse at vi i NRKbeta fikk en henvendelse fra sjakk-programleder Ole Rolfsrud. Han ville under sendingene snakke om mennesker mot maskiner innen sjakksporten.

Ole ville imidlertid også ha noe litt mer «visuelt og lett forståelig bruk av kunstig intelligens», som han så fint uttrykte det.

For la oss være ærlige – det er ikke kjempelett for oss vanlige dødelige å forstå hva som egentlig foregår inne i en sjakk-computer. Vi bestemte oss derfor for å lage en video av Ole hvor vi – ved hjelp av kunstig intelligens – lar ham bli svært språkmektig.

Resultatet ble videoen under. Her snakker Ole to språk han ikke kan:

Slik laget vi videoen

En av de mer «visuelle og lett forståelige» bruksområdene for kunstig intelligens, som vi i NRKbeta har lekt med de siste månedene, er en variant av såkalte deepfakes.

Kort forklart er deepfakes falske videoer som er laget ved hjelp av kunstig intelligens, hvor man i teorien kan få hvem som helst til å si hva som helst, på et hvilket som helst språk.

Og det var akkurat det vi ville gjøre med Ole. Det fikk være både visuelt og tydelig nok for sjakkpublikumet når det kommer til hva kunstig intelligens også kan brukes til ut over det å flytte sjakkbrikker.

Vi har lenge testet et verktøy ved navn HeyGen. Dette er en kommersiell tjeneste, hvor man ved å kjøpe et månedsabonnement til rundt 500 kroner. Det gir deg muligheten til å lage såkalte avatarer som kan brukes til å lage syntetiske videoer.

En avatar i denne sammenheng er en modell av et menneske. I HeyGen lages avataren ved at man laster opp en fire minutter lang video hvor en person skravler. Om hva som helst. På hvilket som helst språk.

HeyGen bruker så denne videoen for å lage en digital versjon av deg – en avatar. Og det var akkurat det vi gjorde i NRKbeta-kroken med Ole.

I tillegg måtte Ole lese inn et samtykke, hvor han gav HeyGen lov til å bruke videoen han akkurat spilte inn, som treningsmateriale for å lage avataren. Det er heller ikke mulig å lage avatarer av barn.

En språkallmektig Ole

Resultatet, etter litt fikling og tilpassing av timing og språk, var at Ole kunne snakke både engelsk, russisk, mandarin og svensk. I en og samme video.

Alt ble laget i nettleseren ved at vi skrev inn en tekst av hva vi ville at Ole skulle si. Deretter trykket vi på oversettelsesknappen og valgte språket han skulle snakke. Vips, så var en syntetisk video generert.

Resultatet ble ganske overbevisende. Vi stolte dog ikke helt på at språket var riktig, og vi gjorde derfor også en sjekk med noen som har russisk og mandarin som morsmål for å verifisere at dette faktisk var korrekt. Ifølge dem er oversettelsene svært gode.

«Human in the loop» er jo et godt prinsipp når det kommer til den litt vanskelige blandingen mellom allmennkringkasting og kunstig intelligens.

Om du ikke har sett videoen allerede, dette ble resultatet:

Straks i en nyhetssending nær deg?

Så hvor langt unna er vi at for eksempel nyhetssendinger består av syntetiske programledere som introduserer innslag og leser nyheter for deg?

Ikke langt skal vi tro gründerne bak oppstartsselskapet «Channel 1 News». De ønsker å i løpet av 2024 starte en nyhetskanal drevet av kunstig intelligens, hvor programlederen og nyhetsoppleserne vil være generert på samme måte som vi laget videoer av Ole.

Selskapet tar sikte på å starte med en 30 minutters ukentlig nyhetssending med syntetiske nyhetsankre i løpet av 2024, og deretter utvide sendingene til å produsere flere tusen klipp per dag.

Foreløpig er teknologien imidlertid ikke helt klar for å skaleres opp, og det er fortsatt litt for dataspillaktige programledere. Det en av grunnene til at du ennå ser en Ole Rolfsrud av kjøtt og blod under sjakksendingene, og ikke en syntetisk generert versjon.

Snart vil alle med en mobil kunne bruke kunstig intelligens til å manipulere fotografiene sine. Det får meg til å lure – kan jeg nå bare stole på mine egne bilder?

Mange vil nok argumentere for at vi ikke lenger kan stole på fotografiet. Andre mener kanskje at vi aldri har det.

Akkurat dette ble problematisert denne uka da NRK publiserte det de trodde var et publikumsbilde av Trude Ailin Winther i snøkaoset på Sørlandet. Bildet var i virkeligheten generert av programvaren Midjourney og ble fjernet da feilen ble oppdaget.

Jeg mener at vi er ved et veiskille. Manipulering av bilder ved bruk av kunstig intelligens er i ferd med å bli allment tilgjengelig.

Google lanserte i starten av oktober deres nye linje med Pixel 8-telefoner. Et av salgsargumentene har vært introduksjonen av en rekke funksjoner som bruker kunstig intelligens. Dette er spesielt tydelig i kameraappen.

Der legges kraftige manipuleringsverktøy rett i hendene på vanlige folk. På sikt vil disse verktøyene bli gjenkjennelige for alle som har Google Photos, langt flere enn dem som har Pixel-telefoner.

Med det har man brutt en barriere. Man trenger ikke lenger spesialprogramvare for å manipulere virkeligheten. Verktøyene de bare er der og de inviterer deg til å benytte dem.

Litt grå dag? Ikke noe problem. Vi endrer himmelen «slik at det føles så solfylt som du husker det». Ordene kommer fra Googles toppsjef Sundar Pichai under en demonstrasjon av selskapets Magic Editor tidligere i år.

Et grått bilde av NRK en formiddag, blir lett til NRK i solnedgang og skjæra midt på kan selvfølgelig redigeres bort.

Sånn som kollega Jim-Alexander og jeg demonstrerer her ved å sette sammen to selfier til ett. Igjen sitter man med ett bilde som er bedre enn de to originalene, men som aldri egentlig ble tatt.

Denne trenden ser vi flere steder. Et av de mest brukte programmene for bilderedigering, Adobe Photoshop, leder nå brukere gjennom en treningsmodus om bruk av kunstig intelligens. Verktøyene implementeres og er bare ett fingertrykk unna.

Og jeg skal ærlig innrømme, jeg er ikke sikker på om at jeg hadde registrert at disse to eksemplene var manipulerte bilder om jeg hadde sveipt forbi dem på Instagram.

Vårt tidligere forhold til fotografiet

I en tid før internett, sosiale medier, smarttelefoner og kunstig intelligens skrev Susan Sontag på 70-tallet om fotografiets mange funksjoner. Og mye av det hun skriver føles på mange måter like relevant i dag som da.

Fotografering er nært knyttet til familielivet. Vi tar bilder som trofeer og for å minne store hendelser i livene våre, som bryllupsbilder. Sontag peker også på hvordan fotografering og turisme har oppstått i nær tandem. «Reise blir en strategi for å akkumulere bilder», og bevisene for at turen er gjennomført er fotografiene.

Det ekkoer jo fortsatt det samfunnet vi lever i. Smarttelefonens kamera er lett tilgjengelig og raskt oppe for å dokumentere stort og smått i livet. Og hendelser og reiser blir publisert på sosiale medier. I tillegg har en ny industri oppstått. Påvirkere kan skape seg ett liv ved å dokumentere og dele livet sitt til ukjente.

Vi opplever at fotografiet dokumenterer virkeligheten, og vi stoler til en viss grad blindt på det. Samtidig vet en liten del av oss at bildet ikke viser hele sannheten, det viser kun det fotografen vil fortelle oss.

Det tar oss til de nye verktøyene. Fotografiene det nå er mulig å lage med en Pixel-telefon kan kanskje virke som banale eksempler. Det er snakk om litt redigering av himmelen, litt utklipping av uønskede objekter og å smelte sammen to bilder. Men det som faktisk er gjort er å lage øyeblikk som ikke har eksistert.

Vi har manipulert virkeligheten. Og det er gjort med forbrukerteknologi som er tilgengelig for alle.

Må vi endre hvordan vi ser på fotografiet?

Nilay Patel, sjefsredaktør for teknologinettstedet The Verge, mener Googles fremstøt gjør at man må stille seg spørsmålet for bilder tatt av en smarttelefon: «skjedde dette virkelig, så det faktisk sånn ut?». Også han mener vi et ved et veiskille.

Ja, for i den virkeligheten vi nå lever i, pynter programvaren i telefonen din på bildet ditt uten at jeg registrerer det noe merkverdig.

Jeg har rett og slett blitt vant med det. Og det sammen med at AI-bildemanipuleringsverktøy er lett tilgjengelig, gjør at jeg egentlig vet jeg kan bli utsatt for bilder som ikke har eksistert, men dette er vanskelig å navigere spesielt når teknologien blir bedre og bedre.

Realiteten i denne nye virkeligheten blir da at de eneste bildene jeg virkelig kan stole på er:

• Bilder tatt for og av redaktørstyrte mediehus: Dette fordi de har strenge retningslinjer for hvor mye de kan redigere bildene sine. Samtidig jobber de ofte grundig med å verifisere materialet de får inn fra sivilpersoner og vise oss verden slik den virkelig er.
• Bilder jeg selv har tatt som jeg selv har kontroll på: Dette fordi jeg da faktisk vet hvordan de ble tatt og at de ikke har blitt manipulert med kunstig intelligens-verktøy.

Det er så mørkt det.

Saken er oppdatert klokken 11:35 med et ekstra kulepunkt i faktaboksen om at Google vil merke at bildene er manipulert i bildets metadata.

Bli med i kulissene bak kulissene til promovideoen hvor alt ikke er som det ser ut.

I den nyeste promokampanjen for Melodi Grand Prix har vi valgt å kombinere elementer av tradisjonell optisk illusjon med moderne design.

Det har vi gjort ved å lage vårt helt egne Ames-rom. Dette er en optisk illusjon som lurer seeren til å tro at noe er større eller mindre enn det i virkeligheten er.

Det gjør at Fredrik Solvang til en liten maur sammenliknet med Marion Ravn.

Ames-rommet ble utviklet på 1930-tallet av Adelbert Ames Jr. og det har blitt brukt en rekke ganger oppigjennom filmhistorien. Effekten ble blant annet mye brukt under innspillingen av Ringenes Herre-trilogien for å gjøre hobbit-skuespillerne lavere enn de var i virkeligheten.

Vi valgte derimot å la seerne skjønne at vi hadde jukset med studioet i avslutningen av promovideoen.

Under ser du dimensjonene på Ames-rommet. Legg merke til at rommet også er langt dypere på venstre side. Det bidrar til å gjøre alt som er til venstre i bildet lavere enn det er i virkeligheten.

Her kan du se teknisk produsent Thomas Nysveen demonstrere effekten ved å flytte seg rundt i rommet:

Vi har også inkludert miniatyrmodeller og forstørrede versjoner av objekter relatert til musikk, som for eksempel en to meter høy høyttaler. Denne kombinasjonen av små og store elementer bidrar til å forsterke den optiske illusjonen og gir en ekstra dimensjon til seeropplevelsen.

Det er tekniske produsent Thomas Nysveen og produksjonsdesigner Kenneth Kolberg som har lagt ned mest arbeid i å realisere disse visuelle effektene.

Her ser du Fredrik Solvang gjøre en tolkning av Jack Nicholsons karakter fra The Shining:

Se promovideoen i sin helhet:

Og her kan du se det gå galt under innspilling:

Vi vil gjerne høre fra dere om hva deres synes om Ames-rommet. Har du forslag til andre optiske illusjoner vi bør teste ut til en annen gang?

Et dataangrep oppdaget i Norge hjalp til å avdekke en større kampanje som rettet seg blant annet mot forsvarssektoren og offentlige virksomheter.

I fjor sommer ble det kjent at 12 departementer var utsatt for et dataangrep. Angriperne hadde brukt tidligere ukjente sårbarheter til å bryte seg inn, og de hadde jobbet skjult i flere måneder før de ble oppdaget.

– Det som var spesielt med disse sårbarhetene var at den ble oppdaget i Norge. Det var her man for første gang så dem bli brukt, sier Martin Albert-Hoff som leder Nasjonalt cybersikkerhetssenter.

Senteret, som ligger under Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), koordinerer arbeidet med å forsvare Norge mot dataangrep. Her innhenter de informasjon om dataangrep, koordinerer håndtering av hendelser, og deler informasjon videre. Ofte foregår informasjonsdelingen kun til en lukket gruppe, men noen ganger går NSM bredere ut.

Sammen med sin amerikanske motpart, CISA, offentliggjorde NSM en teknisk beskrivelse av hvilke sårbarheter som ble utnyttet og hvordan organisasjoner kunne søke etter tegn på kompromittering.

Til NRK kan NSM nå fortelle hva informasjonsdelingen førte til.
– Det var flere virksomheter i Norge og internasjonalt som var berørt av de aktuelle Ivanti-sårbarhetene og vår brede deling av informasjon bidro til at flere virksomheter avdekket pågående kompromittering samt avverget forsøk på kompromittering, sier Albert-Hoff.

I Norge ble et ensifret antall virksomheter kompromittert, ifølge NSM. De var blant annet innen forsvarssektoren og det offentlige.

Et titalls norske virksomheter hadde sårbarhetene som kunne utnyttes, forteller Albert-Hoff. NSM varslet først målrettet til organisasjoner de visste var sårbare, så bredt ut sammen med CISA.

NSM ga også råd om hvordan virksomhetene kunne sikre seg før det fantes en sikkerhetsoppdatering fra produsenten.

– Tallet på kompromitterte kunne vært langt høyere om ikke tiltak hadde blitt iverksatt, konkluderer Albert-Hoff.

DN har tidligere omtalt at flere virksomheter ble berørt.

Det er fortsatt ukjent hvem som stod bak angrepet, men PST har tidligere uttalt til NRK at det er sannsynlig at angrepet mot departementene ble utført på vegne av en stat.

Albert-Hoff forteller at det er avgjørende å stanse dataangrep på et tidlig tidspunkt.
– Jo tidligere man klarer å stoppe det, jo mindre skade vil det gjøre. Vi har sett eksempler på at kompromitteringer har foregått i lang tid og da kan man bare se for seg hva en aktør kan få ut av det.

Brukte tre ukjente sårbarheter

Dataangrepet rettet seg mot IT-systemene til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS). Da det ble oppdaget unormal aktivitet ble to kommersielle selskaper, Microsoft og Mnemonic, koblet på.

Hackerne brukte en rekke metoder og triks for å bryte seg inn i datasystemene til departementene og å skjule sine spor.

Det viktigste var å utnytte tre nulldagssårbarheter i programvare hos selskapet Ivanti. Dette selskapet leverte to programmer til departementene – et for å kontrollere mobile enheter (Ivanti EPMM) og et for å synkronisere e-post med dem (Ivanti Sentry).

At noe er en nulldagssårbarhet, betyr at verken Ivanti eller sikkerhetsmiljøet kjente til sikkerhetshullet før det ble utnyttet av en ondsinnet aktør.

Angriperne brukte også kompromitterte hjemmerutere i Norge til å utføre angrepet slik at aktiviteten deres skulle gå under radaren og omgå geografiske sperrer. De slettet også sine spor, noe som gjorde det vanskeligere å oppdage aktiviteten.

Det norske sikkerhetsselskapet Mnemonic fant de tre sårbarhetene som ble utnyttet. De to ansatte i selskapet som oppdaget den tredje sårbarheten, Erlend Leiknes og Tor E. Bjørstad, holdt nylig et foredrag om arbeidet på konferansen NDC Security.

– Disse sårbarhetene er ofte overraskende enkle om man leter på det riktige stedet, sa Bjørstad.

Han advarte i foredraget mot at eldre og obskure IT-løsninger er fruktbare jaktmarkeder for trusselaktører og at disse systemene ofte ikke har blitt undersøkt grundig nok av sikkerhetsforskere.

Nylig ble det kjent at sårbarheter i en annen produktserie fra Ivanti har blitt misbrukt i Norge. På LinkedIn kaller Bjørstad det et «déjà vu». «Disse sårbarhetene er utrolig like nulldagssårbarhetene fra forrige sommer», skriver han.

Oppdatert klokken 08:09: La til at Mnemonic fant alle tre sårbarhetene.

Apples slalåmbriller koster 37.000 kroner. Målet er ikke å selge uhyrlig mange av dem, men å finne det neste produktet som kan overta etter smarttelefonen.

I dag lanserer Apple de nye smartbrillene sine, Vision Pro, for amerikanske forbrukere. Det er foreløpig ikke kjent når de kommer til Europa.

Vision Pro ser ut som et par slalåmbriller man fort kunne sett på påskefjellet i Hemsedal. Men i motsetning til skibriller flest vil man kunne se brukerens øyne via en skjerm på utsiden.

Smartbriller, der den mest populære kategorien er VR-briller, har vært forbundet med gaming eller kleine gimmicker. De har aldri tatt helt av og du har kanskje selv opplevd å bli kvalm på en virtuell berg-og-dal-bane eller bli redd av å stå på en planke mange etasjer oppe i en skyskraper.

Apples briller er et steg videre fra brillene som kun viser digital grafikk, og som kalles VR-briller. Vision Pro har også en funksjon for å filme omgivelsene sine slik at du kan «se» den virkelige verden rundt deg med et lag digital grafikk på toppen. Det er dette som gjør dem til såkalt «mixed reality».

Bruksområder

Hovedvekten av Apples promoteringen av Vision Pro har handlet om altoppslukende filmopplevelser på et fly eller i stua di, panoramabilder slik at du føler at du er der, eller FaceTime-samtaler med en god venn.

Apple ønsker å signalisere at de nye brillene vil fungere til mer enn bare gaming. Og denne uken har anmeldelsene begynt å strømme inn.

Journalistene som har fått prøve Vision Pro har hatt et ambivalent forhold til produktet. På en side er de imponerte over kapabilitetene og brukervennligheten. Scott Stein for CNet sier rett ut at: «headsettet er den beste bærbare skjermen jeg noen gang tatt på meg».

