Se opp for rare tips, nyheter og smittede kjendiser i tiden som kommer.
Falske oppdateringer florerer
Falske oppdateringer dukker ofte opp under store hendelser hvor folk har behov for informasjon – som naturkatastrofer og politiske valg.
På Tiktok har falskt innhold om viruset blitt en sikker vinner for å få flere følgere og høyere status.
På samme tid som det ble varslet om smitte i Canada, dukket en video opp, som feilaktig påstod at en Canadisk skoleelev hadde fått viruset. Den fikk fire millioner visninger på Tiktok. I Storbritannia fikk en lignende falsk video to millioner visninger.
Natt til tirsdag publiserte en Twitter-konto med brukernavnet @BBCNewsTonight og BBCs logo som profilbilde en melding. BBC stod ikke bak kontoen, og den falske meldingen fortalte at skuespiller Daniel Radcliffe hadde testet positivt for viruset. Dette blir avkreftet av Radcliffes publisist overfor Buzzfeed news.
Twitter-kontoen er nå stengt, men meldingen ble vist over 300.000 ganger på Twitter, skriver Buzzfeed news.
Før den ble slettet ble meldingen videreformidlet av New York Times journalist Maggie Haberman og en ansatt i nettstedet Politico. De har til sammen nesten 1,5 millioner følgere på Twitter, og har i ettertid beklaget å ha deltatt i spredningen.
Buzzfeed news har snakket med ikke navngitte kilder som sier de står bak kontoen. De hevder at de jevnlig sprer slike rykter for å manipulere andre mennesker gjennom nettet.
– Vil lærer samfunnet å forstå internett bedre, sa en av kildene som valgte Radcliffe fordi han er ganske kjent, men ikke så kjent at spøken raskt ville blitt avslørt.
Siden viruset ble kjent har flere kontoer dukket opp, med varianter av navnet «corona news». Det er ikke tydelig hvem som står bak, og i minst et tilfelle har en konto plutselig byttet brukernavn og bilde og begynt å sende ut meldinger om viruset. Twitter har stengt flere av disse kontoene.
Stor utfordring for teknologiselskap og sosiale medier
I kjølvannet av enhver større nyhetshendelse dukker det raskt opp rykter, spekulasjoner og feil informasjon.
Utfordringen har blitt større med de sosiale medienes inntog, og de siste årene har store teknologiselskap blitt kritisert for å ikke gjøre nok for å bekjempe falsk informasjon i tilknytning til store hendelser.
Argumenter om ytringsfrihet og at selskapene kun er en nøytral teknologileverandør uten redaktøransvar har gått igjen de siste årene.
Men et skifte kan observeres i kjølvannet av at koronaviruset har nådd Europa og USA.
Nå tar teknologiselskapene grep for å stanse spredningen av feilinformasjon.
Uvanlig sterke grep
Google har gått aggressivt til verks på sine plattformer. Dette er et tydelig avvik fra programvaren og automatikken som Google har benyttet for å sortere og rangere informasjon de siste 22 årene, skriver Bloomberg.
Googlesøk relatert til viruset viser et «SOS-varsel», en boks med hjelp og informasjon samt kart og resultater fra store medier, nasjonale og globale helsemyndigheter. På Facebook vises en lenke til informasjon fra WHO i toppen av søkeresultater om koronaviruset.
Flere apper relatert til viruset er utestengt fra Googles app-butikk. På Youtube fjernes videoer som påstår å ha funnet måter å fjerne viruset på.
I slutten av februar omtalte BBC hvordan reklame dukket opp på minst en Youtube-videoer med konspirasjonsteorier.
Dette viser at eierselskapet Google har tjent penger på feilinformasjon, skriver teknologijournalist Rory Cellan-Jones i BBC.
Lukkede grupper er effektive kanaler for spredning
– Vi vet at Whatsapp og en del lukkede Facebook-grupper er en effektiv kanal for å spre informasjon til store grupper. Det er vanskeligere å ha oversikt og følge med der, sier Bente Kalsnes, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania til NRKbeta.
– I Storbritannia har myndighetene opprettet en egen «counter disinformation unit» som skal tilbakevise falske påstander særlig relatert til koronaviruset.
Kalsnes synes Storbritannias tilnærming til å motvirke konspirasjonsteorier er interessant.
– Dette handler om hvordan befolkningen ser på myndighetenes håndtering av situasjonen. Hvis en stor andel av befolkningen er skeptisk, misfornøyd eller har liten tro på tiltakene som blir gjort, kan det føre til mistro mot informasjonen som kommer fra myndighetene, sier Kalsnes.
– Føler en derimot at helsemyndighetene gjør en bra jobb, vil befolkningen tro mer på informasjon fra myndighetene, sier Kalsnes.
– Vi så et eksempel på dette i Kina da det kom signaler om at myndighetene hadde holdt tilbake informasjon. Da kom en sterk skepsis til uttrykk på sosiale medier.
Svindelforsøk
Kalsnes forteller at en del av kontoene på sosiale medier og ulike nettsider gir løfter om en kur. Eksempelvis kan man kjøpe et produkt for å bli frisk.
– I disse tilfellene handler det om at de som står bak vil ha tilgang til personlig informasjon som kontonummer. Dermed er dette en måte å bli svindlet på.
Onsdag omtalte The Hacker News et tilfelle av et falskt spredningskart av koronaviruset. Et falskt kart som må lastes ned lurer nysgjerrige internett-brukere ved å hente ekte data om spredningen av viruset fra troverdige kilder, men utfører også et dataangrep i bakgrunnen som blant annet forsøker å finne brukerens passord.
Presisering: Dette gjelder ikke for kartene som drives av Johns Hopkins University eller ArcGIS, og de kan trygt besøkes.
Her i Norge kunngjorde Finn på tirsdag at de ikke tillater salg av produkter som forbindes med koronaviruset, fordi annonsene både kan være feilprisede og bidra til å spre frykt.
Samarbeider med internasjonale organisasjoner
De store sosiale mediene og teknologiselskapene har alliert seg med store organisasjoner for å spre informasjon om koronaviruset.
Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger har fått flere hundre millioner visninger på sine videoer på Tiktok og Google gir gratis reklameplass til myndigheter og ikke-statlige organisasjoner på Youtube.
– Unicef jobber aktivt med å gi korrekt informasjon om viruset gjennom samarbeid med verdens helseorganisasjon, myndigheter og nettpartnere som Facebook, Instagram, Linkedin og Tiktok, skriver Charlotte Petri Gornitzka i Unicef i en pressemeding.
Samarbeidet med de sosiale mediene innebærer å sørge for at riktig informasjon er tilgjengelig og å ta grep for å informere publikum når feilinformasjon begynner å spre seg, skriver Unicef.