TV-serien Diktaturet går i disse dager på NRK1 og NRK Nett-TV, og er en realityserie hvor åtte unge mennesker får føle på kroppen hvordan det er å leve i et diktatur.
– Diktaturet er et sosialt eksperiment hvor formålet er å få norsk ungdom til å sette pris på stemmeretten sin og bruke den, sier programsjef i NRK P3, Håkon Moslet.
– Målgruppen er unge mennesker som har et ubevisst forhold til demokratiet vårt. Med denne serien vil vi vise dem alternativet, fortsetter Moslet.
Fra venstre, manusforfatter Vilde Kristina Klohs, prosjektleder Åslaug Sem-Jacobsen og programleder Leo Ajkic. (Foto: NRK)
Hemmelig location
Opptakene ble gjort på en nedlagt skole i Bærum. Hit ble deltagerne ført med øreklokker og bind for øynene. Vinduene var spikret igjen, de visste ikke hvor de var, de så ikke dagslys og de ble fratatt personlige eiendeler. Den lange linjen var at de skulle strippes for identitet.
«Diktatoren» er redaksjonen, med redaktør og prosjektleder i spissen. Alle, fotografer, reportere og andre som ferdes rundt i Diktaturet, skulle gi inntrykk av å være Diktatorens folk og måtte bære hans uniform, svarte drakter og caps. Ordren var at de ikke skulle snakke med innbyggerne og helst ikke se på dem. De skulle se strenge ut og ikke smile eller le. Innbyggerne syntes at dette var skremmende.
Fra venstre, lydkvinne Maren Marie Braastad, produksjonsassistent Ørjan Liland og fotograf Alex Reitan. (Foto: NRK)
Den gamle gymsalen på skolen ble innredet som kantine og oppholdsrom for dem som arbeidet med produksjonen. Her var det rigget med TV-skjermer slik at teamet kunne følge med på alt som skjedde inne i Diktaturet. Dagen var delt i to skift, og i tillegg var noen på vakt om natten.
Det ble veldig sosialt og mye moro. Alle ble hekta. Folk ville ikke dra, men hang rundt, selv når vakta var over. De fikk sine favoritter blant deltagerne og ville se hvordan det gikk.
– Det var en veldig rar jobb, sier prosjektleder for Diktaturet, Åslaug Sem-Jacobsen.
– Vi laget et diktaturprogram, men alle heiet på at deltagerne skulle greie å styrte Diktaturet og klare å lage det om til demokrati.
Hemmelig
Avgjørelsen om å lage serien ble tatt like før jul i fjor. Diktaturet skulle på lufta før valget. Mye skulle på plass. Tiden var knapp.
– Med en så tøff framdriftssplan var det viktig at vi fikk ro rundt prosessen, sier prosjektleder, Åslaug Sem-Jacobsen.
– Sett utenfra er Diktaturet kontroversielt fordi det lages av NRK. Vi ønsket ikke støy rundt prosjektet i produksjonsfasen, så det var viktig at ikke pressen fikk nyss om hva vi holdt på med. Og det klarte vi. Med unntak av de involverte tror jeg faktisk det heller ikke var mange her i huset som visste noe.
Nybrottsarbeid
NRK har liten erfaring med å produsere reality. Til en del funksjoner, som planlegging, regi og casting, ble det hentet inn sjangerkompetanse utenfra, men ellers var det NRKs egne folk som sto for produksjonen. Moslet og Sem-Jacobsen roser og fremhever den gode holdningen prosjektet ble møtt med internt i Huset.
– Vi er jo bare P3 og vi har ikke så mye ressurser, så hvis ikke de andre avdelingene i huset hadde vært så velvillige og så rause, vet jeg ikke hvordan dette skulle gått, sier Sem-Jacobsen.
– Jeg tror de fleste syntes konseptet var spennende, litt drøyt kanskje, men med mening. De har valgt å se på dette som kunnskapsheving og har ytt maksimalt for å få dette til. Når man får hele NRK med seg på denne måten, er det utrolig gøy!
Overvåking
Diktaturet er en overvåkingsstat og alt som skjer i de offentlige rommene blir overvåket ved hjelp av fjernstyrte kameraer som registrerer alt som foregår.
For å gripe inn i handlingen, hadde «Diktatoren» en OB-buss og flere Let-team til disposisjon. I tillegg hadde deltagerne hvert sitt lille dagbokkamera. Tilsammen ble det 30 kameraer.
– Jeg tror det er få andre realitykonsepter hvor overvåkingen er så relevant, sier Håkon Moslet.
– Noe av poenget er å vise hvor ille det kan være i et diktatur, fortsetter han, men innrømmer at det er en balansegang.
– Hvor langt kan man trekke et slikt eksperiment? Hvor går grensen mellom å oppleve diktaturet på kroppen og samtidig ivareta de medvirkende i programserien?
Moslet mener de har klart denne balansegangen og er veldig fornøyd med resultatet.
-Dette er laget i NRKs ånd. Jeg tror flere av deltagerne har lært mye og vokst på dette. Målet vårt er at de unge som ser på serien vil lære det samme som dem og bruke stemmeretten sin.
Fikk du ikke med deg første episode?
Her kan du se både episode 1 og episode 2.
(Denne artikkelen ble første gang publisert på NRKs intranett Torget, 26.08.2015)