Nilay Patel fra The Verge begynner sin anmeldelse med: «Apple Vision Pro er det beste headsettet for forbrukere noen noensinne har laget – og det er problemet». For som han spør, er det så bra at jeg heller vil se verden gjennom disse brillene heller enn å bare bruke mine egne øyne?

Techsjefenes våte drøm

Helt kort oppsummert er det ingen som tror at disse dingsene til nær 37.000 kroner vil bli det neste produktet alle må ha. Så hvor er det egentlig techsjefene vil med dette?

Det begynner nå å bli tydelig at flere av dem mener at telefonen og datamaskinen ikke er det siste stoppestedet. De tror på en fremtid der vi forbrukere er avhengig av en liten, transparent skjerm rett foran øynene.

Som i «Spider-Man: Far from Home» fra 2019. Peter Parker, Spider-Man, arvet et par briller av det avdøde techgeniet Tony Stark. Selvfølgelig var ikke dette vanlige briller. Brillene hadde et innebygd program som Peter Parker kunne snakke til, som viste han all verdens informasjon og gav han tilgang til Starks våpensatellitter.

Slike briller, der man har tilgang til masse informasjon som et lag foran øynene og kanskje en digital assistent du kan snakke til, er techsjefenes drøm. Da selvfølgelig minus våpentilgangen, men det skjønte du kanskje.

Metas konkurrerende produkt

Meta har en annen strategi, men med tilsynelatende samme mål. Selskapet lanserte i fjor høst versjon to av sine smartbriller.

Disse brillene som går under navnet «Smart Glasses» har integrert kamera, mikrofoner og høyttalere i innfatningen. Samtidig er de koblet opp mot en digital assistent slik at brillene kan utføre enkle kommandoer.

Metas og Apples briller har mange begrensinger, men de viser hvor bransjen ønsker å bevege seg.

Verden er også kanskje mer moden for en slik påtrengende teknologi. Da Google i 2014 lanserte sine smartbriller «Glasses» floppet produktet og det ble grundig latterliggjort. Men som NRKbetas redaktør konkluderte for ti år siden da han testet brillene:

«Jeg har trua. Trua på at den teknologien som er dytta inn i disse brillene kommer til å være med oss i lang tid framover. Trua på at wearables til slutt er noe som bare er der. Trua på det at brillene inneholder kameraer er like naturlig som det i dag er å sende en tekstmelding fra en touch-skjerm.»

De siste årene har det skjedd en del ting på denne fronten. For mange har smartklokker og ørepropper blitt en naturlig del av hverdagen.

Apple og Meta er nok ikke fornøyde med produktene de har på markedet. Men de tror produktene er et nødvendig stoppested for å kunne forbedre teknologien. Drømmen er å gjøre oss avhengig av en liten skjerm foran øynene og en digital assistent på øret.

Da NRK skulle lansere barnekanalen NRK Super, trengte vi en dukke for de minste barna. Slik laget vi en ny figur som kunne bli elsket av alle.

Det virker nesten som om Fantorangen alltid har vært her, men utviklingshistorien til den røde figuren med forkjærlighet for sjøbananer starter på midten av 2000-tallet.

På det tidspunktet begynte det å bli lenge siden Titten Tei og Flode, og NRK så etter noe nytt til lanseringen av NRK Super i 2007.

– Jeg konfronterte sjefen min, Kalle Fürst, med at vi må ha en dukke, sier hun som var redaksjonssjef i barneavdelingen; Ingrid Marie Hafstad.

Hafstad mente at NRK trengte en figur som hadde sitt utspring i norsk kultur og som norske barn kunne gjenkjenne.

Som konseptutvikler og grafisk designer for mange av Barne-TVs vignetter ble jeg kontaktet av Ingrid for å drodle videre med henne rundt hva de aller minste barna virkelig trenger.

I starten av livet sanser barna seg inn i verden: smatter og lukter på alt, med behov for å føle seg omsluttet av noe mykt tett på. Og hva er vel tryggere enn et reir for noen som er nye i livet? Vi landet konseptet: trygt reir med taktile og myke strikkede overflater.

NRK hadde allerede en figur internt kalt Orangufanten til vignetten for Barne-TV. Etter noen skisserunder, redaksjonelle diskusjoner og designvurderinger senere, ble vi enige om at denne figuren kunne videreutvikles til NRKs nye dukkefigur. Dette formidlet vi til Qvisten animasjon som var i gang med å lage en ny versjon av vignetten til Barne-TV.

Det endelige resultat ble en betydelig lavere figur som kom i øyehøyde med de minste barna. Den fikk også et mye større hode.

Redaksjonen gikk noen runder med navnet, og landet på noe som var betydelig lettere å uttale for de aller minste: Fantorangen. Logoen laget jeg i Barne-TV’s egen skrifttype, som jeg hadde designet noen år før.

Neste steg i prosessen var å lage et fysisk dukkehode slik at ledelsen i NRKs barneredaksjon kunne ta den endelige beslutningen om å lage en fullverdig fysisk dukke til innholdsproduksjon.

Fra illustrasjon til karakter

Ingrid satte i sving Christina Espedal som er NRKs egen tilskjærer og dukkeansvarlig. Hun tok utgangspunkt i Stigs skisser fra konseptbeskrivelsen og vignetten til Barne-TV.

Hodet ble presentert og godkjent i redaksjonen, og dukkespiller og redaksjon ble ansatt, med framskyndet programoppstart.

Med Fantorangenfiguren som en case, og som et kompetansetiltak fra NRKs designavdeling, ble Christina sendt på dukkemakerkurs med den anerkjente billedkunstneren Tiina Suhonen.

Christina utdyper:

– Tiina laget en reell dummy av figurens hode, vi samarbeidet begge om uttrykket og så laget jeg kroppen.

– Deretter ledet jeg prosessen der dummyen ble brukt for å videreutvikle Fantorangen-figuren sammen med redaksjonen.

Fantorangen kom på skjermen ved lanseringen av NRK Super 1. desember 2007, med personlighet, bevegelsesmønster, og særegen stemme i Barne-TV-universet.

Fantorangen var ikke noe særlig populær de første to årene, og det ble eksperimentert med både karakterutvikling, innhold og miljø en god stund før de minste barna oppdaget Fantorangen-historiene for alvor. Miljøet rundt Fantorangen ble endret mange ganger. I starten ble grønnvegg-studio brukt, med virtuell scenografi i VizRT. Etter hvert ble omgivelsene mest fysiske.

Fra fysisk til digital: Fantorangen som rockestjerne

I 2018 satte ledelsen i NRK Produksjon i gang et kompetanse- og innovasjonsprosjekt sammen med NRK Super for å lage musikkvideoer med Fantorangen til nye låter av Sondre Lerche.

Det var ønskelig at Fantorangen kunne bevege seg mer naturlig og fritt med armer og bein, og da trengtes det en digital dukke. Denne skulle også brukes samtidig med den fysiske dukken i musikkvideoene, så derfor var det viktig at de lignet på hverandre.

Den fysiske figuren var mer rødoransje enn den animerte figuren i vignettene, den hadde større ører, en annerledes snabel og større munn tilpasset dukkespill.

For NRKs 3D-designer Rune Røsting handlet det om å lage en digital kopi av den fysiske dukken.

– Det var et voldsomt arbeid å lage en 3D-scanning av den fysiske dukken, sier Rune.

Det startet med å fotografere dukken i 250 posisjoner:

– Bildene ble tatt inn i Photogrammetry med kalkulering av hvor alle kameraposisjonene hadde vært, og deretter ble bildene projiserte slik at «skjøtene» ble sømløse.

Dette var utgangspunktet for den første 3D-modellen. Den ble laget i Zbrush og Maya, men den var var for komplisert til at den var enkel å jobbe med.

Modellen måtte «renses», og resultatet er den forenklede modellen til høyre:

Det var også en del arbeid med å lage overflaten til Fantorangen. En bit av det fysiske stoffet ble fotografert rett ovenfra med lys i 45 graders vinkel. Deretter ble åtte bilder tatt med i teksturprogrammet Substance designer for å få relieff og riktige fargeverdier i stoffet.

Resultatet ble en såkalt «tile»; en bit som kunne repeteres og legges sømløst sammen i repetisjonene oppå den utbrettede, scannede versjonen av Fantorangen i Substance painter.

Til slutt ble «skjelettet» til Fantorangen laget i Maya:

Med figuren klar, begynte Rune å lage bevegelsene.

– Dukkeførerne hadde brukt mye tid på å lage bevegelser som ga den fysiske figuren karakter og personlighet, nå måtte jeg gjøre det samme med den digitale versjonen, forteller han.

I de ferdige musikkvideoene ser man ingen forskjell mellom fysisk og digital dukke, og Fantorangen kan nå for eksempel gå på rulleskøyter.

Den store fordelen med digitaliseringen av Fantorangen, sier Rune, er at figuren nå var en «åpen» 3D-modell som kan brukes i mange forskjellige programvarer, ikke bare i Maya.

(Her kan du se den ferdige musikkvideoen.)

Fra digital figur til fysisk: Binnabánnaš og Fantus

To år før den fysiske Fantorangen ble digitalisert, tegnet Rune i tett samarbeid med NRK Sápmis redaksjon den lille reinkalv-figuren Binnabánnaš i Zbrush, på Wacom PC med penn.

Prosessen ble mer effektiv enn i fysisk dukkeproduksjon fordi justeringer ble gjort raskt digitalt, og beslutninger kunne tas mye raskere sammen med redaksjonen.

Når designet av dukken var ferdig ble det laget en fysisk dukke.

– Denne måten å gjøre tilvirkningsprosessen på, sparte masse fysisk arbeid og en måned eller så med tid i forhold til småjusteringer, forteller Christina.

Arbeidsflyten fra Binnabánnaš-prosessen brukte Rune og Christina til å lage en liten slektning av Fantorangen, når NRK Super ville lage en figur til serien «Minibarna».

– Med utgangspunkt i den digitale versjonen av Fantorangen ble det enklere å lage både en digital og en fysisk versjon av Fantus, sier Rune.

Figuren ble gjort mindre, proporsjoner på øyne og snabel ble justert, stoffet endret farge og ble «tredd på» den digitale Fantus-modellen. Deretter laget Christina den fysiske Fantus-dokka med mønster fra den digitale, uten å benytte tradisjonelle modelleringsmetoder.

Mer effektiv produksjon med spillteknologi

NRKs Produkt- og teknologiutviklingsavdeling har innovasjonsdager fem-seks ganger i året.

På en slik dag høsten 2020, forsket Rune på om man kunne bruke spillteknologi for å rendre, altså digitalt vise frem, Fantus. Rune forteller:

– Rendring av 3D-sekvenser tar ofte mye maskinkapasitet fordi ett og ett bilde skal tegnes ut, 50 bilder i sekundet, til ferdig sekvens. Uka etter innovasjonsdagene fikk vi et prosjekt i fanget som vi kunne bruke til videre utforskning.

Det prosjektet var serien «Fantus og Maskinene»: >

Mattis Folkestad, kollega til Rune i NRK, hadde vært i permisjon for å utvikle dataspill, og ville gjerne bruke spillutviklerkompetansen sin til å forske på å lage Fantus som en spillfigur i sanntid.

– Den første prototypen ble røff, men den viste at det er mulig å styre Fantus med en spillkontroller. Vi ville deretter perfeksjonere sanntid-styringen. Etter hvert ønsket vi også å ha samme kvalitet på utseende og bevegelsesmønstre fra Maya, og få Fantus forankret til terrenget, sier Mattis.

– Et kjent problem fra dataspill er at figurer «sklir» og ikke ser ut som om de går på bakken. Derfor testet vi «root motion» i spillmotoren Unreal for å få forankret figuren til underlaget.

På det mest effektive kunne det lages opptil 4 minutter animasjon om dagen; ganske mye i forhold til tidligere produksjonsflyt der hver scene måtte animeres i Maya.

Neste problem handlet om å få opptak av bevegelsene som ble gjort med Unreal. Etter flere testmetoder fant de ut at de kunne bruke «take recorder» i Unreal, der det hele ble vist som en videofil.

Fordi Unreal ikke støttet såkalt «skyggepass», ble det en del trøbling med å få til naturlig lys og skygge rundt og på figuren. Derfor ble sekvensen med Fantus rendret ut på lysegrå bakgrunn som VFX-gruppa i NRK justerte inn på videoinnholdet i postproduksjon.

Prosessen med å optimalisere animasjons-produksjonsflyten er i kontinuerlig utvikling.

Figuren er nå delt opp slik at det går an å kombinere forskjellige bevegelser i ulike kroppsdeler på en naturlig måte.

Før var det slik at om Fantus sto med ryggen til kamera og skulle snu seg, «brakk» han ryggen fordi det ikke var noen begrensninger i snu-radiusen.

Tidligere hadde spillkontrolleren én bevegelse til hver knapp. Men nå er det lagt opp til at det går an å jobbe aktivt med tidslinja; at forhåndsprogrammerte bevegelser kan skje på gitte tidspunkt, fra de samme knappene. Bevegelsene er også mer avanserte: Fantus skal nå kunne leke, synge, danse og agere med andre.

Digital arbeidsflyt ligner mer og mer på den fysiske

Mattis og Rune mener at med denne produksjonsflyten blir det lettere å realisere nye innholdskonsepter. De har også en interessant refleksjon:

– Digitale og fysiske opptakssituasjoner ligner mer og mer på hverandre.

– Om det skjer en feil i den «digitale innspillingen» av bevegelsene til Fantus, må man ta opptaket på nytt. I preproduserte 3D-sekvenser er det mulig å gå inn og justere og deretter rendre på nytt. Nå må man rett og slett ta et nytt opptak, slik også fysiske dukkeførere gjør det, om noe skjærer seg i studio.

– Stresset fra studio er til å ta og føle på også i den digitale opptakssituasjonen. Det som virkelig er en forbedring fra tidligere produksjonsflyt med pre- eller postproduserte 3D-sekvenser, er at det åpner for mer dynamisk samspill med regi og foto, der det går an å diskutere og improvisere sammen i opptakssituasjonen. Ringen er sluttet: fra fysisk dukke i sanntidsopptak i studio, til digital dukke i sanntidsopptak med spillteknologi.

Ingrid Hafstad har fått oppfylt visjonen sin om en egen NRK-dukke som de minste barna kan ha tillit til. Og som en bonus har 17 år med samarbeid mellom fysiske og digitale fagfolk resultert i en enda større familie av NRK-dukker: til glede for både barn og voksne.

Norsk politi har mottatt et titalls tips om overgrepsmateriale laget av dataprogrammer. Nå advarer Kripos om at det blir stadig vanskeligere å fastslå hvordan materialet har blitt laget.

– Kripos har mottatt et titalls antall tips via NCMEC om KI-generert overgrepsmateriale det siste året, skriver Helge Haugland til NRK.

Haugland leder avsnittet for innledende etterforskning ved Kripos. Det er denne gruppen som på vegne av Norge som årlig tar imot tusenvis av tips om overgrepsbilder og -videoer fra verdens teknologiselskaper.

De siste årene har det blitt stadig enklere å bruke datamaskiner til å lage bilder, lyd, og videoer med bruk av kunstig intelligens (KI).

Ifølge Haugland er det i noen tilfeller enkelt å avgjøre om innholdet de undersøker er datagenerert, men at utviklingen går raskt på feltet.

– Der vi for noen måneder siden enklere kunne konstatere at et bilde var KI-generert, er den grensen i noen av sakene flyttet betydelig mot høyere «kvalitet» på materialet og således vanskeligere å avgjøre om innholdet er et fotografi/video eller generert av KI. Et slik skifte er alvorlig, skriver Haugland.

Det er den ideelle organisasjonen NCMEC som tar imot tips om overgrepsmateriale, og som så deler det med politimyndigheter i ulike land. I fjor mottok organisasjonen 4.700 rapporter om datagenerert overgrepsmateriale som viste barn, ifølge Reuters.

Fremveksten av datagenerert overgrepsmateriale ble omtalt av en rapport i juni 2023. Der noterte forskere tilknyttet Thorn og Standford Observatory at datagenerert innhold stod for mindre enn én prosent av hva som ble delt i forum dedikert til overgrepsmateriale, men at det hadde økt betraktelig siden august 2022.

Kripos opplyser om at det er ulovlig etter norsk lov å lage, videreformidle og lagre KI-genererte fremstillinger som seksualiserer barn.

Tidligere i år gikk datagenererte bilder av superstjernen Taylor Swift viralt på det sosiale mediet X. Brukere på 4Chan og Telegram skal ha benyttet et KI-verktøy fra Microsoft til å lage flere av bilde, ifølge 404 Media.

De mest populære tjenestene for å lage bilder har regler mot å lage seksualiserte fremstillinger av barn og voksne. Midjourney oppgir at de vil blokkere enkelte tekstkommandoer i sine retninglinjer. Det samme gjør OpenAI som tilbyr tjenestene ChatGPT og Dalle.

Vanskeligere for politiet

Haugland advarer mot at det datagenererte overgrepsmaterialet kan binde opp etterforskningskapasitet, og slik gjøre det vanskeligere å stanse pågående overgrep.

– Fremover risikerer vi at vi forsøker å identifisere barn som ikke finnes, som er utsatt for «overgrep» som ikke er begått i den fysiske verdenen, skriver Haugland.

Haugland mener at de fremover må forholde seg til at overgrepsmateriale kan være ekte, men at det har blitt manipulert av KI-verktøy for å gjøre det vanskeligere å identifisere ofrene og overgriperne.

Det er også en bekymring at «innhold med ekte overgrep begått mot ekte mennesker» kan bli redigert slik at de fremstår som KI-generert.

– Det sier seg selv at våre ressurser til dette arbeidet vil bli strekt ytterligere.

Lovprosess satt på vent i EU

I fjor kollapset forhandlingene om et kontroversielt lovforslag om å beskytte barn i EU. Lovforslaget hadde som mål å innføre en rekke tiltak som mer overvåkning av internettjenester, å innføre en meldeplikt for europeiske selskaper, og å etablere et felleseuropeisk senter for å koordinere arbeidet på feltet.

– Dette vil invadere privatlivet til alle borgere i landet vårt, og vil være mer skadelig enn hva man prøvde å beskytte mot i utgangspunktet, skrev én av over 300 forskere som signerte oppropet mot lovforslaget.

