NorgesGruppen og Coop fikk ikke medhold i sine klager til Statistisk sentralbyrå. Saken går nå til Finansdepartementet.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har storstilte planer om å samle inn betalingsopplysninger gjort med norske bankkort og kvitteringer fra de største dagligvarekjedene.
SSB kan gjennom statistikkloven pålegge organisasjoner å «gi opplysninger som er nødvendige for utvikling, utarbeiding eller formidling av offisiell statistikk», men SSBs planer er kontroversielle og har blitt møtt med klager fra selskapene som skal utlevere informasjonen.
NRK kan nå fortelle at betalingsleverandøren Nets og dagligvarekjedene NorgesGruppen og Coop ikke har fått medhold i sine klager av SSB. Saken er nå oversendt til Finansdepartementet som vil fatte en endelig beslutning i saken.
– Det er litt overraskende at de ikke tar hensyn til alle momentene i klagen vår. Da sikter jeg først og fremst at de ikke har fått svar fra Datatilsynet. Vi mener at departementet må avvente svar fra Datatilsynet, sier Truls Fjeldstad i NorgesGruppen.
Fjeldstad sikter til at Datatilsynet før sommeren opprettet en kontrollsak mot SSB.
– Hvordan har prosessen vært håndtert til nå?
– Jeg mener at prosessen kunne vært mer dialogpreget. Det prøvde vi innledningsvis, men vi opplever at SSB har bestemt seg for at dette er den beste løsningen. De har ikke vært åpne for å finne middelveier som kunne løst samfunnsoppdraget like godt.
SSBs direktør for person- og sosialstatistikk, Ann-Kristin Brændvang, forteller at de har tatt klagene på alvor og gjort en grundig vurdering.
– Vi har hatt god dialog med kjedene i forkant av vedtaket om opplysningsplikt. Vi ber om disse dataene som en prøveordning i to år, hvor vi skal jobbe med løsninger for å produsere denne statistikken på en enda bedre måte. Produksjon av statistikk er i seg selv lite personinngripende, sier Brændvang.
Flere politiske partier har tidligere reagert kraftig på SSBs planer og ment at statistikkbyrået ikke bør samle inn denne informasjonen.
Kritisk til Google-løsning
Nets behandler betalingstransaksjoner på vegne av norske banker. Derfor mener de statistikkbyrået burde pålagt bankene å utlevere opplysningene, ikke dem selv. Selskapet har derfor argumentert med at selve vedtaket er ugyldig.
– Nets mener også at SSB sitt vedtak utgjør et uforholdsmessig inngrep i nordmenn sitt personvern, sier norgessjef Jørgen Stråtveit til NRK.
«Byrden for individuelle opplysningspliktige til SSB og de negative konsekvensene av noe mindre presis statistikk er åpenbart mindre enn å i praksis fjerne millioner av menneskers rett til privatliv når det kommer til deres handlevaner og hvilke helsetjenester den enkelte mottar i en offentlig database, som aldri skal slettes, men langtidslagres i Google Cloud», skriver Nets i sin klage.
Til NRK forteller Stråtveit at de mener lagringen hos Google er uheldig.
SSB har tidligere opplyst til NRK at det er snakk om å hente inn 2,4 millioner kvitteringer daglig og 1,6 milliarder transaksjoner årlig. Det vil gjøre det mulig å koble i overkant av 70 prosent av kvitteringene til personen som har gjort kjøpene. Informasjonen skal brukes til å forbedre SSBs statistikk.
– Hvor heldig er det at informasjonen skal lagres hos Google?
– SSB bruker data til å lage statistikk der alle personopplysninger er fjernet og det er umulig å finne ut noe om enkeltmennesker, både når det handler om helse, handlevaner, inntekt, skatt og alt annet. I dette arbeidet tar vi sikkerhet og personvern på aller høyeste alvor. Det gjelder både hvordan vi jobber med dataene og hvordan vi lagrer dem. SSB har behandlet statistikkdata om nordmenn trygt og sikkert i 150 år, og det vil vi også gjøre framover, sier Brændvang.
Finansdepartementet svarte ikke på NRKs spørsmål om de vil avvente Datatilsynets behandling.
– Finansdepartementet vil behandle klagen grundig, og kan foreløpig ikke si noe om behandlingstiden, skriver seniorrådgiver Rist Helen i departementets kommunikasjonsavdeling.
> Mer om SSBs planer om økt datafangst
> Flere partier kritisk til SSBs planer: – SSB trenger en realitetsorientering