Ukulturen som ble avdekket i 2018 har vært tilstede siden starten. Til tross for mange unnskyldninger.
2018 var tilsynelatende året alle skandalene hentet inn Facebook. Et av verdens rikeste og mektige selskap har måttet svare for en lang rekke anklager og avsløringer. De skal ha blåst opp tallene for hvor mange som har sett videoer på tjenesten, noe som førte til store omveltninger i mediebransjen.
Viktigere: Facebook skal ha spilt en sentral rolle i spredningen av hat mot rohingyaene i Myanmar i fjor uten å ha tilstrekkelige verktøy eller moderatorer.
De har også vært sentrale i spredning av en rekke tilfeller av misinformasjon i Fillipinene.
Selv Facebook-eide Whatsapp har havnet i tilsvarende problemer i blant annet India og Brasil.
Burde vi visst bedre?
Portrettet fra 2010
Filmen The Social Network fra 2010 gav oss kanskje en av de tidligste inngangene for å virkelig forstå Facebook og Mark Zuckerberg, selskapets grunnlegger.
Selv om han portretteres som kynisk av skuespiller Jesse Eisenberg, er det ikke til å komme fra at den virkelige Zuckerberg har hatt visittkort med tittelen «I’m CEO…bitch!», og omtalte Facebook-brukere som «dumb fucks» fordi de delte sine personlige data på tjenesten.
Et gjentagende mønster tegner seg i filmen, hvor Zuckerberg stadig må møte i disiplinærutvalg og forliksmøter.
En av filmens scener viser Zuckerberg, flankert av advokat, i et middels stort møterom. De befinner seg i et forliksmøte, etter at Zuckerberg har gått bak ryggen på Winklevoss-brødrene, som opprinnelig gav han oppdraget om å lage en Facebook-lignende tjeneste.
Den gang gikk Zuckerberg fri – bortsett fra å betale en forlikssum.
Reprise, i stor skala
Det var som å se en oppskalert reprise av alle filmens forliksscener da Mark Zuckerberg i april møtte i USAs kongress for å forklare seg. Med flere milliarder brukere har konsekvensene av Zuckerbergs avgjørelser blitt langt større enn da Facebook var en tjeneste for studenter ved ulike universitet i USA.
Zuckerberg har bygget et verktøy som potensielt har åpnet for valgpåvirkning i stor skala, gjennom en blanding av store datamengder, vidstrakte nettverk og teknikker fra psykologien. Dette har selskap som Cambridge Analytica utnyttet, og lovet politisk påvirkning gjennom både stordata og mer lyssky metoder som utpressing.
Zuckerberg møtte dog ikke opp da kulturkomiteen i det britiske parlamentet i år holdt en høring om digital desinformasjon og falske nyheter, hvor han var spesielt invitert:
9 countries.
24 official representatives.
447 million people represented.One question: where is Mark Zuckerberg? pic.twitter.com/BK3KrKvQf3
— Digital, Culture, Media and Sport Committee (@CommonsCMS) November 27, 2018
Russland og USA – forløperen til Fillippinene og Myanmar
Facebooks forretningsmodell belønner innhold som skaper mye engasjement. Dermed har splittende og usant innhold sørget for svært høye inntekter til alt fra tenåringer i Makedonia og flere vanlige amerikanere som har sluttet i jobben for å lage og spre misinformasjon på heltid.
Dette er en av grunnene til at Russland-saken har vist seg å være enorm i digital målestokk. Ved å ta i bruk Facebook på kløktig vis lyktes også det som beskrives som en russisk tollfabrikk, Internet Research Agency, å nå langt med sine splittende innlegg og reklamer rettet mot å påvirke velgere i USA.
Gjennom falske brukerkontoer lyktes de med å spre propaganda i stor skala. Propagandaen hadde som formål å drive opp spenningen gjennom fokus på betente samfunnsspørsmål som rasisme og innvandring.
President Donald Trumps kampanje fikk rådgivning og hjelp fra Cambridge Analytica, og Facebook selv, til å bruke plattformen best mulig. Slik rådgivning for å bruke tjenesten optimalt er noe Facebook tilbyr sine storkunder.
– Vi har tre store stemmeundertrykkelses-operasjoner på vei. De er rettet mot målgrupper Hillary Clinton må vinne, sa Trumps digitalsjef Brad Parscale i et intervju med Bloomberg i 2016.
Selv kalte Zuckerberg det umiddelbart «galskap» at Facebook hadde påvirket det amerikanske presidentvalget, da anklagene begynte å melde seg. Det angret han i ettertid.
Forskeren Jonathan Albright klarte å samle inn håndfaste bevis på omfanget av propagandaen med kobling til Russland, før Facebook slettet alle data og la lokk på saken.
Albright konkluderte med at propagandaen sannsynligvis hadde fått hundrevis av millioner delinger. Ikke ti millioner, som Facebook selv hevdet.
Dette kommer i tillegg til en rekke saker hvor blant annet hackere og selskap som Cambridge Analytica urettmessig har fått tilgang til millioner av brukere sine personlige data.