Som et midlertidig tiltak har EU derfor forlenget de nåværende reglene til april 2026. Det vil tillate europeiske selskaper å frivillig varsle om overgrepsmateriale, men det vil ikke pålegge dem noen form for meldeplikt slik som man har i USA.

Les mer: Norsk selskap varsler ikke om de oppdager overgrepsbilder: – Et utrolig vanskelig og krevende dilemma

Åtte forbrukerorganisasjoner klager Meta inn for brudd på personvernloven. – Det er ingen som har takket ja til den formen for overvåkning, sier Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

Torsdag leverer Forbrukerrådet sammen med en rekke andre organisasjoner en klage på Meta for brudd på personvernloven. De mener at Meta, selskapet som eier Facebook og Instagram, overvåker brukerne sine mer enn de burde.

Klagen kommer etter at Meta har vært i en femårig prosess med det irske datatilsynet om selskapets rett til å bruke innsamlet data til å vise personaliserte annonser. Det var denne prosessen som gjorde at nordmenn i høst fikk valget mellom å betale eller å få reklame.

Finn Myrstad i Forbrukerrådet er kritisk til Metas fremgangsmåte:
– Det er en form for utpressing. Det Facebook ikke forklarte var at de uansett ville spore brukerne sine like mye, og profilere brukerne like mye som før. Det grunnleggende lovbruddet er der fortsatt, sier Myrstad til NRK.

Han mener at Meta har valgt å gjøre minst mulig for å komme kritikerne i møte.
– Vi opplever ikke at Meta har tatt kritikken på alvor. De gjør små kosmetiske endringer, men ikke de fundamentale endringene de må gjøre for å respektere loven i Norge og retten til privatliv.

Myrstad håper at deres klage kan føre til større endringer hos Meta.
– Det er ingen som har takket ja til den formen for overvåkning som skjer av den norske befolkning hver eneste dag gjennom Facebook, sier Myrstad.

Meta: I tråd med regelverket

NRK har vært i kontakt med Meta som henviser til sine tidligere publiserte bloggposter.
– Vi har valgt en annonsestøttet forretningsmodell fordi dette er hjørnesteinen i et inkluderende internett der alle kan få tilgang til nettbaserte tjenester og få innhold gratis, skriver Meta.

Ifølge selskapet er abonnementsløsningen et svar på de siste regulatoriske utviklingene, veiledninger, og rettsavgjørelser i EU.
– Dette er i tråd med en retning pekt ut av den høyeste domstolen i EU, skriver Meta.

Teknologigiganten trekker frem at datatilsyn i Frankrike, Danmark, og Tyskland har stilt seg bak en lignende tolkning.

Kritisk til Metas hovedtilsyn

For å koordinere håndhevelsen av europeiske personvernlover (GDPR) behandles normalt alle klager av datatilsynet der selskapet har sitt hovedkontor. For Meta er det Irland.

– Vi hadde håpet at det irske datatilsynet, som er ansvarlig for mange av Facebook-klagene, hadde gjort det veldig tydelig at du ikke skal kunne selge personvernet ditt eller at noen kan kreve betaling for det. Men det gjorde de ikke, sier Myrstad.

Han mener at irene ikke har gjort en god nok jobb.
– De har brukt altfor lang tid, og de har vært altfor milde i måten de har behandla en av verdens største selskaper. Vi mener de ikke har tatt beslutninger som har vært i trå med det europeiske personvernregelverket.

Det irske tilsynet har blitt forelagt Forbrukerrådets uttalelser.
– 85 prosent av alle håndhevingsbeslutninger av GDPR i 2023 ble gjort av det irske datatilsynet, skriver nestleder Graham Doyle.

Doyle trekker frem at tallet var 66 prosent for 2022 og at tilsynet er involvert i mesteparten av tilsynssakene som krysser europeiske landegrenser.
– Tilsynet har utstedt bøter på i underkant av tre milliarder euro mot selskaper med hovedkontor i Irland de siste fem årene, skriver Doyle.

Venter på avklaring

NRK er ikke kjent med at store norske selskaper har valgt å innføre en lignende abonnementsløsning som Meta, men modellen har den siste tiden blitt mer populær i flere europeiske land.

Denne utviklingen gjorde at det norske datatilsynet i januar ba om en formell uttalelse fra Det europeiske personvernrådet (EDPB) om praksisen.

Personvernrådets koordinerer de europeiske tilsynene og en uttalelse der vil kunne legge føringer for det irske tilsynets oppfølging av Meta.

– Vi har bedt personvernrådet om å ta stilling til «pay or okay» fordi vi er bekymret for praksisen. Personvern er en menneskerettighet og ikke en betalingsvare, sier seksjonssjef Tobias Judin i Datatilsynet.

Judin forventer at personvernrådet kommer med sin uttalelse i løpet av våren.

Slik endrer du innstillinger

Meta lar brukere endre enkelte personverninnstillinger i sitt kontrollsenter.

Her er det blant annet mulig å betale 110 kroner i måneden for en reklamefri variant av Instagram og Facebook. (149 kroner på mobil grunnet ekstrakostnad fra appbutikkene.)

Det er også mulig å be Meta om å ikke koble informasjon til brukeren din de har mottatt fra din nettsurfring utenfor plattformen, under seksjonen «Informasjon og tillatelser». Her er det også mulig å velge bort valgfrie informasjonskapsler som brukes til å samle informasjon og vise annonser utenfor Metas plattformer.

En ansatt logget seg inn i konkurrentens datasystemer og varslet om mulige lovbrudd. Nå avbrytes hele rettssaken etter beskyldninger om at bevismaterialet er manipulert.

Siden 3. april har rettssaken mot Killingmo Freseservice pågått i Romerike og Glåmdal tingrett. To ledende ansatte er tiltalt for å ha brutt arbeidsmiljøloven og forfalske dokumenter.

Påtalemyndigheten anførte i tiltalen at ansatte i over 8000 tilfeller har jobbet for mange timer i løpet av et døgn, hatt for lite tid mellom arbeidsperioder, eller jobbet for lange uker.

Killingmo Freseservice mener på sin side at påtalemyndigheten har lagt frem manipulerte bevis.

– Dataene i basen til Killingmo er manipulert i stor stil. Aktors tall er upålitelige som bevis, sa advokat Anders Brosveet under rettssaken, ifølge Teknisk Ukeblad.

Borsveet uttalte i retten at de mener å ha bevis for at en ansatt i en konkurrerende bedrift, Asfalt Remix, har manipulert data.

– Det er ikke riktig at min klient har manipulert datamateriale. Utover det har jeg ingen kommentar, sier advokat Marianne Klausen til NRK. Hun representerer den ansatte.

Avbrøt rettssak

Onsdag 10. april besluttet tingretten å avbryte rettsaken mot Killingmo Freseservice. Rettssaken var berammet til å vare i syv uker.

– Dette er en skandale, sier Brosveet til NRK.

Han er sterkt kritisk til påtalemyndigheten. Forsvareren mener at politiet i praksis har «outsourcet» etterforskningen istedenfor å gjøre det selv.

– De har tatt ut en tiltale på et så uholdbart grunnlag at de selv, én uke inn i retten, erkjenner at det de bygger på ikke er pålitelig, sier Brosveet.

– Ikke forsvarlig å fortsette

Politiadvokat Sigbjørn Arneberg forteller til NRK at de tirsdag kveld oppdaget at «det kan ha skjedd noe med innholdet i en av Excel-filene da den ble lagt inn i politiets saksbehandlingssystem». Det er der de sender dokumenter over til retten.

– Det er altså ikke avdekket noen feil per nå og det fremstår svært lite sannsynlig at det er noen feil med innholdet i dokumentet, sier Arneberg onsdag kveld.

– Likevel valgte jeg å informere dommeren om det vi hadde avdekket og uttrykte at jeg mente det ikke var forsvarlig å fortsette hovedforhandlingen før vi hadde fått kontrollert at dokumentet i saksbehandlingssystemet var helt identisk med det dokumentet man hadde benyttet under etterforskningen. Retten var enig i at saken burde utsettes, sier Arneberg.

Politiadvokaten forteller at saken bygger på et stort bevismateriale. Det er blant annet snakk om 10 regneark på omtrent 800.000 linjer.

Styreleder i Killingmo Freseservice oppgir i en pressemelding at de frykter saken nå kan utsettes i opptil et helt år.

– Det var jo ikke ønskelig fra vår side. Men samtidig har påtalemyndigheten er stort ansvar for å sikre at ingen blir uskyldig dømt og da må vi være helt sikre på at den informasjonen vi legger frem er helt korrekt, sier Arneberg.

Uenig i hvorfor saken utsettes

Politiadvokaten forteller at forsvarets påstander om outsourcing av etterforskningen, eller hvem som har manipulert data, ikke har noe med at saken utsettes.

– Hva mener dere om påstanden at dataene er manipulert i stor stil og at dere har basert dere på upålitelige tall?
– Dette er påstander vi har vært kjent med lenge. En av påtalemyndighetens tiltaleposter gjelder nettopp manipulering av data.

I tiltalen anfører påtalemyndigheten at selskapet selv har forfalsket timelister.

– De lot de forfalskede timelistene danne grunnlag for regnskapsføringen og benyttet disse ved innrapportering til offentlig myndighet, står det i tiltalen.

Anklaget konkurrent for datainnbrudd

NRK kunne i 2022 fortelle at Killingmo Freseservice mente at en sentral ansatt hos det konkurrerende firmaet Asfalt Remix hadde brutt seg inn i deres datasystem.

Killingmo fikk senere opplyst at konkurrenten stod som eier av en IP-adresse knyttet til mistenkelige pålogginger i deres datasystemer.

Statens Vegvesen har i retten fortalt at de ble tipset av konkurrenten om påståtte regelbrudd og fikk tilsendt timelister, skriver Teknisk Ukeblad. Dette var medvirkende til at Statens Vegvesen leverte en anmeldelse mot Killingmo.

Godtok forlegg

Eyvind Brynildsen, en sentral ansatt i Asfalt Remix, har godtatt å betale en bot på 50.000 kroner for å ha brutt seg inn i et datasystem til Killingmo Freseservice. Via sin advokat bestrider han å ha manipulert data slik forsvaret til Killingmo Freseservice hevder.

Det var en ansatt i Killingmo Freseservice som ga Brynildsen informasjonen som gjorde det mulig å logge seg inn i systemet. Den ansatte godtok en bot på 20.000 kroner.

– Det ble påklaget av Killingmo, men klagen ble ikke tatt til følge. Forlegget er rettskraftig, opplyser politiadvokat Mathias Emil Hager.

Emanuel Feinberg, som representerer Asfalt Remix, opplyser til NRK at selskapet ikke ønsker å uttale seg.

– Vi spiller med åpne kort, sier TikTok. Selskapet mener at misforståelser og sammenblanding er mye av årsaken til at folk er så bekymret.

– Vi behandles annerledes fordi våre grunnleggere er kinesiske, sier James Lyons til NRK.

James Lyons er en av de øverste talspersonene for TikTok i Europa. NRK møter ham og deres norske myndighetskontakt Kjartan Sverdrup én uke etter at amerikanske myndigheter har vedtatt en lov om tvangssalg av TikTok.

Kritikere av TikTok har to hovedbekymringer: At plattformen kan misbrukes av kinesiske myndigheter til å påvirke brukerne og at plattformen kan brukes til å spionere på dem.

– Disse bekymringene er ubegrunnede. Vi vil gå den ekstra mila for å bevise det, sier Lyons.

Han trekker frem at morselskapet ByteDance er et globalt selskap der 60 prosent er eid av internasjonale investorer.

– Styret er ikke basert i Kina. Faktisk er tre av fem styremedlemmer amerikanske, sier Lyons.

Han hevder at bare ByteDance sine datterselskap basert i Kina er underlagt kinesisk lovgivning, ikke TikTok.

Erika Staffa Edström har skrevet rapporten «Kan vi stole på TikTok?» for Sveriges nasjonale kunnskapssenter for Kina. Hun deler ikke Lyons beskrivelse av ByteDance som et globalt selskap.

– Det er et viktig moment at ByteDance, som er basert i Kina og derfor må følge kinesiske lover, har mulighet til å påvirke TikToks virksomhet. Om det faktisk skjer er omdiskutert, sier hun til NRK.

Edström mener at TikTok-ultimatumet som ble vedtatt i USA, viser at selskapet har mislyktes i å overbevise omverdenen om at sikkerhetstiltakene de har innført de siste årene er tilstrekkelige.

Samtidig finnes det ingen håndfaste beviser på at kinesiske myndigheter har fått tilgang til brukerdata. Det samme gjelder muligheten myndighetene har til å sensurere innhold eller fremme propaganda på TikTok, forteller Edström.

– Vi spiller med åpne kort

Flere statlige etater og private arbeidsgivere i Norge har tidligere frarådet eller forbudt ansatte å ha TikTok på telefonen. For å bøte på bekymringene for kinesisk innflytelse, lanserte TikTok i fjor vår «Prosjekt Clover».

Dette er TikToks ambisiøse plan om å beskytte europeiske brukere. Prislappen er på 140 milliarder kroner, oppgir selskapet.

– I Europa skjedde telefonforbudene før Prosjekt Clover og det vi ser er at et økende antall politikere har begynt å bruke plattformen, sier James Lyons optimistisk.

Eksemplene de trekker frem er at Arbeiderpartiet opprettet en TikTok-konto i mars, og at Europaparlamentet gjorde det samme i februar.

Det uavhengige selskapet NCC Group skal kontrollere TikTok i Europa. De skal kontrollere hvor europeiske brukerdata ender opp. Det amerikanske selskapet Oracle har full tilgang til selskapets kildekode og anbefalingsalgoritme.

Målet er å gjøre europeere trygge på at TikTok ikke brukes til uønsket påvirkning eller spionasje.

– Vi spiller med åpne kort, sier Kjartan Sverdrup som er TikToks norske myndighetskontakt.

Et viktig ledd i planen er å flytte alle europeiske brukerdata til tre datasentre i Europa. To i Irland og ett på Hamar i Norge. 30 milliarder skal gå til det splitter nye datasenteret i Hamar.

– Jeg har ingen konkret dato for det norske datasenteret, men dersom alt går etter planen vil det være i full drift innen utgangen av året, sier Sverdrup.

Sverdrup anslår at det akkurat nå jobber omtrent 1000 mennesker med å gjøre ferdig det nye datasenteret.

I mellomtiden vil nordmenns brukerdata lagres i USA og Singapore, opplyser TikTok.

I desember overtok TikTok datasenteret på Hamar. Her kan du se hvordan det så ut da.

– Da jeg ranet Per, var det med hans samtykke. Hans skriftlige samtykke.

Cecilie Wian har kapret bankkontoen til sin venn Per Thorsheim. Det gjorde hun på en svært enkel måte: Hun sendte inn skjemaet «Fullmakt til å disponere konto», til banken hans.

Dermed fikk hun full kontroll over alle pengene på kontoen.

Alt som skulle til var en forfalsket signatur og opplysninger hun søkte seg til på internett.

Wian jobber til daglig i et norsk konsulentselskap, men på fritiden har hun engasjert seg i hvordan digitale løsninger kan misbrukes til å overvåke og trakassere andre. Thorsheim arrangerer konferansen PasswordsCon og konsulent.

– Det jeg synes er spesielt skummelt, er at en disponent kan sende alle mine penger ut av landet. Jeg vil ikke få noen beskjed om det før det er for seint, sier Thorsheim.

– Vi har vist at det er mangelfull kontroll, om noen i det hele tatt, med dette papirskjemaet. Konsekvensen av det er at kriminelle kan utnytte dette for å få tilgang til privatkunders bankkontoer i norske banker, sier Thorsheim.

I etterkant av testen, har Thorsheim og Wian kontaktet Storebrand. Banken forteller NRK at de har sluttet å benytte det aktuelle skjemaet.

Å være disponent for en bankkonto gir mange muligheter – man kan overføre penger, se årevis med kontohistorikk, og opprette bankkort.

Ordningen er mye brukt for å hjelpe eldre og andre hjelpetrengende familiemedlemmer med å holde styr på regningene. Det er også vanlig å benytte seg av disposisjonsrett, da ofte med elektronisk skjema, ved håndtering av en felleskonto innad i en husholdning.

Bekymret for misbruk

Dette er ikke første gangen Wian har kapret Thorsheims konto.

– De har ikke tatt lærdom av den forrige gangen vi gjorde det samme stuntet mot en annen bank. Og det syns jeg er veldig, veldig skuffende. Rett og slett, sier Wian.

Storebrand forteller NRK at de ikke er kjent med at deres skjema for disposisjonsrett har blitt misbrukt til svindel. Det samme opplyser bransjeorganisasjonen Finans Norge.

– Men det har nok mer å gjøre med på flaks og manglende kunnskap hos de kriminelle, og har ingenting med sikringstiltak i bankene å gjøre. Og man bør jo ikke basere seg på flaks, sier Thorsheim.

Nye rutiner

– Dette har vært et problem i bransjen, men våre kunder skal være trygge på at løsningene våre er 100 prosent sikre, sier kommunikasjonsrådgiver Robert Henriksen i Storebrand.

Henriksen forteller at Storebrand i vinter endret måten de oppretter disposisjonsrett og at papirskjemaet ikke lenger er tilgjengelig på deres nettsider.

– I tilfeller der våre analoge kunder ønsker å gi disposisjonsrett, krever vi at hovedeieren av kontoen personlig kontakter oss via telefon først for kontrollspørsmål. Etter at denne bekreftelsen er gjennomført, vil vi sende disposisjons- og legitimasjonsskjemaer til hovedeierens primære adresse. I tillegg vil vi inkludere en forhåndsfrankert returkonvolutt, noe som vil gjøre tilbakesendingen både enkel og sikker, sier Henriksen.

Banken har også forbedret selve skjemaet for å forhindre misbruk med krav om signatur fra to vitner. Banken har også rutiner for å varsle kontoeier slik at vedkommende kan stanse prosessen.

– Vi har helt vanntette rutiner på dette nå, sier Henriksen.

Gry Nergård i Finans Norge forteller at bankene hele tiden må balansere brukervennlighet med sikkerhet, og at det noen ganger kan glippe. I fjor kom det på plass en ny finansavtalelov, noe som har ført til at bankene har måttet oppdatere en rekke av sine skjemaer og rutiner.

I det arbeidet har nok papirskjemaet for disposisjonsrett ikke vært høyest prioritert, forteller Nergård.

Etter testene Wian gjorde nå og i 2021, er hun ikke lenger komfortabel med å alle sine penger stående på samme sted.

– Jeg har bare erkjent at alle pengene mine ikke kan stå på én konto, sier hun.

– Vi klager inn Meta for helt åpenbare brudd på personvernlovgivningen. Det er derfor vi klager Meta inn til det norske og europeiske datatilsyn.

Det sier direktør i Forbrukerrådet Inger Lise Blyverket til NRK.

Deres klage mot eieren av Facebook og Instagram er koordinert med personvernorganisasjonen Noyb. Organisasjonen ble i sin tid startet av Max Schrems og har tidligere vunnet frem med en rekke klager mot Meta.

Målet med klagen er å nekte teknologiselskapet å bruke nordmenns innlegg og bilder til å trene selskapets datamodeller innen kunstig intelligens (KI).

– Det som er det krevende her, er at vi har dårlig tid, sier Blyverket.

Meta vil starte treningen med brukerdata allerede den 26. juni. Derfor ber de datatilsyn i 11 land å benytte en hasteprosedyre.

Teknologiselskapet mener at de har sitt på det tørre:

– Vi er veldig sikre på at vår fremgangsmåte oppfyller våre forpliktelser etter lokale lover og personvernforordningen GDPR. Vi har konsultert det irske datatilsynet, som er vårt ledende datatilsyn i EU, som en del av forberedelsene, skriver talsperson Matt Pollard i Meta.

Pollard henviser ellers til selskapets blogginnlegg om utrullingen. Der kommer det frem at Meta planlegger å bruke offentlige innlegg og bilder som er delt på plattformen, og at de ikke vil bruke private meldinger med venner og familie til å trene opp KI-systemene.

Selskapet mener også at de har lagt seg på samme linje som OpenAI og Google. Her kan du lese klagen i sin helhet.

Fant ikke protest-skjema

Forbrukerrådet har fått mange henvendelser fra nordmenn om å melde seg ut av KI-treningen. NRK ba derfor forbrukerdirektøren om å demonstrere hvordan folk kan levere sin protest, men forsøket gikk fort av skinnene. (Se faktaboks for snarveien til skjemaene.)

– Det er ikke noe skjema her for å si at jeg protesterer, sier Blyverket oppgitt.

Det kommer etter at hun har rotet rundt på Meta sine innstillinger i noen minutter, men uten å finne skjemaet.

– Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Det er så utrolig mange valg.

NRK har i etterkant talt opp at en innlogget Facebook-bruker på nettleser vil måtte innom syv menyer og skjemaer for å protestere.

– Jeg føler rett og slett at jeg blir lurt. Det er sagt så tydelig fra Metas side at det er en mulighet til å protestere, sier Blyverket.

Meta er uenig i at det er vanskelig å finne skjemaet.

Selskapet trekker frem at brukere fikk et varsel på Facebook og Instagram om muligheten til å protestere. Ved å trykke på dette varselet trenger en bruker kun å trykke to ganger for å komme til skjemaet.

Brukere har også fått en e-post om endringen, også her vil det være enkelt å finne frem til skjemaet.

Ventet klage

For å trene sine KI-modeller på brukernes data, har Meta valgt å benytte berettiget interesse. Dette er et lovlig grunnlag i europeiske personvernlover der selskapet må gjøre en avveining om at nytten for å gjøre noe veier tyngre enn de negative konsekvensene.

– Vi mottar mange spørsmål om lovligheten av dette. Svaret er at det er tvilsomt. Etter vårt syn hadde det mest naturlige vært å spørre brukerne om samtykke før innleggene og bildene deres brukes på denne måten, skrev Datatilsynet i en pressemelding tidligere denne uken.

Tilsynet skriver videre at de aktivt vil samarbeide med andre tilsyn i Europa om saken og forventer flere klage mot Meta.

Oppdatert klokken 07:13 med lenke til klagen og en setning om at de ber om en hasteprosedyre. Så oppdatert 09:30 med mer informasjon om at brukere også har fått en e-post om endringen.

Verdens største søkemotor har lansert en funksjon som kan endre internett for alltid.

Er det bare meg, eller har Google tapt seg i det siste?

Sjøl banner jeg stadig oftere over dårligere søketreff. Jeg møter mer reklame og mindre innhold, og ender hos AI-generert svindel alt for ofte.

Ja, sist jeg skulle kjøpe støvsuger holdt jeg på å bli lurt av en lure-anmeldelse. En AI-generert svindel, forkledd som produkttest av en støvsuger. Jeg fant den på Google, selvfølgelig. Det er lenge siden søk var imponerende.

Samtidig bruker mange av oss kunstig intelligente chatbotter stadig mer. ChatGPT, My AI og CoPilot har gjort det mulig å skriveskravle med datamaskinen.

De ivrigste har rukket både å flørte, skrive jobbsøknader og jukse på tentamen ved hjelp av de kunstige intelligensene.

Massevis av praktiske, enkle spørsmål jeg tidligere ville spurt Google om, går nå til ChatGPT. Resultatet er at Google-bruken min går raskt nedover. Og det er nok ikke bare meg. Nå tar søkegiganten helt nye grep.

Nylig lanserte Google en splitter ny tjeneste, som bærer løfte om å snu internett på hodet. «AI Overview» skal gi deg svar direkte på det du lurer på, i stedet for lenker til andre nettsteder. Det frykter mange at vil bli en katastrofe for de som lever av å lage innhold.

– Dette er en stor endring. Et øyeblikk som snur opp ned på ting, sier Google-sjef Sundar Pichai til The Verge.

Vi har prøvd Googles kontroversielle nyvinning. Funksjonen er foreløpig kun tilgjengelig i USA, men vi har sneket oss til en test likevel.

Så? Er framtida her? Vil «AI Overview» forandre alt? Heng med.

Sånn fungerer det i praksis

Jeg gjør et helt vanlig Google-søk: «Hvordan resetter jeg mobiltelefonen?» Søket utløser den nye funksjonen, et lite reagensrør-aktig symbol dukker oppe i hjørnet av Google-vundet.

Det viser at jeg har sagt ja til å få ekstra mye AI-genererte svar, og nå kommer ett: Jeg får en sekspunktsliste for hvordan jeg sletter alle data og klargjør telefonen for ungen som sikkert en gang skal overta den. Nesten nøyaktig som forventet.

Jeg kan fortsatt klikke på lenker, men jeg trenger ikke. Informasjonen blir presentert inne i Google.

Når jeg spør om nyhetshendelser, enten de er store eller små, da får jeg ikke noe AI-skapt svar. Men når jeg stiller spørsmål som typisk ville tatt meg til Kvinneguiden, da våkner den igjen.

«Hvordan fjerne brusflekker fra sofa?» Joda, den svarer.

Jeg kan spørre om været, lyn og torden. Om Norges økonomi. Eller om hvordan man bør kle seg i en begravelse. Du veit, sånne litt dumme eller enkle spørsmål, som man stiller internett fordi det er flaut å spørre en voksen om dem. Men ikke om nyhetssaker. Eller om enkeltpersoner.

Som bruker er det jo fint med kjappe svar på enkle spørsmål. Egentlig litt deilig å slippe å måtte vurdere selv hvilken lenke jeg skal gå videre til for å få svar, når alt jeg trenger er seks punkter i en liste. Men så er de jo ganske enkle, disse spørsmålene jeg har stilt.

Rablende gale svar 

En del misforståelser blir det også med AI Overview.

I dagene etter lanseringen sydet internett av folk som hadde fått rare resultater fra tjenesten. En stund kunne man for eksempel søke på «ost renner av pizzaen», og bli anbefalt å blande inn lim i pizzasausen for å unngå at osten sklir av middagen.

Rasktarbeidende internettdetektiver fant fort en gammel Reddit-tråd, hvor det åpenbart spøkefulle tiltaket er foreslått.

Flere har fått lignende hodestups dårlige råd. En bruker fikk tips om å ta selvmord for å kurere depresjon. En annen fikk forklart at astronauter har truffet på katter på månen. Det er jo ikke rart. Store språkmodeller, som AI Overview er basert på, blir bare så gode som dataene de har å jobbe med. Og Google har betalt over en halv milliard kroner for å trene AI-en sin på informasjonen hvem som helst kan ha postet på nettopp Reddit.

Alle som har vært litt innom Reddit veit at der er det både hummer og kanari. For å si det forsiktig.

Likevel har jeg sjøl så langt ikke fått verken løgner eller helseskadelige råd fra AI Overview.

Google skal ha jobbet på høygir med å fjerne alle de feilaktige oppsummeringene som har blitt latterliggjort i sosiale medier i det siste. Dermed har jeg heller ikke fått til å gjenskape dem, for å se om eksemplene er ekte.

Det nærmeste jeg har kommet feil informasjon var da jeg spurte Google om det er mye isbjørn i Oslo. Svaret var at isbjørn vanligvis ikke kan sees i Oslo, men at de kan oppleves i villmarka. OK, det er jo rart å mene, men det aller meste jeg har fått fra AI Overview har vært helt grei informasjon.

Det kan tyde på at historiene om hallusinerende Google-forklaringer har vært litt overdrevne. Jeg ville neppe stolt på AI på spørsmålet om hvordan å pakke en fallskjerm. Men vaske vinduet? Joda, det bør vel være greit.

Avisene roper krise

Mange har ledd mye av rar feilinformasjon, men det som virkelig har gjort tjenesten kontroversiell er frykten for at den vil «stjele» besøk fra andre nettsider.

– Dette blir en katastrofe for trafikken vår, sier Danielle Coffey til CNN.

Hun er sjef i «News/Media Alliance», en organisasjon for den amerikanske mediebransjen. Coffey mener Googles nye tjeneste vil oppmuntre brukerne til å bli på Google, i stedet for å klikke seg videre inn til nyhetsmediene. Dermed blir det vanskeligere å tjene penger på innholdet til mediene, mener hun.

Den danske medieanalytikeren Thomas Baekdal skriver i sitt nyhetsbrev at den uskrevne kontrakten mellom nyhetsmedier og Google, er at journalistene lar Google indeksere artiklene, mens Google skaffer lesere til artiklene.

– Dette føles som noe helt annet. Nå indekserer Google våre nettsteder, og tar så journalistikken direkte til deres brukere, mens vi sitter igjen med bare smuler av trafikken vi skulle fått, skriver han.

Hvis Google gir oss alt vi trenger, hvorfor skal vi gidde å gå til kildene? Og hvordan kan mediene overleve hvis ingen lenger besøker dem? Vi trenger tross alt medier.

Det er jo de som gir oss råmaterialet som Google oppsummerer for oss. Mediene og resten av alle tjenestene på det gode, gamle internettet bør kanskje frykte for trafikken framover.

Tilbakeholden utrulling

Svaret fra Google ser ut til å være en forsiktig start. Det virker som om søkegiganten prøver å unngå å lage mer bråk enn nødvendig, når de innfører disse nye KI-funksjonene.

– På områder vi ikke er helt sikre på om vi har fått det riktig til, så er vi tilbakeholdne med å rulle det ut, sier Sundar Pichai i en podkast med The Verge.

I podden forteller han at «AI Overviews» gir mer trafikk og lenkeklikking, ikke mindre. Likevel forstår han hvorfor mediene frykter den nye tjenesten.

– Folk legger mye arbeid i å lage innhold. Så jeg forstår perspektivet og er ikke overrasket. Men jeg er optimistisk med tanke på hvordan det faktisk vil utspille seg, legger Pichai til.

Underforstått: Det er ikke sikkert at AI Overview er noen stor revolusjon. Og kanskje holder den igjen litt? Lanserer seg selv litt forsiktig?

En ivrigere «lillebror»

En tjeneste som definitivt ikke holder igjen, eller har særlig mye sperrer, heter Perplexity.ai.

Det er en slags søkemotor som virkelig utnytter kunstig intelligens. Tjenesten gir deg riktignok lenker, men først og fremst leverer den sammendrag og oppsummering av det du har søkt etter, uansett hva det måtte være.

Det blir en slags blanding av søkemotor og samtaleassistent.

Spørsmålet «Hva skjedde med den slovakiske statsministeren?», gir en kjapp og grei gjennomgang av hendelsene etter attentatet 15. mai. Skriver du inn et navn får du en fin oppsummering av personen, dens karriere og liv. Og du kan stille oppfølgingsspørsmål.

Samtidig, som andre tjenester basert på moderne kunstig intelligens: Den har sine svakheter.

Søk på norske kjendiser viser at Perplexity kan hallusinere opp skandaler som ikke finnes. Og den kan glemme fullstendig ekte skandaler når den oppsummerer folks liv.

For eksempel nevner ikke Perplexity Atle Antonsen-skandalen med et ord når jeg søker på han. Selv når jeg legger inn «skandale» i søkefeltet kan den ikke se ut til å huske at det har vært noe spesielt å bry seg med i komikerens karriere.

Ikke mine Google-mønstre

En ukes leik med AI Overview har pressa meg til å tenke på hva jeg googler. Så langt kjennes dette mest som et frø, et nølende tidlig forsøk på noe som kan bli viktig. I hvert fall akkurat nå. Veldig lite av det undertegnede googler passer særlig bra med ting AI Overview gidder å svare på.

For mange, og i hvert fall meg, er mer kompliserte spørringer allerede flytta over til ChatGPT. Hvis hengslene på kjøleskapsdøra må justeres, eller jeg må vite hvor lenge plastmaling skal tørke før jeg maler over, ja, da spør jeg ChatGPT og ikke Google, lenger. Særlig fordi ChatGPT lar meg sende bilder.

Det er jo nettopp det Google vil at jeg skal slutte med. De vil ha meg tilbake til selveste googlinga, og tror at sammendrag og oppsummeringer skal trekke sånne som meg tilbake til deres nettsider. Men da må det nok hardere lut til enn AI Overview.

Dessuten er det ett grunnleggende problem: Uansett om vi søker etter små eller store ting, så har Google latt oss selv velge hvem vi skal tro på.

Forskjellen er at Google nå tar avgjørelsen for oss. Der vi brukere tidligere har måtte venne oss til å være kildekritiske, og tolke informasjon fra Reddit, NRK og treningsblogger forskjellig, så får vi nå bare Google å forholde oss til.

De flytter beslutninga vekk fra oss, og over til dem. Dermed må Google også ta et slags ansvar for informasjonen de gir, også når det går galt.

Perplexity er gøyere enn Google, så langt. Men jeg har ikke egentlig lyst til å stole på noen av dem.

Styreleder i Kommunikasjonsforeningen reagerer sterkt på måten eieren av Facebook og Instagram har gått frem for å trene datamodeller på bedrifter og brukeres innhold.

– Facebook oppfører seg arrogant overfor brukerne og oss som kjøper tjenestene. De har ikke spurt oss om hva vi synes, og de er ikke tilgjengelige for dialog om det nye kravet de stiller. Det er arrogant.

Det sier Svein Inge Leirgulen som er styreleder i Kommunikasjonsforeningen og leder av foreningens etiske råd.

Meta eier Facebook og Instagram. Dette er to av de største plattformene for organisk og betalt markedsføring i Norge.

Leirgulen vil nå starte en større debatt i bransjen om hvordan de skal forholde seg til teknologiselskapet.

I møte med NRK ramser han opp en rekke tiltak man bør diskutere – å stanse annonsering på plattformene, oppfordre sine følgere til å protestere, og å slette sine kontoer.

Han mener at selskapet har visst lite interesse i å overholde norske og europeiske personvernlover, og at de tøyer grensen for hva som er etisk riktig å gjøre.

– Facebook spytter oss i ansiktet. Meta er i ferd med å rive ned tilliten til Facebook som kommunikasjonsplattform, sier Leirgulen.

Meta: Initiativ på vent

Meta hadde planer om å trene selskapets datamodeller for kunstig intelligens på brukernes offentlige innlegg fra 26. juni. Forrige fredag annonserte selskapet at initiativet er pauset på ubestemt tid etter påtrykk fra europeiske datatilsyn.

– Vi som kjøpere og brukere får nå litt bedre tid til å vurdere hvordan vi skal reagere. Og det bør vi, sier Leirgulen.

NRK har forelagt Meta uttalelsene til Leirgulen. Selskapet henviser til sitt blogginnlegg om saken.

Der kommer det frem at Meta planlegger å bruke offentlige innlegg og bilder som er delt på plattformen, og at de ikke vil bruke private meldinger med venner og familie til å trene opp KI-systemene. Selskapet er skuffet for at de må utsette KI-treningen og sier de er trygge på at fremgangsmåten deres er i samsvar med europeiske lover og reguleringer.

Selskapet mener også at de har lagt seg på samme linje som OpenAI og Google.

Mediene er kritiske

Mediebedriftenes Landsforening (MBL) oppgir til NRK at de ikke er fornøyd med at Meta vil bruke deres innhold til KI-trening.

– Vi mener at denne typen trening på innholdet vårt krever avtale, sier fagsjef Geir E. Engen i MBL.

Engen forteller at de er i en prosess med sine medlemmer om hva de skal gjøre videre. Han tror de vil ta en beslutning tidlig neste uke.

Privatpersoner kan protestere mot at deres innhold brukes til KI-trening på Facebook og Instagram. Det kan ikke bedrifter gjøre gjennom Facebooks skjema, viser en test gjort av NRK. Bedrifter har mulighet til å protestere på skjemaet i Instagram, sannsynligvis fordi plattformen ikke skiller mellom bedriftskontoer og privatkontoer.

Microsoft snur og utsetter lansering av ny KI-funksjon.

Tenk deg at Windows tar et bilde av absolutt alt du gjør på datamaskinen. Hvert femte sekund. Om du spiller dataspill: Windows tar bilde. Om du surfer på dine flaueste hobbyer: Windows tar bilde. Om du skriver hemmelig jobb-e-post: Windows tar bilde.