Født i en ukultur
Et av Facebooks første motto var «Move fast and break things». Det har etterhvert blitt en kjent trope i teknologibransjen. Ideen er at en må holde utviklingstakten utenfor det alt av remmer og tøy kan holde for å overleve i et stadig mer konkurransedrevet marked.
Forfatter Franklin Foer skriver at Zuckerberg kommer fra et miljø med datautviklere hvor opprør og uforsvarlig atferd ble feiret.
Han beskriver Zuckerbergs ungdomshelter som de originale hackerne. I forskningslaboratoriene ved Massachusetts Institute of Technology på 60 og 70-tallet brøt de enhver regel som kom i veien for å bygge de tidligere datamaskinene
– De var ikke datatyver eller cyberterrorister, bare respektløse overfor autoriteter, skriver Foer.
Facebook har sammen med en håndfull andre amerikanske teknologiselskap som Uber og gjort denne uforsvarlige måten å drive forretning på både gjengs og bejublet. De har blitt belønnet med ufattelig rikdom.
Samtidig har de nytt godt av en tekno-populistisk vind som har blåst over hele verden og feiret teknologisk innovasjon. Teknologi-populistene heier fram all teknologiutvikling, uten kritisk refleksjon eller spørsmål.
Sorry, sorry, sorry
Selv om Facebook har ødelagt ting og ulike aktører gang på gang har fått urettmessig tilgang til brukernes data, har selskapet vært kjapt på banen med unnskyldninger. Igjen og igjen. Og igjen.
Hver eneste unnskyldning i år har blitt avløst av en ny og mer alvorlig avsløring. Dermed har Facebooks unnskyldninger mistet kredibiliteten.
Forsker Zeynep Tufekci skriver at Facebook har vært på en 14 år lang «apology tour». I 2018 var altså Facebook blitt så mektig, og konsekvensene så alvorlige, at unnskyldningene måtte framsettes i USAs kongress.
Når det er så tett mellom eksemplene, aner vi et mønster. Facebook rekker knapt å komme med sine unnskyldninger før en ny skandaløs praksis blir avslørt. Dette avdekker stadig nye biter av en ukultur som virker å gjennomsyre Facebook, Silicon Valley og ha en rekke forgreininger ut i verden.
Det harmonerer også med Facebooks PR-strategi, som New York Times beskrev i november.
Selskapets ledelse, som også hyret inn PR-byrå for å angripe Facebooks kritikere, skal har benyttet seg av tre taktikker for å stilne kritikk:
- Forsinke
- Benekte
- Avlede
Facebook svarer på dette nederst i saken.
Hva med konsekvensene?
Teknologi-kommentator Kara Swisher mener Facebooks toppsjefer Mark Zuckerberg og Sheryl Sandberg bør trekke seg etter alt som har kommet fram.
Professor Scott Galloway mener selskapet må deles opp av konkurransetilsynet. Om dette vil få noen konsekvens for Facebook i 2019 vil kun bli spekulasjoner, men selskapets aksjer har tapt seg markant på børsen i år.
En ting som er ganske sikkert for 2019, er at Mark Zuckerberg vil gjenta sitt årlige nyttårsforsett – som å lære seg å snakke kinesisk eller starte bokklubb. Zuckerbergs nyttårsforsett i 2018 var å «fikse Facebook». Det har han åpenbart ikke klart.
For å slippe å benekte eller utsette dette, tror vi – i likhet med Guardians teknologi-kommentator Alex Hern – at Zuckerbergs nyttårsforsett i 2019 kommer til å dreie seg om en av Facebooks andre selskap – som Instagram.
Da passer det kanskje dårlig at en helt fersk rapport laget på bestilling av det amerikanske senatet beskriver Instagram som «kanskje den mest effektive plattformen for Internet Research Agency».
Dette sier Facebook
Vi har forelagt Facebook påstanden fra New York Times.
Vi spurte om selskapet har en bevisst strategi for å forsinke, benekte og avlede informasjon om overtramp og feil selskapet har begått i stedet for å gjøre noe med problemene, og om dette i så fall er et uttrykk for en ukultur i Facebook-systemet.
På dette svarer kommunikasjonssjef for Facebook i Norden, Peter Münster, følgende:
Våre mål er ikke slik du beskriver dem. Jeg mener at vi i løpet av 2018 har adressert de utfordringene vi har møtt på flere måter, foran representanter for den amerikanske regjeringen, EU-parlamentet, og ved å kontinuerlig være tilgjengelig for myndigheter, pressen, og ved å kommunisere grepene vi tar.
I år handlet vi raskt ved flere anledninger. Vi gjennomførte tilsyn av applikasjoner på Facebook for å være sikre på at de overholdt retningslinjene våre, vi la til verktøy for åpenhet om annonser denne sommeren ved å gi folk muligheten til å se hvilke annonser en side aktivt kjører og vi tok hurtig preventive grep da vi fikk vite om en bug på Facebook som potensielt kunne påvirke noen av brukerne våre. Dette er bare noen eksempler på arbeidet vi har gjort, og vi er bestemte på å fortsette slik fremover.