Alle bildene lagres i en gigantisk bunke på datamaskinen. Så ser Windows gjennom alle bildene, og tar vare på all teksten derfra. Til slutt blir all skrift du har hatt oppe på skjermen din lagret i en diger tekstfil, så du kan søke i den.

Sånn blir det, snart. Funksjonen kalles «Recall». Microsoft selv kaller det for «fotografisk minne for PC-en».

Men er det egentlig bra?

Frykter innbrudd og tyveri

«Recall» har skapt store bølger blant eksperter på IT-sikkerhet. En av dem heter Kevin Beaumont og er en anerkjent, britisk uavhengig sikkerhetsekspert. Beaumont har fått tilgang til Recall-programvaren og testet den selv. Det han fant ut var at all informasjon om deg ble lagret helt åpent på harddisken. Alle brukere av maskinen kunne i praksis se alt du har gjort på PC-en, viste han.

Etter at Beaumont publiserte sin gjennomgang av systemet har Microsoft gjort flere endringer.

I en bloggpost forteller Microsoft at de ikke lenger vil gjøre Recall til standard. Nå må du selv velge om du vil bruke funksjonen, den er ikke automatisk skrudd på. I tillegg vil de kreve sikker innlogging for å bruke den, og databasen skal være kryptert, så ikke hvem som helst skal kunne bla seg gjennom ditt digitale «minne».

Likevel er ikke sikkerhetsekspert Beaumont fornøyd.

– Recall skaper en søkbar tekstdatabase over alt du har skrevet og sett på datamaskinen, inkludert e-poster du har slettet og direktemeldinger. Microsoft kaller det fotografisk minne, og det blir på disken din så lenge du har plass til det. Dette er en enorm endring av hvordan datamaskinene våre virker, skriver Beaumont i en e-post til NRKbeta.

– Det er veldig risikabelt hvis noen kommer seg inn i din datamaskin. Tenk å ha tilgang til noen andres fotografiske minne!

– Hva er det verste som kan skje?

– At et minne av alt du noensinne har gjort på en datamaskin blir tilgjengelig for noen andre. For eksempel meldinger du har slettet eller bankinformasjonen din.

Beaumont trekker også fram at Recall-databasen ikke har noen endringslogg. Dermed kan du ikke sjekke om noen har snoket i den. Eller endret skjermbildene i etterkant.

Litt som en menneskehjerne

Men kanskje er det muligheter her også, ikke bare trusler?

– KI menneskeliggjør datamaskinen.

Det sier Tony Orre. Han er finsk og jobber som Windows-«category manager» for Microsoft i vår del av verden. Han sammenligner inntoget til kunstig intelligens i datamaskinene våre med de største endringene i PC-historien.

– Jeg får en Copilot+-maskin den 19. juni. Jeg er superklar, sier han.

Orre mener Recall blir en sentral del av en ny måte å bruke datamaskiner på.

– Du kan bare bruke naturlig språk. Vis meg familiens ferieturer. Finn en rød bil. Den husker fra alle programmene, alle websidene og websidene og dokumentene du bruker, sier Orre entusiastisk.

– Hva vil du bruke det til selv?

– Til jobben. Når vi nå snakker om lanseringen av Copilot+ kunne jeg be den søke og finne alle dokumenter, alle e-poster, alle presentasjoner om det som jeg har fått eller lest. Den fungerer litt som en menneskehjerne fungerer. Det er et stort skifte, sier han.

Utsetter Recall

Copilot+-datamaskinene kommer i salg denne uka. Men etter alt bråket rundt sikkerhetsutfordringene, har selve Recall-funksjonen blitt utsatt. Orre forteller at de fortsatt jobber med sikkerhetsforbedringer. Recall vil dermed legges til seinere, til tross for at det var et av de viktigste salgspunktene ved den nye maskinen.

Ifølge Orre vil Recall bare bli tilgjengelig for Copilot+-maskinene. Systemet kjører lokalt på datamaskinen, og Microsoft mener man trenger en egen AI-prosessor for å kjøre det bra.

– Hva tenker du om kritikken som har kommet?

– Vi tar det superseriøst. Det er rimelige bekymringer, og vi har måttet gjøre noen grep, og sørge for at bare du selv kan få tilgang til din Recall. Og vi har gjort det valgfritt å bruke.

– Men er det lurt å bruke Recall på jobben, for eksempel?

– Ja, men alle kan velge hvilke funksjoner de skal bruke, også arbeidsplasser. Vi har jo sikkerhet på høyeste nivå på plass. Men jeg tror dette vil påvirke produktiviteten massivt.

Orre presiserer også at du kan skru av Recall for alt mulig. Du kan når som helst slette skjermbilder for en periode eller alle sammen. Og du kan be Recall om å ikke ta bilder av både enkeltprogrammer og websteder. For eksempel for å hindre bankinformasjon fra å bli lagret. Og en egen knapp skrur av hele systemet i en dag.

– Når du er i inkognitomodus husker den ingenting, sier han.

Forbrukerrådet: – Veldig sårbart

Finn Myrstad er fagdirektør i Forbrukerombudet, hvor han jobber med både personvern og IT-sikkerhet. Han reagerer aller mest på hvordan systemet var ment å være før Microsoft lyttet til kritikken og strammet til sikkerheten.

– Hvordan var det i det hele tatt mulig? De var en uke unna å rulle ut noe som er så usikkert. Det er ganske utrolig, sier han.

Ifølge sikkerhetsekspert Beaumont var det enkelt for en hvilken som helst bruker av datamaskinen å hente ut hele historien din. «Å stjele alt du noensinne har skrevet eller sett på din egen Windows-maskin er nå mulig med to kodelinjer», skrev han.

Myrstad understreker at han ikke har testet Recall selv. Likevel har han holdt seg oppdatert på debatten de siste ukene. Og selv om Microsoft nå vil kreve bevis for at du er rett bruker før du får ta systemet i bruk, er han skeptisk.

– Det du gjør på en PC er veldig privat. Alt fra å betale regninger til å sende e-post. Det er veldig sårbart. Her føler jeg bevisbyrden ligger på Microsoft til å vise at dette er trygt, sier han.

– Ville du brukt det selv?

– Aldri, sånn det framstår i dag.

– Men høres det ikke litt fint ut, da? Å kunne søke i din egen hukommelse, på en måte?

– Det er jo mye som kan være praktisk, men er det lurt? Vi må i hvert fall tenke oss nøye om. Personvern og sikkerhet er ikke kun en individuell rettighet. Andres personvern kan bli utsatt fordi du har gjort et valg. Det er ikke kun opp til individene, sier Myrstad.

– Betyr det at myndighetene bør se på det?

– Ansvaret for å følge loven ligger jo på Microsoft. Men spesielt alle som jobber med sensitiv info av noe slag, de må tenke seg veldig nøye om.

Mener Microsoft er uansvarlige

Vår britiske sikkerhetsekspert Kevin Beaumont er uansett ikke overbevist.

Han mener det kan være mulig å lage et sånt system på en sikker måte. Men det ville i tilfelle kreve årevis med samvittighetsfullt arbeid med personvern og sikkerhet.

– Jeg forstår ikke hvordan Microsoft kan si at de utvikler KI på en ansvarlig måte, når de har laget en funksjon uten å ta hensyn til menneskers sikkerhet, sier han.

Copilot+-maskinene er altså i salg fra denne uka. Foreløpig uten Recall.

Sjekkeappen Grindr tok staten til retten for å omgjøre en rekordbot på 65 millioner kroner. Nå har Oslo tingrett gitt staten medhold på alle punkter.

Rettssaken i Oslo tingrett gikk over tre dager i mars. Grindr ønsket å omgjøre et vedtak fra Personvernnemnda der selskapet fikk en bot på 65 millioner kroner. Dersom retten ikke ville omgjøre selve vedtaket ba sjekkeappen om å redusere boten.

Staten fikk fullt medhold og sjekkeappen må i tillegg dekke rundt en halv million kroner i saksomkostninger, viser avgjørelsen fra Oslo tingrett.

– Dette er en viktig seier for personvernet. Tingretten slår fast at Grindr har hatt en praksis som er i strid med personvernreglene, sier regjeringsadvokatene Hanne Bjurstrøm Jahren og Thea Westhagen Edell i en uttalelse til NRK.

Sjekkeappen markedsfører seg mot skeive, men er mye brukt blant menn som søker menn. Appen hadde 10.000 norske brukere i 2020.

Staten mener at Grindr har delt sensitive personopplysninger i strid med personopplysningsloven. Dette er selskapet uenig i.

I en uttalelse til NRK oppgir Grindr at de nå vurderer å anke.
– Vi er skuffet over Oslo tingretts avgjørelse om vår eldre personvernpraksis fra 2018 til 2020. Vi går nå gjennom avgjørelsen og vurderer mulighetene våre, herunder å anke, sier personvernombud Kelly Miranda.

Årelang klageprosess

Forbrukerrådet publiserte i 2020 rapporten «Out of Control» der de dokumenterte hvordan en rekke mobilapper delte informasjon om brukerne sine. En av appene som skilte seg negativt ut i rapporten var sjekkeappen Grindr.

Tekniske analyser viste at Grindr delte brukeres nøyaktige GPS-posisjon, en unik brukeridentifikator, og appens navn med flere selskaper innen markedsføringsindustrien.

Denne informasjonen kan gjøre det mulig spore Grindr-brukeres bevegelser og slik avsløre hvem de er.

– Det er veldig få, en eller to, som vet jeg er på Grindr. De jeg stoler mest på, sa «Alexander» til NRK i 2021. Han er en av mange Grindr-brukere som ikke deler sitt ekte navn eller bilde i appen, viste en gjennomgang gjort av NRK i 2021.

Alexander, som ikke er hans ekte navn, fortalte at han holdt det skjult for familie og venner at han er homofil.

Forbrukerrådet klaget Grindr inn til Datatilsynet. Tilsynet vedtok å gi selskapet et bot på 65 millioner kroner.

Grindr klaget vedtaket inn til klageorganet Personvernnemnda som opprettholdt tilsynets vedtak.

Forbrukerrådet er glad for dagen avgjørelse:
– Kommersiell innsamling, deling og bruk av personopplysninger er ute av kontroll – og blir endelig slått kraftig ned på. Vi er svært glade for at tingretten så tydelig stadfester at Grindrs deling av sensitive personopplysninger med tredjeparter er ulovlig, sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket i en uttalelse til NRK.

Katolsk prest skal ha blitt «outet»

Ved minst to anledninger skal data fra Grindr ha blitt brukt til å spore og identifisere brukere.

For to år siden hevdet det konservative katolske publikasjonen The Pillar at de hadde identifisert at en høytstående prest hadde brukt Grindr. Presten trakk seg fra sin stilling.

Og i boken «Means of Control» skal Mike Yeagley, en konsulent for amerikanske myndigheter, ha fått tilgang til data om Grindr-brukere. Yeagley kunne slik identifisere og spore ansatte hos Pentagon og FBI, noe han mente utgjorde en risiko for nasjonal sikkerhet.

NRK intervjuet personvernombud Kelly Miranda i forkant av rettssaken. Hun trakk frem at det aldri har blitt bevist av en uavhengig tredjepart at data fra Grindr ble brukt til å identifisere presten. Hun kjente ikke til eksempelet med Yeagley.

– Burde dere ha vært mer årvåken om at disse dataene kunne misbrukes?
– Grindr fulgte industristandardene som var. Gitt Grindrs posisjon og status i økosystemet, mener jeg at det ikke var naivt, sa Miranda.

– Det har vært en reduksjon i hvor mye informasjon som blir delt. Men for å tilby en annonse, om den er personalisert og kontekstuell, vil noe informasjon bli delt uansett. Det vil gjelde for Grindr eller hvilken som helst annen app, sa Miranda.

Det norske folk har mer tillit til at staten skal bygge KI enn at ett av teknologiselskapene skal gjøre det.  

Se for deg en morgen, ikke alt for langt inn i framtida:

Mobilen: – God morgen, på tide å stå opp!

Du: – Hæ, alt nå?

Mobilen: – Ja, husk at du har to møter før lunsj. Kolesterolet ditt er litt høyt, så det står en matkasse med musli til deg utenfor døra. Forresten vant Vålerenga over Moss i går, og leder nå serien med 14 poeng.

Personvern og sikkerhet

OK, kanskje framtida ikke blir nøyaktig sånn, men det kan fort likne. Mange store selskaper vil bruke kunstig intelligens til å hjelpe deg i hverdagen. Løse problemer for deg. Og passe på helsa di. Alt de trenger er tilgang til dine private data.

Men private data er ikke bare-bare. Privatliv er viktig for både nordmenn og resten av verden. Facebook skapte storm da de ba brukerne godta at deres innlegg skulle brukes i selskapets KI-løsning. Det samme skjedde da Microsoft ville ta skjermbilder av Windows for å gjøre din brukerhistorie på datamaskinen søkbar.

Hvem greier å lage den kunstig intelligente appen som vinner hjertene og telefonene våre?

Blir det Google, som prøver å bygge kunstig intelligens inn i søk, og gi deg svarene på spørsmålene dine i stedet lenker til svarene? Blir det Microsoft? Facebook? OpenAI med sin populære ChatGPT, eller Elon Musk med sin kontroversielle Grok?

Eller blir det rett og slett Apple? De har lansert sin «Apple Intelligence», som skal hjelpe deg med både kalender, e-post, og en rekke andre ting, på tvers av appene på telefonen din, med hjelp fra taleassistenten «Siri».

Vi i NRK syntes det var interessant å finne ut hvem det norske folk stoler mest på til å lage KI. Hvilke selskaper har vi mest tillit til, i denne kunstig intelligente søledammen vi bare så vidt har begynt å dyppe tærne i?

Staten mest populær

Vi ga et representativt utvalg nordmenn et scenario om hvem som skal utvikle og drive en KI-app som har har tilgang til all informasjon på telefonen din.

Svaret var at flertallet er skeptiske eller på gjerdet til denne tenkte fremtiden. Men kanskje mest uventet, aktøren flest stolte på var «den norske stat».

(Det var mulig å svare flere alternativer på spørsmålet)

Jubler for tillit til staten

Administrerende direktør i Microsoft Norge, Kristine Dahl Steidel, mener det er bra at så mange stoler på myndighetene. Hun er ikke overrasket over at så mange har tillit til at staten kunne laget en slik app.

– Vi har tillit til at staten ivaretar våre helsedata. Opplysningene er veldig godt ivaretatt i dag. Å sette det ut til en kommersiell aktør, helt uavhengig av hvem det skulle være, det vil jeg tro at de fleste vil være skeptiske til, sier Dahl Steidel.

Vi traff på Microsoft-sjefen på Arendalsuka, hvor store selskaper mingler og diskuterer med blant annet offentlige myndigheter. I år handlet hundrevis av debatter i Arendal om nettopp kunstig intelligens.

Et annet av selskapene nordmenn har mye KI-tillit til er Google. Selskapet bak søkemotoren med samme navn og ikke minst den kunstige intelligensen Gemini. Sondre Ronander er kommunikasjonssjef i Google Norge. Han biter seg merke i hvor mange som ikke vil ha noen sånn app i det hele tatt.

– Nordmenn, mer enn mange andre europeere, har veldig engasjert forhold til sitt eget personvern. Så når du stiller et spørsmål som er sånn «alt eller ingenting», så tror jeg det blir for unyansert for nordmenn. Nordmenn er ganske opplest og gode på dette med personvern, sier Ronander.

Han er ikke overrasket over at staten skårer bedre enn teknologiselskapene.

– Jeg er ikke så overrasket over at staten ikke gjør det smashing bra heller. Nordmenn er veldig nøysomme med hva de gir fra seg data og hva de får tilbake av tjenester. Og teknologibransjen har en lang vei å gå på tillit, sier han.

– Hva tenker du om at folk vil ha en statlig KI-app? Er det så absurd, egentlig?

– Vel, det er faktisk bare én institusjon i samfunnet vårt som har et voldsmonopol, og vi har en historikk med overvåking av egne innbyggere her i Norge. Jeg tror også at folk tenker litt forskjellig på datadeling med et teknologiselskap og staten, sier Ronander i Google.

Men hvem kan lage noe sånt? Hvor i staten finnes det gode KI-hoder?

Synes det er en dårlig skår

Ett sted kan kanskje være hos Nasjonalbiblioteket. De jobber mye med kunstig intelligens, særlig fordi de har så mye tilgang til råmateriale. Alt som er utgitt av litteratur, musikk, medier, dataspill, tegneserier og mye annet, finnes i de digitale arkivene til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

Nasjonalbiblioteket jobber med massevis av forskjellige språkmodeller. Men noen stor KI-app som konkurrerer med ChatGPT og de store, det kommer vi neppe til å se, forklarer nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

– OpenAI er verdsatt til 80 milliarder dollar akkurat nå. Vi er skikkelig flinke på Nasjonalbiblioteket også, men denne konkurransen er det lite sannsynlig at vi vinner. Det staten er jævlig gode på, og skal være gode på, er teknologiforvaltning, sier han.

Sira Myhre er heller ikke synlig imponert over folkets KI-tillit til myndighetene.

– 75 prosent som ikke har tillit til staten, det er da ikke en veldig god skår for en stat. Det må vi klare å gjøre bedre til neste gang, sier nasjonalbibliotekaren.

Det går an å drite seg ut

OK, hva med Nav, da? Under ledelse av Hans Christian Holte har de bygget opp et godt rykte for å jobbe godt med kunstig intelligens i staten. Vi møter Nav-sjefen på vei ut av en av svært mange KI-debatter på Arendalsuka.

– Skal staten begynne å lage KI-apper for vanlige folk, Holte?

– Det er i hvert fall interessant at folk virkelig vil at staten skal bruke data og lage gode tjenester for folk. For det er det jeg ønsker at Nav skal gjøre også, sier han.

– At staten vinner i en sånn litt sånn uhøytidelig undersøkelse, det syns jeg også er et bra tegn på at folk i Norge ser mulighetene som ligger i at staten bruker KI. Vi skal bruke det, men smart. Det går an å drite seg ut med KI også, sier Holte.

– Så, Nav skal bruke KI, men ikke lage «Den Store Norske KI-appen»?

– Den store KI-appen tror jeg ikke nødvendigvis er det du får se, nei. 

Når verken Nasjonalbiblioteket eller Nav vil lage stats-KI, så får vi gå rett til topps. Og jaggu, vandrende rundt i sørlandsbyen fant vi også den teknologioptimistiske og allstedsnærværende digitaliseringsminister Karianne Tung, fra Arbeiderpartiet.

– Det blir ikke noe statlig KI-app med det første, sier Tung med et smil.

Drøm videre

I starten av denne teksten ba vi deg om å se for deg en morgen hvor mobilen har all personlig informasjon om deg, for å gi deg alt du trenger før frokost.

Det blir sikkert virkelighet. Men det blir altså neppe staten som står bak.

Få bruker, mange har prøvd

Helt til slutt, noen andre litt interessante ting vi fikk ut av undersøkelsen:

• Omtrent halvparten av befolkninga har prøvd eller bruker kunstig intelligens-tjenester i dag. Menn bruker det litt mer enn kvinner, og unge folk bruker det mye mer enn eldre. I aldersgruppa 18-29 år er det bare hver femte person som aldri har brukt noen KI-tjeneste.
• OpenAI (selskapet bak ChatGPT) er det selskapet som har mest tillit blant folk som bruker KI-tjenester i dag. Men også de aktive KI-brukerne har stor tillit til staten.
• Vi spurte også «hva var det viktigste hensynet», da folk valgte hvem de stoler på. Da svarer hele 75 prosent sikkerhet og personvern. Innovasjonsevne og brukervennlighet frister bare henholdsvis 7 og 10 prosent av oss.

(ENDRING: Klokka 13.50 søndag 8. september: Presisering om at det var mulig å svare på flere av alternativene i undersøkelsen lagt inn. La også inn en presisering i ingressen, for å tydeliggjøre at staten har mest tillit, ikke mer enn alle de andre til sammen)

NRK byttet ut et svært kontrollrom og et titalls skjermer med fire VR-briller. Bli med inn bak kameraet på en helt uvanlig TV-produksjon.

(English version here)

– Er dere på månen, her, eller?

Det sier Trude Drevland. Hun er medlem av Kringkastingsrådet og tidligere ordfører i Bergen. Nå stormer hun på karakteristisk vis inn i kontrollrommet som produserer TV-sendingen fra Kringkastingsrådet.

Vi befinner oss nemlig i et lite bakrom på NRK. Her sitter fire menn på rekke, og gjør seg klare til å produsere en direktesending fra møtet.

Men rommet er ikke fylt opp av massevis av skjermer, paneler og knapper, som det vanligvis er når man lager TV. Nei, i dette rommet sitter bare folk med VR-briller på hodet.

– Det er jo ingen grenser i det hele tatt, utbryter Trude Drevland månebedottent.

Hadde dette vært en tradisjonell TV-produksjon, ville hele veggen vært stappfull av skjermer. Et slikt kontrollrom er dyrt, stort og vanskelig å flytte på. Her sitter de i stedet og ser rett inn i en tom vegg.

Det ser fullstendig idiotisk ut. Men kan det likevel være framtida for TV-produksjon?

Vi ble med da NRK lagde sin første direkte TV-sending med VR-briller.

Først: Sånn lages direkte-TV

Et TV-program som Kringkastingsrådet krever flere kameraer. Ulike bilder – både tette utsnitt og større oversiktsbilder – skal klippes sammen av en producer på veien ut til TV-seerne.

I tillegg skal én person styre kameraene, én skal legge på grafikk og tekster, og én skal passe på lyden. Alt mens det ferdige signalet er på vei til de tusen hjem.

Denne modellen krever mye plass og veldig mye utstyr. Her kan du hvordan det vanligvis ser ut når teknisk leder Tarald Moe Bjølseth sitter og lager TV:

Så, trengs egentlig alle disse skjermene og spakene, reint fysisk?

Klippe TV: 👍

– Skal vi prøve med tommel opp? Okei? Klar fem?

Tarald Moe Bjølseth skal prøve på noe av det vanskeligste denne dagen. Kan man klippe i en TV-sending ved å bare vise fram en «tommel opp» ut i løse lufta?

– Ja! Det funka! Hahaha!

Jubelen står nesten i taket inne i kontrollrommet bak Kringskastingsrådsmøtet.

Sendinga er godt i gang, og nå prøvde Bjølseth ut C-momentet med tommel i været. Det satt som det skulle, og tommelsignalet fungerer fint.

– Vi er ikke helt klar for musikkproduksjon ennå, innrømmer han.

Foreløpig mistenker de at en PC som står nede i et serverrom og koder om videosignalene er litt for dårlig. At det skaper litt bildefrys og hakking iblant. Problemene er usynlig for seerne, men skaper litt hikke i regikontrollen.

– Husk å lade brillene deres da, gutter!

Her kan du se hvordan det så ut inne i VR-brillene til Tarald Moe Bjølseth mens han klipte TV-sendinga:

Drømmer om et knips

Tarald Moe Bjølseth jobber til daglig som teknisk leder, men i dag fungerer han som producer og øverste ansvarlig for at Kringkastingsrådet blir kringkastet både fint og forståelig fra møterom «Balkongen» i Radiohuset på NRK.

– Hva er egentlig vitsen med dette?

– Vi fikk lyst til å leke med måten vi jobber på og de behovene vi har, sier Bjølseth.

– Vi bruker mye ressurser på tekniske installasjoner, og når det kommer teknologi som kan utfordre hvordan vi jobber i dag er det viktig at vi prøver ut nye løsninger, legger han til.

Ofte lager man TV på steder der det ikke er plass til et digert kontrollrom. I tillegg er det en masse kompromisser mellom de forskjellige rollene. Lydteknikere og grafikere må vike plass for produsenter og bildemiksere, eller omvendt.

– I en regikontroll deler vi på mange ressurser. Her kan alle få den skjermen de vil ha størst, størst, sier han.

– Og man kan slippe å være låst til fysiske arbeidsplasser.

– Hvor mye av dette er alvor og hvor mye av det er fordi det er gøy?

– Per nå er vi på utforsking og prøve-stadiet. Vi har mange arbeidsposisjoner hvor dette kan gi mye nye muligheter. Vi må leke med det i dag, for å finne ut hvordan vi skal bruke det i morgen, sier Bjølseth.

NRKbetas oppfinner

Jon Ståle Carlsen hos NRKbeta er den eneste i NRK som har «oppfinner» i tittelen. Han bygger og setter sammen mye rar TV-teknologi for NRK, og har blant annet hatt fingrene i mye sakte-TV fra NRK. De sendingene har nemlig ofte krevd mange teknologiske nyvinninger.

Carlsen forteller at NRKbeta skaffet seg Apples Vision Pro-briller i mars, selv om de ikke er til salgs i Norge ennå.

– Jeg har kikka litt på den og tenkt på hva den kan brukes til, sier han.

Svaret var regikontroll.

– Jeg laget et grensesnitt, en nettside, som er «multivieweren», kontrollflaten til bildemikseren. Så bygde jeg et kontroll-lag oppå, så hvert kamera ble en knapp. Det var morsomt, sier han.

Også NRK Produksjon, avdelinga som står for den tekniske produksjonen av TV-programmer, hadde kjøpt inn samme type VR-briller. De ville prøve på noe av det samme, men i en app. Jon Ståle Carlsen hadde bare laget en webside som kunne vises i en nettleser inne i brillene.

Tester flere funksjoner

Produceren forteller at de nå jobber med mange forskjellige måter å styre produksjonen på, også inne i brillene:

• Stemmestyring: Det fungerer foreløpig dårlig på norsk, men greit på engelsk.
• Blikkretning og peking: Disse funksjonene er innebygd i VR-brillene Dermed kan man bare sette blikket på det kameraet man vil velge. Eller peke på det.
• Knipsing: Et knips med fingrene, det er den tradisjonelle kommandoen i regirommet, som betyr at nå skal man kutte til det bildet som ligger klart. Det har ikke vært så lett å få til.

– Knipsing er veldig gøy. Utfordringen er at alle knipser forskjellig. Og at tommelen ender på pekefingeren, forteller Bjølseth.

Når tommeren står mot pekefingeren kan nemlig fort brillene tro at det er en helt annen kommando som blir sendt: Ikke knipsing, men kniping.

I en Vision Pro-brille er nemlig kniping omtrent det samme som et museklikk. Da er det kanskje dumt å lage en egen funksjon, «knipsing», som likner veldig veldig mye på «kniping». Så det har ikke funket så bra foreløpig.

Her viser produsent Tarald hvordan appen fungerer:

Magnus Tviberg, fra apputviklingsselskapet Shortcut, har utviklet selve appen og bekrefter at knipsing er vanskelig.

– Vi ville gjerne at du skulle kunne bare knipse, og så ville den klippe. Headsettet sporer hendene utrolig bra, og vet nøyaktig hvor alle ledd i hånda er til enhver tid. Men vi har lekt litt med forskjellige «gestures», sier han.

Debriefing

Timene går på møterom Balkongen, uten at noen uoverkommelige problemer dukker opp. Kringkastingsrådet rekker innom diskusjoner om NRKs Ukraina-dekning, om kulturpolitikk og om nye TV-konsepter. Alt blir klippet og ferdiggjort som normalt.

Men kanskje er det første gang i verdenshistorien at noen har klipt profesjonell direkte-TV med VR-briller. Ingen tør påstå det helt sikkert, men ingen her har sett noen andre gjøre det, heller.

– Det har gått bra, sier producer Bjølseth.

Lydtekniker Råen innrømmer at det er litt problematikk knytta til forsinkelse av lyd og bilde. Men at styringen har fungert kjempefint.

– Har dere feiga litt ut av å prøve det vanskeligste greiene? Stemmestyring og knipsing og sånt? Det blei ikke mye av det?

– Vi har ikke prøvd stemmestyring så mye. Kombinasjonen av mye lyd i rommet og veksling mellom engelsk og norsk gjorde det utfordrende. Men blikkretning og tommel opp funka bra, sier Bjølseth.

Oppsummeringa fra de fire er at «gestures» – altså bevegelser og håndsignaler – er mest moro. Men at fysiske paneler og knapper fortsatt gir raskest og mest presis klipping.

– Og så begynner det å bli litt slitsomt i rygg og nakke, sier Bjølseth, etter en tre-fire timer med brillene på hodet.

– Hvor har du lyst til å bruke denne riggen neste gang?

– Det er ikke helt klart for veien ennå. Men på en mindre sportsproduksjon, kanskje? En fotballkamp?

Fordi vi kan

– Hva er vitsen med dette, egentlig, oppfinner Carlsen?

– Det er litt fordi vi kan. Men også for å slippe å rigge monitorvegger. Du frigjør deg fra den fysiske bildemikseren og lydmikseren, og da frigjør du deg også fra rommet. På sikt kan man gjøre det på hjemmekontor.

– Skal Dagsrevyen produseres sånn her snart?

– Nei, kanskje ikke Dagsrevyen. Men for eksempel under lyn- og hurtigsjakk-VM, da har vi folk både i New York og Oslo. Da kan man se for seg at de har på seg hver sin brille og klipper det sammen.

– Dette skal ikke på cupfinalen eller på Stjernekamp. For små produksjoner og ting som skjer utenfor studio kan det bli noe. Men jeg tror ikke vi skal si at vi ikke skal ha regikontroller, nei.

Her kan du se hvordan TV-sendinga fra Kringkastingsrådet ble til slutt.

Join us behind the scenes of a truly unique TV production, as NRK, the Norwegian Broadcasting Corporation, tests out replacing an extensive control room and dozens of screens with just four VR headsets.

(En norsk versjon av denne artikkelen finnes her)

– Are you guys on the moon, or what?

This is the immediate response of Trude Drevland, member of «Kringkastingsrådet», the Advisory Board for the Norwegian national broadcaster NRK, and former mayor of Bergen. Now, as is her manner, she bursts into the control room for the live broadcast of the Kringkastingsrådet meeting.

We’re in a small back room at the NRK. Four men are seated in a row, getting ready to produce the live TV broadcast of the meeting.

But the room isn’t bursting with screens, panels, and buttons, as you would expect when making TV. In this room, the four people are just sitting there, each with a VR headset covering their eyes.

– There are really no limits, Trude Drevland exclaims, awestruck.

Had this been a traditional TV production, the entire wall would have been covered with screens. But a control room like that is expensive, large, and difficult to move. Here, they’re sitting in a fairly naked room facing a blank wall.

It does indeed look completely ridiculous. But could this be the future of TV production?
We were there when NRK produced its first live TV broadcast using VR headsets.

First: This is how live TV is made

A TV program like «Kringkastingsrådet» requires several cameras to offer the different shots – close-ups and wide shots from different angles – that are edited together on the fly by a Producer, before reaching the viewers.

In addition, one person manages the cameras, another is overlaying graphics and text, while yet another one is working the sound mixer to make sure you can hear everyone clearly. All this is happening at the same time, and more or less simultaneously with the final signal being on its way to thousands of homes.

This model does require a lot of space and equipment, though. Here’s what it usually looks like when Technical Operations Manager (TOM) Tarald Moe Bjølseth produces TV:

So, do really all these screens and panels need to exist in the real world?

Editing TV: 👍

– Shall we try with a thumbs up? Okay? Ready, five?

Tarald Moe Bjølseth is about to attempt one of the hardest things today. Is it possible to switch from one camera to another in a live TV broadcast by just showing a thumbs up sign in the air?

– Yes! It worked! Hahaha!

The control room behind the Kringkastingsrådet meeting bursts into laughter.

The broadcast is well underway, and Bjølseth has just successfully tested the thumbs-up gesture. His thumb in the air successfully switched cameras.

– We’re not quite ready for music production yet, he admits.

They suspect that a PC downstairs, encoding the video signals, is a bit underpowered, causing some frames to freeze or stutter. These issues are invisible to viewers, but are causing minor glitches in the control room.

– Don’t forget to charge your headsets, guys!

Here’s what it looked like inside Tarald Moe Bjølseth’s VR headset as he cut the broadcast:

Dreaming of a finger snap

Tarald Moe Bjølseth is usually working as a Technical Operations Manager, but today he’s the Producer, responsible for making sure the Advisory Board meeting is broadcast clearly and smoothly from the stately “Balkongen” meeting room at NRK’s Radio House.

– What’s the point of this, really?

– We wanted to play around with the way we’re working, and the different requirements we have, says Bjølseth.

– We spend a lot of resources on technical installations. When a new piece of technology has the potential to challenge how we work, it´s important that we try it out, he says.

TV is often produced at locations where there isn’t space for a large control room. Plus, there are lots of compromises across the different roles. Sound Engineers and Graphics Operators often have to make space for Producers and Vision Mixers, or vice versa.

– In a control room, we’re sharing a lot of resources. Here, everyone can have exactly the screen sizes they want, he says.

– And you’re not tied to physical workstations.

– How much of this is serious, and how much is just for fun?

– Right now, we’re in the exploration and testing phase. We have a lot of work environments where this can give us new possibilities. We need to play with it today to figure out how to use it tomorrow, says Bjølseth.

NRKbeta’s own inventor

Jon Ståle Carlsen from NRKbeta, NRKs sandbox for technology and media, is the NRK’s only employee bearing the title “inventor”. He is constantly tinkering, building and assembling quirky TV technology for NRK, and over the years, he has been involved in several of NRK’s Slow TV broadcasts. These broadcasts have often required significant technological innovations.

Carlsen explains that NRKbeta bought an Apple Vision Pro headset from the US in March, as they aren’t available on the Norwegian market yet.

– I’ve been tinkering with it and pondering what it could be used for, he says.

One possibility was as a TV control room.

– I created an interface – a website – that functions as the ‘multiviewer’, the control surface for the video mixer. Then I built a control layer on top, with each camera as a button. That was fun, he says.

NRK Produksjon, the production department responsible for the technical production of TV shows, had purchased the same type of VR headset as well, and wanted to try something similar, but inside an app. Carlsen had hadn’t built an app, but rather a website that could be viewed in a browser inside the headset.

Testing more functions

The Producer explains that they’re experimenting with various ways to control the production within the headsets:

• Voice control: So far, it performs poorly in Norwegian, but decently in English.
• Eye tracking and pointing: These features are built into the VR headsets. So, you can just look at the camera you want to select or point at it.
• Snapping: A snap of the fingers is the traditional command in the control room, signalling when to cut to the prepared shot. But this has been tricky to achieve.

– Snapping your fingers is great fun. The challenge is that everyone is snapping differently. And your thumb ends up on top of the index finger, Bjølseth explains.

When the thumb touches the index finger, the headset can mistake this gesture for a pinch instead of a snap.

In a Vision Pro headset, pinching is like a mouse click. So, creating a snap function that is closely resembling pinching isn’t the best idea. It hasn’t worked well so far.

Here producer Tarald shows how the app works (only in norwegian):

Magnus Tviberg from the app development company Shortcut developed the app and confirms that snapping is challenging.

– We wanted you to just snap, and it would cut. The headset tracks hands incredibly well and knows exactly where every joint is at any given time. But we’ve been experimenting with different gestures, he says.

Debriefing

Hours go by in the “Balkongen” meeting room without any major issues. The Kringkastingsrådet covers discussions about NRK’s coverage of Ukraine, cultural policy, and new TV concepts. Everything is produced as usual.

But it might be the first time in history that someone has cut a professional live TV broadcast using VR headsets. No one can say for sure, but no one here has seen anyone else doing it either.

– It went well, says producer Bjølseth.

Sound engineer Torbjørn Råen admits there were some issues with audio and video delays, but the controls worked perfectly.

– Did you chicken out on trying the harder stuff? Voice control and snapping and such? You didn’t do much of that?

– We didn’t try voice control much. The combination of a noisy room and language switching between Norwegian and English made it challenging. But eye tracking and thumbs up worked well, says Bjølseth.

The group concludes that gestures – movements and hand signals – is the most fun. But physical panels and buttons still provide the quickest and most precise cuts.

– And my neck and back are starting to get a bit sore, Bjølseth says after three or four hours of wearing the headset.

– Where would you like to use this setup next?

– It’s not quite ready for the road yet. But maybe a smaller sports production? A football match?

Because we can

– What’s the actual point of all this, inventor Carlsen?

– Part of it is because we can. But also to avoid setting up walls of monitors. You free yourself from the physical video mixer and audio mixer, and consequently from the room. In the future, you could do this from home.

– Will the Evening News be produced like this soon?

– No, maybe not the Evening News. But, for example, during the World Rapid and Blitz Chess Championships, we have people in both New York and Oslo. You could imagine each wearing a headset and making the show together.

– This won’t be used for the cup finals or big music shows. But for smaller productions and things happening outside the studio, it could develop into something. But I don’t think we’re getting rid of control rooms anytime soon.

Here’s what the final broadcast of the Kringkastingsrådet looked like.

Her er ni tjenester du kan leke med hvis du er nysgjerrig på kunstig intelligens.

Du må tenke sjæl! Det sang Trond-Viggo Torgersen så vakkert på 1980-tallet. Siden har det rent mye vann i tidas elv. Nå er det mest moderne å la maskinene tenke for seg. Kunstig intelligens (KI) har snudd Silicon Valley på hodet, vinner nobelpriser og er her for fullt.

KI kan skrive for deg, tegne for deg, lage musikk, programmere, dikte og synge for deg. Og veldig mye mer.

Vi i NRKbeta har funnet fram noen spennende KI-tjenester du kan prøve, for å gjøre morsomme, nyttige eller til og med interessante ting med kunstig intelligens akkurat nå. Alle er gratis, i hvert fall det første skuddet.

OBS: Det er fint om du ikke leser denne artikkelen som en generell anbefaling av alle disse tjenestene. De har sine gode og dårlige sider alle sammen. Kunstig intelligens bruker strøm. Mye strøm. Og har mange problematiske sider. Men her er noen verktøy vi synes det er spennende å prøve. Gjør med det som du vil.

1. Lær deg noe nytt, fort: NotebookLM

Folk tar inn informasjon på forskjellige måter. Noen foretrekker bøker. Artikler. TV-dokumentarer. Andre igjen foretrekker podkast. Og hvis du er av den siste typen, bør du teste NotebookLM.

Egentlig er det vel et verktøy for journalister, forskere, eller forfattere. Folk som har store mengder notater og kilder som de vil kunne søke effektivt i og snakke med.

Vel og bra det, men NotebookLM fra Google har en funksjon til, som er både spinnvill og veldig gøyal: Den kan lage en podkast av hva som helst.

En lang fagbok du ikke gidder å lese, for eksempel. Eller en artikkel på nett som du bare ikke greier å tvinge hodet til å bruke tid på. Med NotebookLM kan du laste opp teksten og få programmet til å lage podkast om temaet!

Det høres kanskje teit ut. Hvem vil vel ha enda flere kunstige liksom-artige kjekkaser som snakker overfladisk i øret? Svaret på det spørsmålet er «jeg!» Og kanskje deg? Det er klart, man må lese viktige ting iblant. Men halvviktige og kjedelige ting? Gi meg en podkast!

Men OBS: NotebookLM er ikke særlig flink til å analysere tekster eller sette dem i kontekst. Så hvis du stapper hele statsbudsjettet inn i tjenesten får du en kjedelig og overfladisk gjennomgang av norsk økonomi. Sleng heller inn en lang og god analyse av noe. Så blir podkast-versjonen straks mer interessant!

Her har vi for eksempel fått laget en podkast om en veldig lang (og viktig) artikkel fra NRKbeta, en analyse av om Norge er blitt mer eller mindre polarisert. Gidder du ikke lese? Hør podden, da vel!

Her har vi rett og slett lastet opp «Gul Bok», altså tallene fra statsbudsjettet for 2025. For å være ærlig ble det en langt mindre interessant pod.

Her finner du NotebookLM

2. Deepfake av deg selv: HeyGen

Det hadde vært litt kult å kunne kinesisk, eller? Arabisk, kanskje? Eller indisk? Med HeyGen kan du lage videoer av deg selv, på språk du ikke kan. Det er ganske magisk, faktisk.

Videoene blir nemlig så troverdige at du nesten ville trodd på dem sjøl. Hvis du ikke visste at du ikke kunne arabisk, da.

På den andre siden: HeyGen er en tjeneste som gjør akkurat det samme som de verste svindlerne driver med. Såkalte deepfakes, hvor man får laget videoer av kjendiser eller andre, som sier eller gjør noe de ikke har sagt i virkeligheten. Det er teknologi som kan brukes til veldig fæle greier. HeyGen insisterer på at du skal bevise at du er deg. Vi får håpe vi kan stole på dem. Men bruk på eget ansvar!

(Beklager den litt uryddige barberinga på overleppa. Den får bevise at videoene ikke er ekte)

Her finner du HeyGen

3. Hjemmelaget musikk: Suno

Apropos bruk på eget ansvar: Hadde det ikke vært litt gøy å lage musikk, uten å ha tilgang til studio eller en gang spille et instrument eller skrive en sang?

Suno kan lage musikk for deg. Enten du skriver teksten sjøl, eller bare får programmet til å lage den. Alt du trenger er å fortelle Suno hvordan du vil låta skal høres ut.

Det er langt ifra perfekt. Man må prøve mange ganger for å få noe som fungerer bra. Men det er veldig lett å lage noe som fungerer helt ålreit. Og ærlig talt, det er ganske mye musikk i verden som bare fungerer helt ålreit allerede, er det ikke?

Jeg foretrekker Suno framfor konkurrenten Udio, for jeg synes den er bedre til å forstå tekster. Hvor lang en tekstlinje er, når den bør begynne og slutte, og sånne ting. Som mye annet når kunstig intelligens skal lage noe for deg: Det fungerer overraskende bra og overraskende dårlig, samtidig.

En annen ting som er verdt å nevne: Alt som har med lyd å gjøre fungerer veldig mye bedre på engelsk enn norsk. Det gjelder også musikk. Men joda, norsk fungerer det også.

BOBLER: Udio. Smak og behag hvem som er best.

Her er sangen «Musikk er dårlig», laget med Suno. Med litt teksthjelp fra menneskeheten.

Her finner du Suno

4. Lag bilder i toppfart: Fastflux

De beste maskinskapte bildene på internett kommer fra en tjeneste som heter MidJourney. Det har vært sant helt siden den oppsto helt tilbake til 2022. MidJourney er bransjestandarden for bra bildegenerering, såpass at da jeg så Ringenes Herre-filmene her om dagen, så satt jeg stort sett og tenkte på at disse filmene så da veldig Midjourney-aktige ut?

Men det finnes mer i livet enn vakre, maleriske bilder. Fastflux lager bilder basert på en annen grunnteknologi, kalt nettopp Flux. Og det som er så fascinerende med Fastflux er hastigheten. Du skriver inn en tekst om hva slags bilde du vil ha. Så trykker du enter, og bildet er der. Trykk en gang til, og du får et nytt forsøk. Og sånn kan du fortsette, i et vanvittig tempo.

Det er veldig rart, og veldig gøy.

En annen ting som skal sies om Fastflux er at den er … ikke helt trygg. Der mange KI-tjenester har lagt inn begrensninger for å ikke bryte med opphavsrett, alminnelig moral eller retten til eget bilde, så er Fastflux det man på godt norsk kaller «unhinged». Altså av hengslene. Det betyr at den kan lage veldig mye som verden nok greier seg best uten. Men det kan jo Photoshop også, tross alt.

Pent er det ikke, alltid.

Her finner du Fastflux

5. La maskinene prate for deg: Elevenlabs

Robotstemme, bare uten den litt metalliske robotlyden? Elevenlabs lar syntetiske stemmer si det du bare gidder å skrive. Men latskap er ikke den viktigste grunnen til å få maskinene til å snakke for oss.

For folk som lager ting, for eksempel dataspill, vitser på internett, eller for den saks skyld podkaster, kan Elevenlabs være fantastisk. Man kan laste opp lydfiler og få den til å si det du allerede har sagt med en annen stemme (perfekt for journalister som vil ha mystisk krim-stemme og anonymisere en kilde). Eller du kan, hvis du betaler for det, lage en robotversjon av din egen stemme, av nyttige eller underholdende grunner.

For resten av oss er det jo en drøm bare å få lest opp en ebok som ikke har kommet som lydbok ennå. Det fungerer faktisk ganske bra.

En ekstra gøyal ting for de spesielt interesserte: Elevenlabs kan lage lydeffekter for deg. Beskriv lydeffekten, og få den ut som lyd. Kanskje ikke så nyttig i hverdagen, men hvis du først skal lage et billig hørespill, så er det fett!

BOBLER: Speechify gjør det samme, bare litt dårligere. Men den har i det minste en app for telefonen din. For lydbok-entusiastene kan det telle!

Her finner du Elevenlabs

6. Lag ditt eget dataspill: ChatGPT

ChatGPT er den største og mest kjente kunstig intelligente chatbotten. Da den kom, i 2022, utløste det den KI-hypen som har gitt oss alle disse verktøyene som er omtalt i denne artikkelen. ChatGPT er nok fortsatt den beste av chat-KI-ene, tror jeg. Man kan bruke den til veldig mye forskjellig, og i praksis er den så god at den utkonkurrerer også mange spesialiserte KI-programmer. Jeg spør ChatGPT om alt mulig. Den siste uka har jeg for eksempel fått hjelp med følgende:

– Forslag til ikke dyre, men likevel ålreit gode vinterjakker
– Referanser til avskjed og plutselig endring i Vazelina Bilopphøggers-tekster
– Etymologien til ordet «frihetlig»
– Identifikasjon av tresorter
– Hjelp med et gammelt og utgått lydkort

Alt dette fungerer ChatGPT fint til. Og mye bedre enn Google. Men aller morsomt har jeg det med ChatGPT når jeg ber den lage dataspill for meg. Da skriver jeg for eksempel følgende:

«Jeg vil du skal kode et dataspill for meg i HTML5 og JavaScript. Det skal bestå av en strikk som holder en ball, og må unngå firkanter og treffe baller».

Som så mye annet KI-relatert: Det holdt ikke med den ene instruksen. Etter mye om og men, mye fram og tilbake, feilretting og forvirring, fikk jeg til slutt et nokså fungerende dataspill, uten å kunne skrive en linje JavaScript på egen hånd.

Da kjenner jeg meg litt som Gud. Det er en fin følelse.

Hvis du faktisk er programmerer vil du nok foretrekke Copilot. Men for folk helt uten kode-erfaring er ChatGPT helt topp. Nesten.

BOBLER: ChatGPT-konkurrenten Claude er også fin å skrive kode med, og den legger enda bedre til rette for programmering. Men enn så lenge har jeg hatt enda bedre resultater med ChatGPT.

(I dette fantastiske spillet skal du styre en ball som sitter fast i strikker. Du får poeng for å treffe de grønne stjernene, og minuspoeng for de røde firkantene. Hvis det virker, da. Det fungerer dessverre bare nogen lunde. Og bare på mobil. Men jeg har laget det helt selv, med hjelp fra ChatGPT!)

Her finner du ChatGPT

7. Lag psykedeliske drømmevideoer med Luma Labs

Skriv inn en tekst, få en video tilbake!

Det høres ut som en drøm, og det er det også, på en måte. Luma Labs prøver kanskje å gi deg perfekte, ryddige videoer av akkurat det du har bedt om i teksten.

Men du får ikke det. Du får en drøm. Eller kanskje enda mer et mareritt. Luma Labs forvrenger dine instruksjoner inn i en vakker og kaotisk misforståelse. Og det er fantastisk.

Du får ikke den videoen du ønsket deg. Men du får en video. Laget av kunstig intelligens. Og ganske ofte er den fantastisk.

Her kan du se noe psykedeliske greier jeg har fått laget:

BOBLER: OpenAI har laget en video-tjeneste som heter Sora. Men den er ikke sluppet på allmennheten, så vi aner ikke om den er så bra som promovideoen ser ut.

BOBLER 2: Pika gjør omtrent det samme som Luma, men har lagt til et par veldig artige små ekstra-effekter. Der kan du for eksempel laste opp et bilde og få den til å gjøre det om til en kake. Morsomt. Men ikke mer enn et kvarter, tror jeg. Sånn her kan det se ut:

Her finner du Luma Labs Dream Machine

8. Sånn vil TV bli laget i framtida: LTX

Det som er dumt med Luma Labs, og andre programmer som lager video, er ofte at de er så korte. Du kan lage en liten snutt. Og hvis du seinere skal lage en annen liten snutt, så passer de ikke sammen. Det er ikke så farlig hvis du skal lage fem sekunder til Instagram. Men hvis du skal lage noe lenger, hvis du vil fortelle en historie, så trenger du mer enn det.

Da må du kunne lage videoer med faste personer. Hoved- og bikarakterer. De må kunne snakke sammen. Scenene må henge sammen med hverandre. Og det er her LTX kommer inn.

Der Luma Labs lar deg lage små videosnutter, er LTX her for å la deg lage drama. Etter å ha lekt med det en stund er det umulig å tenke noe annet enn følgende:

Sånn her skal TV bli laget. Glem tegneserie-aktige storyboards. LTX er en slags skissemaskin, hvor dine enkle ideer blir til et omriss av hvordan en film kan se ut.

Legg inn hvilke karakterer du vil ha, hvordan de skal se ut, hvordan de skal snakke og et par estetiske ideer, og få ut TV i enkeltscener. Som du kan gå inn og forandre, én etter én.

Det fungerer bare middels bra. Eller helt ærlig, middels dårlig. Men hvis dette noensinne kommer til å fungere helt akseptabelt, så vil det bli en drøm å lage TV. Etter å ha lekt litt med LTX drømmer jeg plutselig om å lage en hel film. Med AI. Og hvis den blir bra, kanskje den kan lages med ekte skuespillere etterpå?

LTX kjennes litt som den første, dårlige spikerpistolen. Det er vanskelig å se for seg at TV-bransjen skal gjøre noe annet enn dette. Noensinne.

Her finner du LTX

9. Hvis du ikke kan bestemme deg: Poe

Hvis du har lært noe som helst av denne artikkelen er det at det finnes mye kunstig intelligens der ute. Enorme mengder verktøy, mange forskjellige modeller, mye å leike med og desto mer å prøve.

Det finnes for eksempel en gigantisk mengde språkmodeller. ChatGPT er én ting, men hva med konkurrentene? Claude, Llama, Grok? Det er språkmodeller laget av andre selskaper, som konkurrerer med ChatGPT. Noen av dem er kanskje verdt å teste de også? Har du lyst til å prøve forskjellige typer bildegenerering? Eller chatte med botter som er spesiallaget for de rareste ting?

Da er kanskje Poe noe for deg. Poe er en alt-i-ett-kunstig intelligens, som når som helst lar deg bytte mellom de forskjellige modellene. Ett sted hvor alle de andre kan finnes. Start en chat, og velg selv hvilken KI du skal chatte med.

Dermed slipper du å gifte deg med ChatGPT, du slipper å velge hvilken modell du skal bruke (og eventuelt betale for), bare for så å bli irritert når du leser om noe kult i neste uke.

Poe koster penger. Men det gjør faktisk de fleste av disse modellene, hvis du bruker dem til mer enn bare en liten prøvesmak.

Så da er det kanskje bedre å betale litt til Poe hver måned, i stedet for å betale litt her, litt der, og til sammen skikkelig mye?

Her finner du Poe

Helt til slutt

Det var denne månedens lille gjennomgang. Send meg gjerne en epost med tips, forslag og innvendinger, så lager vi en ny variant av denne artikkelen når det kommer noe nytt og enda morsommere.

Vil du se hvordan det føles å hoppe på ski? Denne helgen tar NRK i bruk kameraer som aldri har hengt på droner før, i verdenscupen fra Lillehammer. 

– Man får en opplevelse av å være skihopper, rett og slett. Publikum skal få oppleve hvordan det er å fly ned bakker, sier Espen Skretteberg, som er bildeprodusent i NRK Sport.

– Bildene blir super-smoothe. Det er som overgangen fra håndholdt kamera til steadicam, sier han.

Racingdroner har vært brukt til å filme skihopp siden 2022. Men nå har NRK fått tak i en spesialbygget drone og et helt nytt kamera, som ikke finnes i åpent salg. Resultatet er et veldig stabilt bilde, selv når drona kjører superraskt nedover en hoppbakke. Løsninga blir testet for første gang i helgens verdenscup i Lysgårdsbakken på Lillehammer.

Sånn så det ut da den japanske skihopperen Nozomi Maruyama hoppet fredag:

Dronepilotene er fra et selskap som heter Above Media, og består av erfarne dronepiloter og tidligere skihoppere:

Brukes i Formel 1

– Det er første gang det står et gyrostabilisert TV-kamera på en drone i en direkte TV- produksjon.

Sånn oppsummerer forteller Matias Braathen, tidligere skihopper, nå operativ leder i Above Media, nyheten for oss.

Om det høres komplisert ut, ja, så er det vel det. Poenget er at et veldig lite kamera filmer bilder med veldig høy kvalitet, og så fjerner ristingen fra bildet før det sendes på TV.

Kameraet skyter bilder i 4K oppløsning, et bilde som er kvadratisk, like høyt som det er bredt. Så reduserer programvaren i kameraet bildet til vanlige TV-bilder i 16/9-format.

– Det er utrolig at den gjør det i sanntid, mens den flyr, sier dronepilot Jonas Sandell i samme selskap.

Han forteller at kamerateknologien til nå bare har vært brukt i Formel 1. Sensoren og elektronikken er fra Sony, mens selve kameraet er satt sammen av et tysk selskap som NRK og Above samarbeider med. Du kan ikke kjøpe dem i butikken. Det eneste stedet du kan ha sett bilder av denne typen før er på verdens aller raskeste biler i Formel 1-sirkuset.

Tre personer står bak

– Ingen har sett dette vært gjort før?

– Nei. Vi har så vidt sett det selv, sier Braathen.

– Dette er så langt over det som er mulig å få tak på i en butikk. Det er det mest avanserte kameraet som er, og så veier det 80 gram og flyr på en drone ned en hoppbakke, sier Jonas Sandell.

Selve kameraet er 2 cm bredt og 8 cm høyt. Det sitter montert på en racingdrone som Sandell styrer ved hjelp av VR-briller. Crewet er på tre personer. En styrer drona, en er «spotter», som forteller dronepiloten hva som skjer. Tredjeperson har ansvar for at bildet er som det skal.

Interessert i TV-teknologi? Her kan du lese om NRKs test av VR-brillene Apple Vision Pro til TV-produksjon.

– Hvor nært hopperne kan dere fly?

– Det ser nært ut på TV, men vi er aldri nærmere enn ti meter, sier Braathen.

De forteller at hopperne har mulighet til å si fra på forhånd hvis de ikke vil ha en drone bak skulderen når de hopper. Men det har ingen gjort så langt.

– Når du sitter på bommen hører du kanskje en summelyd fra drona. De vi snakker med sier de blir gira av å høre den lyden. Det er da de vil hoppe langt. Bildene bruker forskjellige landslag til analyse. Det er jo en ganske unik vinkel, som er akkurat det en skihopper ser, sier Braathen.

Drona kjører sjelden mer enn 100 kilometer i timen, for den følger farten til utøveren.

– Det neste vi jobber med er at kamera styres av en stikke, med panorering, tilt og zoom, forteller han.

Bytter batteri etter to hopp

En ting er bildekvaliteten i kameraet, men en annen viktig detalj er det Skretteberg kaller «noe så kjedelig som direktelinkoverføring». Det sier seg ikke selv at man kan filme fra en drone og så sende bildene ut til verdens TV-tittere på direkten.

Likevel kan han ikke garantere at absolutt alle hoppene blir filmet med drone. Drona må nemlig bytte batteri etter bare to hopp. Rundt ett og et halvt minutt går mellom hvert batteribytte. Forhåpentligvis vil de aller fleste hoppene bli filmet med drone.

– Det er jo det med skihopp, Du vet alltid hvor det starter og omtrent hvor det slutter. Det kan jo bli veldig repetitivt. Så det er jo en grunn til at vi har over 20 kameraer her, sier Skretteberg.

– Hva med sikkerheten? Kan man krasje i hopperne?

– Ja, det er jo et worst case scenario. Man holder såpass avstand at man vil unngå det. Men hvis jeg skulle flydd drona, så ville jeg vel kjørt ned alle sammen. Det krever ekstremt mye trening og forståelse av sporten, sier Skretteberg.

Matias og Jonas i Above media er begge tidligere skihoppere. Men de nådde aldri så langt som til A-verdenscupen.

– Vi var nest best, så du så oss ikke, sier Matias Braathen.

Nå er målet ski-VM i Trondheim. Med drone, da, ikke med ski på beina.

Helgas verdenscup kan du se på NRK. Laghopping starter 16.15 fredag, mens de individuelle konkurransene går lørdag og søndag. 

Facebook er for gamlinger. Twitter er blitt til X, Elon Musks lekegrind for Trump-mobilisering. Insta, Snap og Tiktok er for bilde- og videoentusiastene. Så hva blir igjen for oss andre? Vi som bare vil ha … sosiale medier?

Svaret er, hvis vi skal tolke nyhetsbildet de siste ukene: Bluesky. Høstens store hype. Akkurat nå flokker folk over fra X, og Bluesky får millioner av nye brukere hver gang man trykker refresh. Det virker nesten som om festen har blitt for stor og bråkete i de andre sosiale mediene. Og en del folk har sneket seg ut til kjøkkenet for å feste i fred. Det kan man jo sympatisere med eller ikke, men hva er egentlig Bluesky? Hva kan det brukes til? Og hvordan skiller det seg fra X og andre sosiale medier?

Her er en liten gjennomgang av de mest åpenbare spørsmålene om Bluesky.

1: Hvem er på Bluesky?

Stadig flere. Foreløpig er det meldt om store forflytninger fra fotball-Twitter og Taylor Swift-Twitter. LHBTQ+-twitter har forlengst meldt overgang. Og de siste ukene har det norske skravleklasse-Twitter tatt rennafart over til Bluesky. I skrivende stund er det rett oppunder 23 millioner brukere. Men akkurat hvem de er? Å definere grupper av X-brukere er ikke akkurat lett. 

Heldigvis finnes det verktøy for sånt! Et av Blueskys beste verktøy er «starter packs», som på norsk kanskje kunne blitt kalt «Folk å følge». Hvis du besøker for eksempel https://blueskydirectory.com/starter-packs kan du søke opp «Vålerenga», «journalister», «psykologer» eller for den saks skyld «politikere» for å finne folk med dine interesser. Hvis du ikke finner på noe lurt, bare søk «norske», og så kommer det opp mye rart og moro.

2: Hva skiller Bluesky fra Twitter/X?

Bluesky er et sosialt medie bygget på en åpen protokoll, som gjerne kalles ATProto. Eller ATP. Det betyr at Bluesky ikke er «eid» av en sentral sjef, i motsetning til X og Facebook. Du trenger ikke tillatelse fra Bluesky for å lage tredjeparts programvare.

Resultatet er at Bluesky kan tilpasses. Alle kan lage tillegg, moderering, tjenester og nye greier til Bluesky på en helt annen måte enn på andre sosiale medier.

3: Alle sosiale nettsteder modererer innholdet. Hva er spesielt med Bluesky her?

Bluesky driver mer med merking enn moderering. Det betyr at du sjøl kan skru av og på hva slags moderering du vil ha. Hvis du vil ha porno, hatefullt språk og narkotikasalg, så kan du få det. Men du kan også skru det av, eller i det minste bli advart om det. For det er merka.

I tillegg har Bluesky ett nivå til av moderering: Nemlig «Community labelling», eller «felleskapsmerking», som vi kan kalle det. Det betyr at hvem som helst kan merke innhold etter egen smak. Og så kan du vurdere hvilken merking du vil følge.

4: Hva da, merking? Hva slags merking finnes?

Det er mange som tilbyr merking av hatefullt innhold. Men også ting som merking av KI-genererte bilder, merking av folks interesser, svar-frekvens og liknende er mulig. Så er det sjølsagt massevis av ganske trollete eller gøyale merkingsprosjekter. Du kan få opp advarsel om meldinger som inneholder GIF-er, som er skjermdumper fra X, eller hvis du har fobier du vil advares mot. Et merkingsprosjekt som har fått mye oppmerksomhet i det siste er der hvor du kan få opplyst hvilken privatskole Bluesky-brukerne eventuelt har gått på. Artig nok kalles den «Daddy’s cash».

Hvis du abonnerer på «Daddy’s cash», får du opp en liten boks som viser navnet på en privatskole under alle meldinger fra en som har gått på privatskole. Klikker du på boksen får du se hvor mye det koster å gå der. Det fungerer riktignok bare i Storbritannia. Men likevel.

I USA har noen smartinger laget et prosjekt som merker politikere og deres bindinger. Med data fra tjenesten «Open Secrets» får du dermed enda mer kontekst til politikeres meldinger, enten det er om selskaper de har fått økonomisk støtte fra, eller om andre bindinger.

5: Er Bluesky et angrep på ytringsfriheten?

Flere mener at merking og moderering på Bluesky er problematisk. Men X, Facebook og Youtube har alle hatt varianter av samme problem: Det er vanskelig å beskytte seg mot hat der. Det er vanskelig å slippe troll og svindlere der. Det er rett og slett blitt så mye dritt på mange sosiale nettverk at folk har trengt et drittfritt alternativ. Bluesky er et forsøk på det: Et sosialt medie som er bygget for at du skal kunne røkte feeden din. At du skal kunne slippe å høre fra folk du ikke vil høre fra.

Det mange Bluesky-entusiaster håper på er at troll og fæle folk ikke skal trenge å bli kasta ut av Bluesky. De vil bare bli forsiktig moderert og skjult av såpass mange at de ikke vil nå ut med støyen sin.

Det er åpenbart at det vil vekke anstøt. Men erfaringene fra de andre sosiale mediene tilsier i det minste at noe måtte gjøres. 

6: Hvis jeg vil slippe dritt på Bluesky, hvordan går jeg fram?

Da følger du blokkelister og modereringstjenester til folk du stoler på. Og så blokkerer du aktivt aktivt sjøl, uten nødvendigvis å være så streng. Det er lov å blokkere folk bare fordi du ikke liker dem. Eller fordi profilbildet var i en ekkel nyanse av oransje. Bluesky-brukere røkter feeden sin akkurat som de sjøl vil. 

Det betyr også at du ikke trenger å bekymre deg hvis du har blitt blokka. Kanskje du bare skreiv en dårlig vits, og det var alt som skulle til?

At du kan følge blokkelister er ganske unikt for Bluesky. Da overlater du ansvaret for hvem du vil slippe, til noen andre. Du kan velge mellom å «mute» kontoer, som betyr at de ikke dukker opp i feeden din, og er skjult hvis de har svart på en melding du leser. Hvis du blokkerer noen vil du ikke se noen spor av dem, og de vil ikke se spor av deg.

7: Hvordan er feeden på Bluesky?

I utgangspunktet får du opp det de du følger skriver i en lang liste. Så kan du velge «discover», eller «popular with friends», som er ganske vanlige algoritme-styrte feeds. Omtrent som på Facebook eller X. Men du kan også legge til eller lage egne feeds. Der er det bare fantasien som setter grenser. Selv bruker jeg en feed som heter «quiet posters», som gir meg innleggene fra de jeg følger som poster lite, og dermed fort kan forsvinne i feeden. Jeg følger også «bokmåltoppen», som gir meg de mest populære meldingene på dette vakre språket.

Særinger kan velge å følge «fire hose», som er alle meldingene i hele Bluesky (vanskelig å henge med, men interessant at det finnes), mens folk med stort ego kan følge «my bangers», for å være oppdatert på hvilke av deres egne meldinger som er mest populære. Tilpasningsmulighetene er enorme.

8: Blir Bluesky stort?

Tja. Det veit man aldri. Men hvorfor ikke? Bluesky er et sosialt medie som står på egne bein, med helt egen teknologi og helt egne sosiale regler. Kanskje er det best for alle om Bluesky forblir en trivelig fest for noen titalls millioner? Jeg tør i hvert fall ikke sette pengene mine på at det skal konkurrere med Facebook og Insta på antall brukere.

9: Bør jeg være på Bluesky?

Tja, si det. FOMO – frykten for å ikke få med deg ett eller annet – bør du legge av deg snarest. Om ikke annet for å få et lykkelig liv med best mulig psykisk helse. Vær på Bluesky hvis du synes det er gøy å lese og skrive i blant. Hvis du likte X, men ikke orker endeløse krangler om hvorvidt din egen eller andres eksistens er gyldig. Hvis du ikke orker kulturkrig når du vil diskutere fluefiske. 

Men hvis du synes dette høres irriterende, slitsomt eller intetsigende ut: Da synes jeg du skal droppe det. Det er en fri verden! Lev i den som du vil!

(Bluesky finner du forresten på Bsky.app)

For noen måneder siden hadde få hørt om X-utfordreren. Nå bruker over 300.000 nordmenn Bluesky.

Sju prosent av alle voksne nordmenn bruker det sosiale mediet Bluesky hver uke. Samtidig sier halvparten av X-brukerne at de vil bruke X mindre framover. Nærmer det seg et tronskifte?

Det må i hvert fall være lov å spørre seg om. NRK har nemlig fått tilgang til en splitter ny undersøkelse fra Kantar Media, som viser at høstens hype på sosiale medier er helt reell. Bluesky har gått fra 0 til 310.000 brukere på kort tid.

Men høres det ut som for høye tall?

Vanligvis, når tjenester brukes av det som så foraktfullt kalles «skravleklassen», så overdriver folk hvor mye reellt bruk det er. 300.000, liksom? Det er omtrent like mange som hører på P2! Kan Bluesky virkelig være så stort?

– Det har vært en stor flukt fra X. Og jeg må flagge åpent at jeg er blant dem som har flyktet, sier medieforsker Tellef S. Raabe ved SNF på Norges Handelshøyskole.

Raabe pleide å være veldig glad i det som før het Twitter, og brukte det aktivt. Nå beskriver han situasjonen på X som «en kombinasjon av Elon Musk-innhold, Musk-bros og kryptosvindel».

Sterk og rask vekst

Bluesky har fått mye oppmerksomhet etter presidentvalget i USA. Mange har søkt seg vekk fra X, en tjeneste som verdens rikeste mann, Elon Musk, har kjøpt. Inntrykket er at X har blitt radikalisert og blitt til en propagandakanal for Musk og vennene hans. Og da særlig Donald Trump.

Google Trends, et verktøy for å vise utvikling i oppmerksomhet for søkeord viser tydelig at det var enorm interesse for Bluesky i ukene etter det amerikanske presidentvalget.

Likevel får gjerne nye sosiale medier mer omtale enn faktisk bruk i starten. Så at Bluesky har nådd sju prosent av Norges befolkning på kort tid, det overrasker medieforsker Tellef S. Raabe.

– Det er en veldig sterk og rask vekst, sier han.

Bluesky er såpass nytt at meningsmålingsbyrået Kantar Media aldri har målt det før. Dermed får vi ikke vite hvor fort utviklingen har gått. Men tjenesten har bare eksistert siden februar 2023, og da var det kun for inviterte. Mange av brukerne har nok dukket opp bare de siste få månedene.

I skrivende stund er det over 25 millioner brukere på plattformen. Og Raabe mener det er gode grunner til at X-brukere nå går til Bluesky.

– Washington Post har publisert en stor rapport som ser på engasjementet rundt Elon Musks egne tweets. I de siste 26 dagene før valget fikk han 33 milliarder visninger, forteller han.

Artikkelen viser at Elon Musk i valgkampen hadde større rekkevidde på X enn hele kongressen til sammen.

– Det er utrolig oppsiktsvekkende, og viser at Elon Musk bevisst har forsterket sin egen stemme algoritmisk. Musk bruker plattformen som sin egen kommunikasjonskanal, sier medieforskeren.

Nå mener Raabe at Bluesky kan utgjøre en motvekt, der idealene fra det gamle Twitter i større grad er gjeldende.

Bluesky, X og Threads

Knut-Arne Futsæter er forskningsdirektør i Kantar Media og hovedansvarlig for denne undersøkelsen. Tallene er innhentet gjennom selskapets webpanel GallupPanelet. 1253 personer har svart på spørsmålene.

Blant funnene i undersøkelsen er følgende:

• 7 prosent av nordmenn over 18 år bruker Bluesky ukentlig. Det tilsvarer 310.000 mennesker. 4 prosent bruker Bluesky daglig.
• 5 prosent bruker Threads ukentlig, 2 prosent bruker det daglig. For X er tallene 16 prosent ukentlig, 10 prosent daglig.
• 57 % av de som bruker X ukentlig oppgir at de nå bruker X mindre enn tidligere.
• 48 % av de som bruker X ukentlig oppgir at de vil bruke X mindre om seks måneder.
• Bruken av X er nokså jevnt fordelt blant forskjellige alders- og inntektsgrupper, men det er en stor overvekt av menn som bruker plattformen.
• Kantar Media antar at Bluesky nå er blant de ti største sosiale mediene i Norge.

– Det er jo interessant at et nytt sosialt medium har fått så sterk vekst på så kort tid. Det var først i august at jeg fikk forståelse av at Bluesky kunne bli en utfodrer til X, sier Futsæter.

Kantar Media-sjefen sier han tror Bluesky vil fortsette å vokse framover.

– Jeg har tro på Bluesky personlig, så jeg ble positivt overrasket over at det er så nært X i bruk. X har gått ned i år, men ikke så mye ennå. Det er mange som sier de bruker det mindre og skal bruke det mindre, sier Futsæter.

– Snakker folk sant om sånt?

– Det er færre som kommer til å bruke X, det er jeg rimelig sikker på faktisk. Men det er ikke sånn at enten bruker du det eller ikke. Folk bruker det ikke like mye som før. men de har ikke slettet kontoen.

Futsæter mener det nå allerede er reell konkurranse mellom X og Bluesky.

– 300.000 er ikke noe lite tall. Om Bluesky ikke tar igjen X neste år, så gjør det det i hvert fall året etter, sier han.

– Det er en frisk spådom?

– Ja, i hvert fall til meg å være, sier Futsæter.

Har sjekket dataene grundig

Samtidig er det ikke til å unngå at man blir litt i tvil. 300.000 folk, det er mange, altså. Den største kontoen på Bluesky tilhører amerikansk venstresides stjerneskudd, Alexandria Ocasio-Cortez. Hun har 1,2 millioner følgere. At hun er størst sier kanskje noe om at plattformen ikke er helt mainstream.

Det finnes ikke noen offisiell liste over de største norske kontoene. I hvert fall ikke som jeg har funnet. Men en rask sjekk tyder på at blant de største norske kontorene finner du blant annet MDG-politiker (og beryktet nettkranglefant) Eivind Trædal, med 7500 følgere. Anine Hartmann, byplanlegger og transperson, har 7400, mens NRK-profil og Dax18-general Espen Aas har rett oppunder 6000 følgere.

Tallene virket så oppsiktsvekkende at det kjentes nødvendig å ta en liten ekstra runde med Knut-Arne Futsæter.

– Er dette litt rart? Kan virkelig tallene stemme?

– Vi føler oss trygge på metoden, og har sjekket dataene grundig, sier han.

Kantar Media-direktøren forteller at tallene ligger omtrent på samme nivå som Threads og BeReal, men lavere enn for eksempel Discord.

– Jeg hadde også forventet at det var på et slikt nivå, bekrefter han.

Brukere er ikke det samme som bruk

Kantar Media har også målt bruken av det sosiale mediet Threads, som er søskentjenesten til Instagram. Threads vokste ekstremt raskt, og nådde 100 millioner brukere fortere enn noen annen tjeneste på internett. I dag har Threads over 200 millioner brukere, det er nesten ti ganger så mange som Bluesky.

Likevel er det færre som bruker Threads enn Bluesky i Norge, viser undersøkelsen. Med 310.000 norske brukere, blant 25 millioner totalt, er over en prosent av Bluesky-brukerne norske.

– Kan Bluesky oppnå den statusen som Twitter en gang hadde, Raabe?

– Det gjenstår å se om man klarer å få befestet brukervaner. Terskelen for å lage en profil er en ting, men å få folk til å bruke det ofte er en annen sak.